Dere som ble dumpa under graviditeten...

[Anonym bruker]

Hører ikke til her, men har sittet å lest gjennom maange innlegg. Virker som det er endel som har blitt dumpa mens de var gravide selv om barnet var planlagt, eller iallfall ønsket. Lurer da på hvordan forholdet var før og hva slags mann mennene deres er... Er selv blitt grisedumpa av en jeg aldri hadde trodd skulle svikte meg. Er nå i ett nytt forhold, og vi prater om barn, men dette med eksen holder meg tilbake. Har liksom fått bevist at man ikke kan stole på noen!

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Jeg ble ikke dumpa, jeg dumpa han..

Han var utro, åg bynnte å bli umoden etter at eg va gravid osv..

Dessuten ble han veldi ufølsom, åg rakka ned på meg, såra meg, åg bynnte å drite fullstendig i meg.

 

Et sånt forhold orka eg ikkje, åg d blei sånn etter at eg bei gravid, han fikk 3sjansa hos meg..åg så gjorde eg d slutt, åg da sa han at han ikkje ville ha nåkka baby lenger.

 

Vi hadde heller ikkje hvert ilag såå kjempe lenge, åg babyen va ikkje planlagt, men vi bestemte oss for å beholde.

Eg e no gla at vi bestemte d, selvom han har ombestemt seg no:p

Denna lille prinsessa i hvertfall ønska fra denna sia:)

 

Dessuten så kan ikkje barnet savne at mor åg far bor ilag når ho aldri får opplevd d.

Ågså trur eg at d e bedre å våkse opp me mor åg far som ikkje e ilag, enn at mor åg far krangle hver eneste dag;)

 

[Anonym bruker]

Vi var ikke sammen, men han ville gjerne, jeg var nemlig den mest fantastiske på denne jord... og så flott etc.....Helt til jeg ble gravid... han er borte nå... Utrolig!!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du sier...Jeg var også den han kunne se for seg å bli gammel med osv....hadde det kjempebra helt fram til den dagen vi fant ut at jeg var gravid...etter det har jeg ikke sett han(bor langt unna hverandre)....Forstår ikke hvordan de kan gjøre slikt jeg,akkurat som de skifter personlighet over natta....

[Anonym bruker]

Min og! Han ville gifte seg med meg og få unger! Bare ikke denne ungen...

[¤ my precious ¤]

Jeg ble vel i mer elle rmindre grad dumpet da jeg var i 3. måned, av en jeg var trodde at jeg skulle dele resten av livet med. Vi hadde vært sammen i nesten 6 år og samboere i nesten 5, svangerskapet var veldig planlagt og husets 3 soverom ble pusset opp.

 

Så forteller han at han har falt for en av sine ansatte og at han ikke vet hva han vil, det førte til at jeg flyttet. En uke etter at jeg hadde flyttet hadde de blitt sammen og en uke etter det igjen, tro det eller ei - men så flyttet hun like godt inn til han...

 

Jeg var i sjokk! 12 uker på vei med en meget planlagt bebis - som for øvrig han var pådriver til, og så går han hen og faller for ei blond berte som er 14 år yngre enn seg selv, og ansatt hos han...Hva gir du meg?!

 

Nå er jeg i uke 24 og trives ikke veldig godt med tilværelsen, liker ikke å være gravid - men gleder meg veldig til å kunne starte livet med med lille en vakker dag i mai )

[~Tjukka og klompen~<3]

hehe.. sorry at jeg flirer nå, men det var som om jeg skulle ha skrevet det selv, d rett oppfør.. eneste jeg må førandre på er at vi var ilag i litt åver 2 år å ikke 6, og at graviditeten ikke var planlagt, men den var ønsket fra oss begge førdeom...! ellers stemmer alt du har skrevet M81 med meg... nesten litt skummelt jo...

er like langt på vei som deg og...

[Gjest]

Jeg visste jo at forholdet vårt ikke kom tili å vare for alltid da jeg gikk inn i det.. Jeg var bare 15 år og han 18.. Men da jeg ble gravid var jeg villig til å prøve, vi hadde vært sammen i 7 månder, han var snill og sjarmerende, men da jeg fortalt at jeg var blitt gravid grep han tak i over armen min og skrek meg opp i ansiktet at hvis ikke jeg tok abort kom jeg til å ødelegge ryktet og livet hans..

Det var da jeg bestemte meg for å beholde..

[Starchild]

Fy fanen for en dritt sekk..

grrrr...noen mannfolk er fanen meg ikke til å tro...

[mememe]

var forlova og fant ut jeg var gravid. han ble kjempe glad og hadde lyst å løpe hjem fra jobb.

han var veldig omsorgsfull og kjempe snill.

så stakk han.. for å være sammen med noen andre. hadde aldri trodd dette om han.. men sånn ble det da..

[MissFie]

Hadde vært sammen i 3mnd når jeg fant ut jeg var gravid. Han støtta meg de 3 første mnd i svangerskapet og så stakk han. Snakker ikke med ham i det hele tatt nå lengere. Men jeg agrer ikke ett skund på at jeg valgte å beholde lille gutten i magen!!

[Anonym bruker]

som om jeg skulle sagt det selv......

[Anonym bruker]

haded vært sammen i 2 år, og babyen var godt planlagt. ble glad for yheten helt til jeg var i uke 16, og han ville at jeg skulle ta abort

[Anonym bruker]

vi var heller ikke sammen men han hadde forespeilet meg at vi skulle bli det og at han var kjempeglad i meg.. når jeg ble gravid så snakka han til og med om å flytte sammen og oppdra ungen sammen (vi var fortsatt ikke kjærester for han trengte tid..) .. dette varte ca tre uker etter at jeg ble gravid, da ble han sammen med ett bomullshode på 17 som var naiv nok til å tro at hun skulle leke stemamma...

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid, brydde han seg og hadde ingen planer om å slå opp.

Sa han ønska jeg ble gravid.

Når jeg sa jeg var gravid, så ville han at jeg skulle ta abort.

En uke etter bare slo han opp, de dagene etter det når jeg skulle hente klær var han helt farlig i blikket.. Merkelige greier..

nå snakker han ikke med meg er i uke 28

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

Jeg ble regelrett dumpa fordi jeg ble graivd!

vi var sammen i to år, og hadde drømme forholdet (trodde jeg), hadde akkurat kommet hjem fra en herlig ferie bare vi to(som lillegull ble et resultat av) men der stoppet det gitt!!

 

MEN- han skal (foreløbig) ha all ære for at han stiller opp selv for meg.. enn så lenge!

[Anonym bruker]

Dette svangerskapet var ikke planlagt. Vi har en datter på to år, og venter gutt i juli. Det hale startet egentlig i oktober da min mamma døde. Satt alene med henne de siste dagene før hun døde, og prøvde å ringe han, men gutten var på fest å ønsket overhode ikke å snakke med meg. Siden har det gått slag i slag. Med fest og damer. Nå selger jeg huset og flytter. Det er bare to uker siden han stod på gulvet her å sa jeg skulle komme meg avgårde å få tatt en abort. Jeg er snart 6 mnd på vei. Så nå er det nok. Menn kan drit og dra. Har den rasen langt i vrang helsen.

Har lurt på hva som skjedde. Det har ikke bestandig vært sånn. Det sa bare plutselig bang, så var han en helt annen.

[Mjc]

På 1.2.2007 den 23.12, ¤ my precious ¤ skrev:

Jeg ble vel i mer elle rmindre grad dumpet da jeg var i 3. måned, av en jeg var trodde at jeg skulle dele resten av livet med. Vi hadde vært sammen i nesten 6 år og samboere i nesten 5, svangerskapet var veldig planlagt og husets 3 soverom ble pusset opp.

 

Så forteller han at han har falt for en av sine ansatte og at han ikke vet hva han vil, det førte til at jeg flyttet. En uke etter at jeg hadde flyttet hadde de blitt sammen og en uke etter det igjen, tro det eller ei - men så flyttet hun like godt inn til han...

 

Jeg var i sjokk! 12 uker på vei med en meget planlagt bebis - som for øvrig han var pådriver til, og så går han hen og faller for ei blond berte som er 14 år yngre enn seg selv, og ansatt hos han...Hva gir du meg?!

 

Nå er jeg i uke 24 og trives ikke veldig godt med tilværelsen, liker ikke å være gravid - men gleder meg veldig til å kunne starte livet med med lille en vakker dag i mai )

Prøver å ta opp en gammel tråd... så jeg lurer på om hvordan det gikk med deg i denne situasjonen? Jeg er i en helt liknsituasjon, så er nyskjerrig på hvordan dette endte  

[Anonym bruker]

Dette er mange år siden, men jeg ble dumpa når jeg var 7 mnd på vei, og rett før vi skulle gifte oss. Hadde da vært sammen 4 år. Man vet aldri hva som skjer. Likevel etter mye styr er vi i dag et godt team selv om vi har hver vår familie. Det var vanskelig, men man kan jo ikke være med noen som ikke ønsker å være med deg. 

Anonymkode: fb250...e61