Vi er vel litt spesielle vi her inne....

[Åleby]

Satt og tyvlyttet til en samtale mellom tre gravide på en kafé her om dagen. Der var det ikke mye å bekymre seg for, gitt. Ei var sjeleglad at kvalmen var gitt seg, ei klaga over at hun ikke hadde planlagt dette - bare "glemt" pillen et par dager, mens den tredje var forholdsvis stille. Jeg tenkte: Høh, hun er sikkert en av oss....

 

Vi blir nok litt rare vi som henger her inne. JEg føler meg hvertfall både priveligert og litt bitter når jeg hører slike kommentarer. Jeg tenker på hvor enkelt det er for mange, og på hvordan vi sliter, tolker signaler, ruinerer oss og drømmer om kvalme og bekkenløsning etc. På samme tid er vi som faktisk får det til priveligerte - den takknemligheten vi føler for dette er sikkert ganske unik. For ikke å snakke om det samholdet som finnes blant mange inne på "ventesiden" (ass.befr.). De som kommer lett til det og kanskje ikke engang ønsker det går jo glipp av dette.

 

Jeg håper alle som ønsker det får det til fremover, og at vi aldri glemmer hvor heldige vi er. Vi er til og med så heldige at vi har fått denne fine siden. Selv om jeg kanskje ikke er av de flittigste, ønsker jeg at vi skal bruke den til tastene på pc'n detter av.

 

Lykke til til alle sammen her inne og på ass.siden. Jeg vet ikke åssen jeg skulle karret meg gjennom dette året uten.

 

Klemmer i fleng til alle sammen.

 

P.S. Til Tullemor. Jeg håper for alt i verden at alt er vel og bra, og at hcg'en fortsetter å stige til himmels.

[ano`num *17.03.10*]

Det der har jeg også tenkt på!

 

Tenk alle erfaringene de går glipp av når de klarer det på et blunk, eller to.

Jeg har lært mye om meg selv, og andre gjennom de årene som har vært med prøving & sliting.

Tenk om jeg hadde klart det kjapt og gått glipp av alt det her. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ønsket det! Men.... Ja!

 

 

Jeg er også kjempeglad for å ha fått en side for oss gravide som har jobbet lenge!

Forrige gang jeg var gravid, følte jeg meg så annerledes. Var litt inne på trimester-sidene. Men jeg følte meg ikke helt vell.

Her inne er det likesinnede! Å det er så godt!

 

Tusen takk til dere alle sammen!

Dere gjør livet mitt litt enklere. Høres kanskje litt snålt ut, men jeg er helt sikker på at dere skjønner hva jeg mener.

 

Akkurat nå -som jeg endelig har klart å bli gravid igjen- skulle jeg ønske jeg hadde vært foruten alle de årene og kunnskapen om graviditet og sv.skap de har bragt med seg. Jeg ønsker å være naiv og kunne ta det som en selvfølge at det går bra!

Nå sitter jeg med tanker som "bare jeg får barnet mitt og h*n har mulighet til å få et verdigt liv. Så kan jeg som mor tåle mye."

 

Jeg er så sjeleglad for det barnet jeg har. Skulle ønske jeg viste det jeg vet nå, når jeg var gravid med henne. TAtt vare på hvert bidige øyeblikk som gravid, Alle de små og støre øyeblikkene til et spedbarn. Ikke klaget så mye over lite søvn, gulp og bæsjebleier, men heller nyte det at jeg hadde et lite barn. Den gangen tok jeg det som en selvfølge at vi fikk oppleve det igjen. Og igjen. Helt til vi ble "lei" og bestemte oss for at vi hadde nok barn.

[Mia_I]

- Det er nok helt sant! Vi er spesielle, i alle fall i opplevelsen av å endelig ha blitt gravid. Tror nok alle som ønsker seg barn blir lykkelige når de blir gravide, men innbiller meg at det er ekstra spesielt for oss :-)

 

Er merkelig å høre hvor letttvindt det er for noen - og må ta meg i å ikke bli såret når noen feks mener at tiden for fødselen var dårlig planlagt ift jobb og slikt. Er det et barn som ikke er dårlig planlagt, så er det dette - og det å få barn, ble i grunnen viktigere enn alt annet. Men det er vel ikke så lett å skjønne for de som kan velge mellom et april- og et mai-barn...

 

Samtidig er det litt merkelig: Nå som vi endelig har fått det til å klaffe (er i uke 23) begynner de "typiske" følelsene å komme snikende: takler vi egentlig dette? passer vi til å ha barn? Og alt det der ...

 

Noe skal vi vel bekymre oss for :-)

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Tusen tusen takk for hilsen, det var kjempekoselig....klem klem

[MalinL *2 gullgutter*]

Helt enig med deg!!

 

Har ei venninne som ble gravid og mistet. Selvfølgelig veldig trist. Men da jeg ble gravid kom hun med kommentaren- Ja de første blir de siste... Da ble jeg helt stum. Vi hadde nemlig prøvd da i over 3 år og de ble gravid med en gang hun slutta på p-piller. Hun skjønte etterhvert at vi nok hadde tenkt på barn lenge før de og hadde vært igjennom ganske mye før vi endelig ble gravid.

Får liksom ikke lyst til å dele noe om hverken prosessen eller tanker da når en får ubetenksomme kommentarer.

 

Heldigvis de venninnene jeg omgås daglig skjønner hva vi har gått igjennom. Da hun ene ble gravid etter at kondomen sprakk var hun så lei seg at hun turde nesten ikke fortelle meg det. Hun skulle så gjerne ønska det var meg. Det kaller jeg ekte venner!!

 

Som deg Åleby vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten alle her inn, på ass.befr og mine venner. Da hadde jeg nok nervevrak for lenge siden.

 

Så lykke til alle sammen! Vi som må kjempe for den voksende magen, setter nok enda mer pris på den tror jeg

 

Klemmer fra

[Steinbukk77]

Ja vi er annerledes enn de fleste andre som er gravide.

 

Jeg savner den totale naiviteten som jeg hadde i mitt første svangerskap. Da trodde jeg ikke engang at spontanabort var noe jeg skulle komme borti. Men der tok jeg grådig feil. Dødfødsel i uke 20. I uke 20 sluttet hjertet til lillegutt å slå... Morkaken var tettet med blodpropper.

 

Eneste jeg tenkte på var jo å bli gravid igjen. Andre ble gravide med et lite svupp, og jeg var to ganger på nære nippet til å trenge noen profesjonelle til å vise meg vei videre. Var helt nedfor.

Syklusene mine var helt på bærtur. Endte opp med pergotime og ble etter et år gravid igjen.

 

Så da jeg var ferdig med uke 12 så slapp vi gleden løs. For vi ble fortalt at dette ikke kunne skje en gang til... Men i uke 22 sluttet hjertet til lillegutt nr to å slå.... Igjen- tett morkake.

 

Jeg ville selvfølgelig ha vært uten disse erfaringene. Men kjære vene så mye jeg og mannen har lært om oss selv, forholdet vårt, sorg, sorgarbeid. Jeg er selv blitt mye mer empatisk. Klarer å sette meg inn i andres sorg på en annen og bedre måte enn tidligere. Har større respekt også for ulike reaksjoner på sorg generellt.

 

Nå er jeg gravid igjen.... Også denne gangen måtte jeg ty til pergotime. Går også på blodfortynnende selv om de ikke finner noe som skal tilsi at jeg trenger det... Jeg er bekymret hver dag og hver time. Jeg er glad for å være gravid igjen, men skulle ønske jeg bare kunne våkne opp av rier i 9. mnd av svangerskapet og alt er i skjønneste orden.

 

Flipper også nesten helt ut da folk sier: ble gravid med en gang jeg sluttet med piller så det var jo ikke så planlagt, uff jeg har slik hodepine, uff jeg sover ikke godt om natta, uff har litt vann i fingrene, uff jeg har så lavt blodtrykk, uff jeg er så sliten for minsten er oppe en gang hver natt... osv osv.

 

Jeg har også lovet meg selv at om dette går bra, så kal jeg aldri glemme hvor heldig vi er som har fått et barn som faktisk lever.

 

Lykke til fremover til deg, og andre.

 

Skal også prøve å bli flinkere til å bruke denne siden. Føler jeg trenger dette mer enn småbekymringer på de andre trimestrene.

[TPM m/baby i magen]

Dette har jeg også tenkt mye på. Her om dagen sa jeg til terapeuten min på frøyaklinikken(Homøopati,øreakupunktur og fotsone) at jeg nok har utviklet meg MYE gjennom det vi har vært gjennom i forhold til dette. (Har hatt 2 SA og en MA og slitt med å bli gravid i mellom.)

Som den planleggeren jeg er skulle gjerne dette også vært planlagt inn i livet vårt:). Jeg tror jeg har blitt mer tolmodig som person, mer overbærende og litt snillere også kanskje. Vi jentene her inne har jo vært gjennom en del sorgprosesser og jeg har stor tro på at de sorger og gleder en opplever i livet er det vi utvikles av. Det må jo være et mål det å utvikle seg slik at en ikke stagnerer.

 

Jeg har også sagt at jeg ikke skal klage over svangerskapets plager - kanskje bare litt til dere her inne . Tenk så heldige vi er som får oppleve dette!

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Det er så sant som dere har sagt alle sammen!!!!

Følte at jeg bare måtte hilse på å signere - kjenner meg så godt igjen i alt dere sier!

 

Jeg er sikker på at de erfaringene og den modningen vi har gått igjennom - både som individer og i parforholdene våre - gjør oss sterkere rustet til å gi barna våre "det lille ekstra"

 

Stor klem

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Koselig å lese alle dype tanker fra dere. Og jeg er veldig gald for denne siden for nei vi er annereldes og mange problmestillinger inne på 1 og 2. trimester iallefall har jeg vanskelig for å forholde meg til. Jeg syntes jeg fortjente en lett graviditet men jeg vet det kunne vært så mye værre - jeg er jo tross alt gravid med en sunn liten prinsess. Og jeg nyter det så godt jeg kan, for dette er ikke bare en tid jeg skal igjennom (selv om det føles sånn av og til) men en tid jeg prøver å nyte. Jeg ler litt inni meg av uvintenhet blant bekjente og gråter av glede når venner jeg vet går gjennom det samme får det til. Livet er tross alt herlig - vi har kommet så langt!! og vi kommer videre. Jeg er heldig og har alltid hatt en visshet om at bare jeg ble gravid så går dette bra.

klem