Barselspermisjon i USA? Hva er deres erfaringer?

[Gulla og Tulla]

Hei! Her i USA har vi jo helt andre forhold enn i Norge ;-) Skal snart ha mitt andre barn her i USA og hadde vaert interessant hva andre har opplevd med permisjon og arbeidsgivere.

[Gulla og Tulla]

Ingen gravide som jobber i USA??

 

Dytt :-)

[NewYorkMom_får_to_tette]

Jeg er her paa studentvisum og skal til Norge naar barnet blir foedt. Saa da faar jeg norsk permisjon--riktignok med mindre dekning enn jeg hadde hatt hvis jeg hadde jobbet--men allikevel mye bedre enn her.

 

Har mange venninner her i USA, og de har enten sluttet aa jobbe for aa bli hjemme med barnet (uloennet og uten gode muligheter for aa komme tilbake paa jobb) eller faatt ca. 6 uker. Evt. kan man ogsaa opparbeide "sick days," men det er alt ettersom hvilken jobb man har. Noen kan ta noe lengre tid uloennet, og har man en jobb med gode vikaar kan det jo hende man til og med faar noen maaneder loennet--men det er som sagt helt avhengig av jobben. Det er i hvertfall ELENDIGE forhold her borte naar det gjelder foedselspermisjon. Kjenner ei jente som var tilbake i jobb 2 uker etter at barnet ble foedt. Lykke til i hvertfall!

[Gulla og Tulla]

Ja, det er absolutt en urfordring aa faa det til her borte. Jeg var hjemme med foerstemann i 8 maaneder (maatte slutte i jobben) og denne gangen blir det 4 maaneder foerst og saa faar vi se. Jeg bor heldigvis i California hvor du i alle fall faar "disability leave". Arbeidsgiveren min fikk helt sjokk da jeg fortalte at jeg har rett til a vaere borte i alle 4 maander - de hadde regnet med 6 uker. Kan du tenke deg! Er enig med deg i at forholdene er elendige - man maa trikse og fikse for aa faa det til derfor var jeg interessert i hvordan andre har opplevd systemet. Tenk ogsa at de betaler deg bare 55% av lonnen naar du er paa disability. Hvis jeg kunne greie meg paa det saa hadde jeg jo bare jobbet 50% da!! :-( Nei, jeg liker ikke dette systemet og jobber av og til litt med aa overbevise mannen min at det er bedre aa flytte tilbake til Norge.... Men jeg hadde savnet livet i California altsaa! ;-) Tror jeg opplever det litt annerledes enn han fordi jeg maa deale med arbeidsgivere som ikke skjonner at du maa hjem naar barna er syke osv. De gjor det ikke lett for moedre aa jobbe, nei.

 

Oi, dette ble visst litt langt. Beklager... er litt frustrert skjonner du!

[NewYorkMom_får_to_tette]

Skjoenner godt at du er frustrert. Det hadde jeg ogsaa vaert hvis jeg hadde jobbet. Heldigvis er jeg student, og det fungerer slik at barnet kommer naar jeg er ferdig. Laanekassen har sagt at jeg boer soeke opptak ogsaa til hoesten, saa faar jeg i hvertfall permisjon fra dem. Men jeg kan jo ikke bli i USA paa studentvisum i den tiden--saa vi maa pent tilbake til Norge... Det fungerer egentlig veldig greit (selv om jeg er lite lysten paa aa flytte rett foer termin) fordi jeg maa ha opparbeidet meg to aar i Norge foer jeg kan soeke om oppholdstillatelse i USA.

 

Jeg vurderer faktisk en grad til etter dette, saa det er mulig jeg forblir her paa studentvisum lengst mulig naar vi kommer tilbake igjen. Veldig greit med permisjon fra laanekassen ogsaa, i de neste par aarene hvor det er mulighet for at vi faar et barn til. Naar jeg endelig emigrerer tenker vi at jeg venter med aa soeke jobb til barna i hvertfall er i barnehagealder. De tilrettelegger jo ikke for moedre i det hele tatt...

 

Jeg synes det er kjempefrustrerende for tiden--her har jeg tatt en lang utdannelse (mastergrad) fra ett av USAs mest anerkjente universiteter--og saa faar jeg liksom ikke brukt utdanningen til noe fordi arbeidsplasser ikke vil tilrettelegge for at man har smaabarn. Man maa nesten velge mellom aa vaere hjemmevaerende eller foele at man nedprioriterer ungen ved aa konstant ha det i "daycare." Mannen min (amerikaner) har vokst opp i en familie hvor mor var hjemme, og soesteren og svigersoesteren hans er ogsaa hjemme med barna sine selv om de er i skolealder... Svigermor tok meg til side en dag og snakket om hvordan hun aldri har angret paa at hun ga opp karrieren og ble hjemme i stedet...

 

Jeg har ikke noe imot aa vaere hjemmevaerende en periode mens barna er smaa--moren min var faktisk ogsaa hjemme fram til vi begynte paa skolen-- men har vaert lenge nok i arbeidslivet til at jeg ikke foeler jeg vil klare det i lengden. For noen maaneder siden ble jeg tilbudt droemmejobben (kan jo uansett ikke ta imot fordi vi skal til Norge til neste aar) men maatte jo bare takke nei til det. Men har man allerede en god jobb maa man jo bare fortsette...og ikke faar man noe saerlig oekonomi naar man har permisjon heller.

 

Er frustrert jeg ogsaa. Jeg vil vaere en god mamma, men man burde ikke maatte velge "enten/eller" til jobb og barn--i hvertfall ikke naar barna er smaa. Jeg misunner deg ikke--men saa flott at du fikk til 4 maaneder. Det er bedre enn mange klarer! Lykke til.

[oOoOoOo]

Hei, jeg bor også i California, i LA og er gravid. Er usikker på situasjonen med jobben min, skal holde tilstanden min skjult lengst mulig, men det kan nok tenkes at det blir å være hjemme en stund og så å finne seg en ny jobb??! Forferdelig mannsdominert samfunn og lite tilrettelagt for kvenners rettigheter. Hva i granskauen gjør man om man er singel og blir gravid??? Ikke mye støtte å få her.

 

Hvor i California bor du som skrev du er herifra?

[Gulla og Tulla]

Jeg bor i Palm Desert som er rett ved Palm Springs, ca 2 timer fra LA saa ikke saa langt fra deg i amerikansk maalestokk ;-) Hvor langt er du paa vei? Jeg skal ha en liten jente i april - har allerede en gutt som snart blir 5. Hva jobber du med? Hvor lenge har du bodd her? Enig i at det er fullstendig mannsdominert her - er ikke i naerheten av Norge naar det kommer til likestilling. I gaar var jeg paa fest hvor en jente fortalte at hun ikke hadde fylt bensin pa bilen sin pa flere aar - det var liksom mannens jobb. Helt sykt!!

[Gjest]

Saa godt aa hoere at det er flere som reagerer paa hvor lite likestilling det er her i Usa! Jeg blir fremdeles helt sjokkert over at kvinner stort sett blir definert i forhold til den funksjonen de har for menn. Det provoserer meg veldig naar amerikanere skryter av at de er helt i forkant i verden naar det gjelder likestilling. De skulle bare ha visst hvordan det er i Norge! Man kan ogsaa merke hvor objektivisert man blir naar man er ute blant folk,- det er saa mange ekle menn som glor i forhold til i Norge. Det later til at mange amerikanske kvinner finner det smigrende aa bli redusert til husholderske/sexsymbol, men jeg tror ikke helt de forstaar hvor mye dette i virkeligheten hemmer dem. Det at firmaer ikke tar hensyn til at mange kvinner faktisk kunne tenke seg aa faa barn i tillegg til aa jobbe bidrar til at dette blir en ond sirkel ved at kvinner unngaar aa jobbe naar de vil ha barn, noe som igjen foerer til at dette ikke virker som et reelt problem. Beklager at jeg raller avgaarde, men hvis jeg klager paa dette ovenfor norske venninner sier de bare at vi burde flytte hjem hvis det er saa ille. Det er deilig aa vite at det er flere som mener det samme som meg. Puh!

[Gulla og Tulla]

Ja, de norske venninnene mine skjonner ikke noe naar jeg proever aa forklare dette sjaavinistiske samfunnet. Har opplevd saa mye rart her borte altsaa! Har maatte taale baade det ene og andre av sex vitser og kommentarer i arbeidslivet. Ble helt sjokkert i begynnelsen, men er dessverre litt vant til det naa.

 

Helt enig i at det er en skikkelig ond sirkel. Her dreier det seg mye om diamanten paa fingeren og shopping. Himmel og hav. Har litt vanskelig for a finne venninner her som jeg kan virkelig relatere til. Har ei koselig jente som nabo men mannen nekter henne a jobbe - han vil at hun skal vaere hjemme. Men saa er de jentene ikke bedre sjol og nekter mennene sine baade det ene og det andre. Pa jobben til mannen min synes de det er saa rart at jeg lar ham gaa ut paa fest alene.... Har opplevd flere ganger menn som sier direkte til meg at de synes ikke jenter skal jobbe etter de har hatt barn - etter at jeg forteller dem at jeg "working mom". Saa frekt altsaa!!

 

Her skal mannen vaere forsoerger og kvinnen husmor. Skader for alle andre som ikke vil ha det sann! Hyggelig aa hoere fra deg ElFrigo :-) godt a se det er andre norske jenter her som tenker det samme.

[PippiMamma]

Hei, har nesten ikke villet skrive, for jeg blir så rasende av a tenke på hvor dårlige forhold det er for småbarnfamiler og kvinner her. Selv er jeg heldig som har hatt økonomi til å være hjemme et år med min datter, og så jobbet deltid, men det går jo utover karrieren selvfølgelig. Jeg planlegger å gjøre noe lignende med nesteman, men man vet jo ikke om man kan finne en jobb igjen, og selv om jeg holder fast på at det er "barselspermisjon" så blir man sett på som en hjemmeværende husmor av andre.

 

Jeg har bare bodd i kyst-byer som er relativt liberale, og finner ikke at venner og omgivelser er mannsjåvinistiske akkurat (ingen republikanere i mils omkrets!). Mer at det ikke tas noen hensyn i arbeidslivet til at man har barn - for menn eller kvinner, og dessverre går det mest utover kvinner som har mindre toleranse for å jobbe så lange dager med små unger. Og i mange yrker så gjør de det veldig vanskelig å prøve å kombinere jobb og familie (mest advokat venninder som har opplevd det). Uansett så kan jo nesten ikke to foreldre jobbe så mye, da ser jo barna aldri foreldrene. Mange av mennene jeg kjenner her er fortvilte over det også, og skulle gjerne hatt mer tid til barna sine.

 

Vet ikke hva løsningen er, utover å krysse fingrene for det neste valget.

[NewYorkMom_får_to_tette]

Jeg er i en lignende situasjon, Pippimamma. Bor rett utenfor New York, og synes i grunnen ikke at det er mannsjaavinistisk. Problemet er bare at det aa kombinere familie og karriere virker nesten umulig. Siden jeg har vokst opp i utlandet selv (med amerikansk kultur rundt meg) merker jeg at jeg paa mange maater har mer til felles med amerikanere enn nordmenn. Jeg liker for eksempel veldig godt at mannen min fyller bensin paa bilen og fridde med diamantring. :-) MEN Norge har ogsaa paavirket meg, spesielt paa omraader som jobb og karriere.

 

Svigermor, svigersoestere og amerikanske venninner (som riktignok ikke bor i New York) har den innstillingen at saa snart jeg faar dette lille barnet i armene kommer jeg aldri til aa ville jobbe igjen. Det bare vet jeg at ikke er sant--og mannen min vet det ogsaa. Vi snakket om dette foer vi giftet oss, og proever naa a finne ut hva vi skal gjoere i lengden. Mannen min har vokst opp i en veldig tradisjonell familie, men selv om han i utgangspunktet (foer han moette meg) hadde sett for seg at kona blir hjemme med barna ser han ogsaa at jeg har en karriere som jeg trives godt med, og at jeg ikke har de samme holdningene som moren og soesterene hans har. De er kjempeflinke til aa vaere "homemakers"--og det er ikke mitt store talent, for aa si det saann. Studier og jobb er derimot min sterke side. Dersom jeg skulle vaere hjemmevaerende paa fulltid hele livet tror jeg at jeg ville bli kjempedeprimert. Det er bare ikke meg.

 

Men hva gjoer man? Hvis begge jobber fulltid saa ser man jo nesten ikke ungene. Jeg blir ferdig med mastergraden i mai, og saann sett kan det jo passe aa vente litt med jobb. (Jeg har allerede jobbet i Norge i seks aar, saa det blir jo en naturlig pause fra arbeidslivet egentlig.) Vi har kommet fram til at jeg tar noen aars pause fra jobben, men hva vi gjoer naar barna kommer i barnehagealder vet jeg ikke. Da tenker vi vel at jeg enten tar meg en deltidsjobb eller at jeg fortsetter paa doktorgradsstudie. Med arbeidsdagene som de er her foeler vi vel begge at for meg aa jobbe fulltid blir urealistisk.

 

Det er over hodet ikke fordi mannen min ikke stoetter meg--han er den mest forstaaelsesfulle mann paa jord--men dette blir virkelig et problem. Vi vil ha god tid til ungene--og jeg er klar over at dette vil gaa utover arbeidslivet mitt--men hvilke loesninger skal man finne? Maa bare slaa meg paa traaden og si at jeg deler frustrasjonen...

[Gulla og Tulla]

Mente ikke aa si at det ikke er koselig med diamanter altsaa, det liker jeg ogsaa ;-) Naar det gjelder arbeidslivet sa endte jeg med a bytte jobb for ett aar siden. Hadde en kjempeflott jobb i reklamebyraa men det krevde utrolig mye jobbing - de forventet at jeg var der sent & tidlig og det ble endel helgejobbing ogsaa. Det var helt umulig for meg aa vaere borte hvis sonnen min var syk sa tilslutt ble det for mye press og jeg hadde sa daarlig samvittighet for den lille gutten min. De er jo bare smaa en gang! Naa jobber jeg for et mindre firma som er drevet av 2 kvinner og jobben min er mindre utfordrende (og mindre $$) men de er litt mer forstaelsesfulle med hensyn til barn. Men de fikk jo likevel sjokk da naar jeg skulle vaere borte 4 mnd pa permisjon... :-( Skal prove aa ordne det sann at jeg kan jobbe mindre og endel hjemmefra etter endt permisjon. Det betyr tilbakesteg for karrieren, men her kan man jo vanskelig faa begge deler. Faar heller ta det igjen naar barna er litt storre kanskje. Onsker alle lykke til!

[oOoOoOo]

 

 

Hei Gulljente i magen,

jeg er 8 uker nå (så det er en stund til enda), og jeg jobber som lærer ved privat skole. I tillegg er jeg kunstner og har startet eget firma (jeg maler og jobber med keramikk). Jeg har studio hjemme i huset, så om jeg finner ut at jeg skal "være hjemme" med barn vil jeg nok likevel få meg en "nanny", så jeg kan jobbe i studioet mitt, men samtidig ha mulighet til å kunne amme. Kan ikke forstå hvordan en kan få barn og så gå tilbake i jobb etter 6 uker - 3 måneder...? Hva med ammingen?

 

Jeg er nok heldig som har skapt meg en "karriere mulighet" med stor frihet til å styre dagen som jeg selv vil.

 

Jeg syns foresten heller ikke at menn her er så veldig mannsjåvenistiske, men "systemet" derimot er desidert mer tilrettelagt for menn enn for kvinner - og jeg syns heller ikke at amerikanske kvinner (eller menn) virkelig forstår hva likestilling er. Det betyr ikke at kvinner skal behandlest som menn, men at vi utifra forholdene (som at vi skaper nye verdensborgere) får situasjonen tilrettelagt for at vi skal kunne ta vare på og kunne fortsette med våres karrierer (på lik linje med de som ikke skaper nye verdensborgere ;-) hehe )

 

Norge er nå en gang et land med fokus på familieverdier, mens USA tenker mere på å være "verdens mester" i alt og der business, fancy cars, diamonds and to be pretty står i fokus. Det er mange her(kanskje de fleste) som forveksler livskvalitet med $$$$.

 

Vi "jordnære norske kvinner" må nok bare fortsett å gjøre vårt beste slik forholdene er, tror ikke dette vil endre seg med det første. Men det er nå iallefall interessant å se at vi opplever dette ganske likt.

Og når alt kommer til alt så syns jeg livet er ganske godt her...

 

:-)

 

[oOoOoOo]

PippiMamma

 

hvor bor du?

[Gulla og Tulla]

Hei Gogulla,

Interessant aa hore hvordan andre loeser dette. Enig i at det er mye bra ved aa bo her, men litt vanskelig dette med jobb/familie. Akkurat det med mannsjaavinisme kommer nok litt an paa hvor man bor og hvem man treffer paa. Hvor bor du? Lykke til med graviditeten, haaper du foeler deg i fin form :-) Jeg er i uke 31 saa har sa smatt begynt "nedtelling" naa.

[oOoOoOo]

 

Hei,

jeg bor i en kystby i LA county. Gleder meg til å kunne gå på trilletur langs strandpromenaden (gåavstand herifra), selv om det nok er en stund til ennå. Er 9 uker snart og er i fin form.

 

Snakket med en amerikansk venninne i går som også er lærer, men ved offentlig high school. Hun mente at hun hadde rett på to uker (!) betalt permisjon og mente å ha lest at om hun ønsket det hadde hun rett på inntil to år permisjon, der skolen må "holde på jobben" hennes. Selv om en ikke får betalt er jo dette en positiv nyhet. Lurer på om en kunne ta "diseability" permisjon i 4 måneder med 55% av lønnen som del av disse to årene?

 

Uansett så gjelder nok ikke dette for meg siden skolen jeg jobber ved er privat og kan "styre seg" som de vil...

 

Angående "mannsjåvinisme", noen som har hørt på radio på ettermiddag/kveldstid 97,1 FM??? (dette er kanskje en lokal LA stasjon). Men typen der - Tom Likus er så fantastisk mannsjåvinistisk at det ikke er til å fatte!!! Utrolig at det finnes slike mannfolk - og at de har sitt eget radioprogram der de år etter år får "spy" ut slike utsagn som han kan komme med. Som norsk opplever jeg denne mannen som et studie i en type menn jeg trodde var utdødd i den vestlige verden....

 

 

[partyoffive]

Ja, dette var en interesant diskusjon. Mange synspunkter jeg kjenner igjen og er enig i. Jeg bor i Florida. Har 2 små jenter på 2 og 3 1/2.

 

Jeg jobbet fulltid fram til jeg hadde førstemann. Da hadde jeg samme valget som mange - 6 uker barselperm. m/full lønning. Fikk dratt det ut til 7-8 uker med og legge på den usle uken med ferie jeg hadde rett på og et par sykedager. Det er skammelig. Jeg kunne også ha søkt på 'disability leave' og fått 4 mnd. til 50% lønning.

 

Etter mange lange diskusjoner med min mann, ble vi enige om at jeg satt karrieren på hyllen en stund og ble hjemme. Jeg fikk til slutt 7 1/2 uker.

 

Er enig i at arbeidsmarkedet her i USA ikke er tilrettelagt for familie verdier på samme nivå som i Norge. Er også enig i at resultatet somregel blir at kvinnen ikke har samme mulighet til og kombinere karriere og familie liv på samme nivå som menn kan. Fordi, som noen påpekte tidligere, så betyr jo ikke likestilling at kvinner vil bli 'like' som menn, men at man vil ha samme muligheter tilrettelagt.

 

Jeg kan heller ikke si at jeg har opplevd 'mannsjåvinisme' her i Florida, men jeg synes at kvinner her er veldig flinke til og undertrykke seg selv her..Ved og åpenbart legge uttrykk for at materialistiske ting som 'shopping - manicures - diamantringer og kroppsfigur' er viktigere enn karriere og det og kunne utrykke seg og bli tatt alvorlig. De har liksom slått seg til rette med at de generelt ikke holder de samme stillingene som menn. Det er inenting som stopper de fra og ta samme utdannelse eller søke på samme type yrker/stillinger, men her i Florida ser man f.eks generelt færre kvinnelige Leger, advokater og enginører. Så kvinner sender ikke nødvendigvis riktige signaler til samfunnet og til menn spesiellt om at de er opptatt av likestilling i arbeidsmarkedet. Plus at dette med halv-sliberige kommentarer fra menn til kvinnelige arbeidskollegaer på kontoret ser jo mange ganger ut som at kvinner synes er smigrende og de kaster på håret og tar det som et komplement. Slike kommentarer opplevde jeg ofte på i min jobb, og jeg tankte alltid til meg selv - dette ville aldri forekommet på en norsk arbeidsplass! ingen norske kvinner ville funnet seg i dette, og jeg tror ikke de fleste norske menn tenker på norske kvinner som 'sexobjekter' på arbeidsplassen...!? kanskje jeg tar feil..!? Vi får se når vi flytter tilbake.

 

Hadde vi bodd i Norge hadde jeg nok kunnet kombinert barn og karriere uten og måtte slutte helt. Med 1 år barselperm. og fars' perm. og evt. senere jobbe deltid mens barna er små. Dette har vi snakket mye om.

 

Men når det er sagt så er jo alt så mye billigere over her i USA at man faktisk kan ha råd til at mamma er hjemme med barna mens man lever på en lønning. Det vet jeg ikke om vi kunne ha gjort i Norge!? Det går jo selvsagt utover karrieren at jeg blir hjemme +- 5 år, men det er faktisk litt hyggelig også, og kunne være hjemme med de mer enn 1 år. Det første årene går så fort, og man får de aldri tilbake...

 

Diskusjonen om hvilken livsstil som er best for familien - Norge/USA, har mannen min og jeg hatt siden førstemann ble født. Det hadde vært supert om man kunne hatt det beste fra begge land!!! Men vi har bestemt oss for og prøve Norge, så vi flytter til våren. Så det blir spennende.

[Gulla og Tulla]

Gogulla,

Her er noen sider for mer informasjon om disability i California:

http://www.edd.ca.gov/direp/dicfp.htm#YOUR%20BENEFIT%20AMOUNTS

http://www.paidfamilyleave.org/index.html

Er ikke sikker paa det med 2 aar, det kan kanskje stemme. Har hort at man kan vaere pa disability pa opptil 6 mnd foer arbeidsgiver har retten til forandre stillingen din. Legen min er visst snill pa det med a gi ekstra disability uker, noen av modrene jeg kjenner har faatt innvilget ekstra 2 maaneder ved hjelp av det. Men det skader jo litt forholdet til arbeidsgiver da siden de ikke kan planlegge naar du kommer tilbake.

 

Forresten saa pleide vi a bo i Hermosa/Redondo Beach for vi flyttet til Palm Springs for aa kjope hus. Liker godt LA og kystbyene og er der titt og ofte.

 

Synes Florida mor kommer med interessante refleksjoner angaaende kvinners "egen" undertrykkelse. Enig i at det pa mange maater er litt selv-paalagt. Spesielt det med kommentarer pa arbeidsplassen - jeg ble virkelig overrasket over det da vi forst flyttet hit.

 

Mannen min og jeg hadde ofte diskusjoner de forste 3 aarene om hvorvidt vi skulle flytte tilbake til Norge. Til slutt ble vi saa lei av a gaa rundt og vurdere hele tiden at vi bestemte oss for at vi gir det til 2009 og tar en avgjorelse da (vi flyttet hit i 2000). Ideelt hadde jeg tilbrakt 6 mnd her og 6 mnd i Norge... det hadde vaert deilig det!

 

 

[partyoffive]

Hei Gulljenteimagen,

 

Det tok en god stund før jeg klarte og svelge disse kommentarene fra mannlige kollegaer på arbeidsplassen her. Kommentarer ved 'watecooler'n eller kaffetrakteren, kommentarer som ble slengt i forbifarten når de gikk forbi deg, ofte også fra sjefen din. Min erfaring er heller ikke bare fra en arbeidsplass men 3 forskjellige. 2 hoteller og 1 TV stasjon. Siden jeg var stort sett den enste som satt og måpet og ble sint over disse kommentarene, så jeg lærte meg til og overhøre de. Villt!

 

Du bor i california ja, vi bor i Florida, så jeg er veldig kjent med ønsketenkingen om 6 mnd. i året i FL og 6 mnd. i året i Norge. Hadde ikke det vært fantastisk hvis man kunne kombinert det med jobb og skole?? Mannen min og jeg har tenkt den tanken mange ganger, siden vi også har danset rundt debatten FL/Norge de siste 3-4 årene. Vi ble også lei av og gå rundt og vurdere hele tiden, så vi bestemte oss for og kaste oss ut i det og flytte hjem. Nå har også min mor havnet på sykehus og har ligget der i 3 uker nå, - ser ikke lyst ut...Da begynner man hvertfall og få fart på seg til og komme hjem. Foreldrene begynnner og bli gamle, og barna kjenner nesten ikke sine besteforledre, søskenbarn osv.

 

Men jeg er absolutt enig i at det hadde vært fantastisk og kunne kombinert disse 2 landene. Jeg ville styrt unna sommerene her i FL, og vinterene hjemme. Men, hvis man kan balansere kvinnens verden med shopping, diamantringer og alle andre goder,- med ambisjoner og karriere - så er jo USA et bra sted og være! Det går vel tilbake til dette med utgangspunktet for likestilling - man skulle ikke måtte gi slipp på det ene for og få det andre fordi man er kvinner. Man skal kunne balansere begge deler hvis man jobber målrettet mot akkurat det.

 

[Gulla og Tulla]

Hei Florida mor,

Synes dere er ganske modige som tar steget ut og flytter til Norge ;-) Kjempestort steg.. men forstaar dere godt. Kjenner meg igjen i det du sier med familie. Min svigermor er 74 aar gammel og vi bekymrer oss veldig for henne. Saa langt holder hun seg frisk, men skjer det noe saa skynder vi oss nok hjem.

 

Har mannen din allerede skaffet seg jobb eller skal han soke naar dere kommer til Norge? Lykke til med flytteplanene, det viktigste er jo tross alt familien. Haaper virkelig det gaar bra med moren din, trist aa hore at hun er pa sykehus.

 

 

 

 

 

 

 

[oOoOoOo]

 

 

Gulljente i magen,

 

takk for info!

 

Jeg bor i Manhattan Beach, nabobyen til Hermosa og Redondo Beach. Hvor lenge bodde du her? Og hvorfor flyttet dere?

 

Samboeren min har desverre en jobb som ikke ville være mulig å gjøre i Norge, så vi blir nok her. Men den ideen med 6 mnd her og 6 der - kjenner meg igjen, ja! Tror uansett det viktigste for meg er å ha masse kontakt med familie og venner hjemme. Ringer ofte, og prøver å reise hjem en til to ganger i året. Det å kunne være i Norge et par måneder på sommerene ville nok hjelpe veldig. Vi tenker også på å kjøpe "sommerhus" der så vi har vårt eget i nærheten av familien. Ellers så tror jeg at uansett hvor en bor er det viktige å ha en bra hverdag, med godt sosialt nettverk (gode venner og naboer!) og at området en bor i er trygt.

 

Her hvor jeg bor er det mange som er i samme situasjon, flere par ifra Frankrike, Sverige, England, Tyskland etc. med barn, og som reiser tilbake en til to ganger i året. Barna snakker gjerne engelsk, spansk (ofte spansk nanny), og det språket som blir snakket hjemme. Det å oppleve at det fungerer å "leve" slik for andre er nok veldig inspirerende for meg. Men det blir en livsstil med mye reising og kan nok være litt slitsomt å tenke på til tider, men jeg tror at barna får mye igjen for det som voksne.

 

En av mine nærmeste venninner her vokste opp med amerikansk far og svensk mor her borte. Hun snakker svensk, engelsk og spansk flytende og reiste hver sommer i hele oppveksten hjem til familien i Sverige. Vi snakker mye om hvordan hun opplevde dette og hva det har gitt henne. Hun er veldig svensk selv om hun er amerikansk også. Har masse selvtillit og er jordnær og trygg (tror ikke de slibrige amerikanske kommentarene hadde fallt i god jord hos henne, nei! he he he)

 

 

 

[partyoffive]

Gulljenteimagen - Takk, det er trist og komme hjem til slike omstendigheter, men sånn er det. Det er vanskelig når foreldre/besteforledre begynner og bli gamle og man har bodd borte så lenge (har bodd i utlandet i 14 år). Min mor er 75 år, hun fikk barn sent, men jeg har liksom alltid forestillt meg at jeg hvertfall ville være i 40 årene før jeg måtte takle en situasjon som denne...

 

Mannen min er Irsk (fra Dublin), og han jobber innen bar/rest. management. Han har fått jobb i Oslo. Jeg både gleder meg og gruer meg til og flytte hjem til Norge.

 

Mitt første år i utlandet 92/93) bodde jeg i California (bay area), og jeg har alltid hatt lyst til og reise tilbake, men har så langt ikke hatt sjansen. Trivdes veldig godt der. Mye cultur, lanndskap, skiing et par timer den ene retningen og beach et par timer den andre retningen, varm sommer men ikke så mye fuktighet som her i FL, En dag...når barna blir større vil vi gjerne ta turen til Napa/Sanoma valley, nedover highway 1...hmmmm. Men det jo forholdsvis dyrt og bo der?! FL er vel litt rimeligere. Vel, vel - vinter og kulde venter på meg, he-he.

 

Lykke til med baby/fam. og jobb over i California!

[Huskygirl]

Hei!! Jeg bor og jobber i Fairbanks,Alaska!Men er her på utveksling fra jobben hjemme i oslo,og skal føde i Oslo,så får heldigvis norsk permisjon.Vi er ganske mange gravide på jobben for tida,de fleste her er kun hjemme med barnet i 6 uker...Det hadde ikke jeg fiksa!!Men stortrives ellers...!!

[MomInUSA]

Om du jobber i en bedrift med mer enn 50 ansatte saa har du rett paa 6 uker permisjon - om det er loennet er opp til arbeidgiveren din tror jeg. Jeg jobber i et lite firma (6 ansatte)- og har snille arbeidgivere - og jeg kan ta 6 uker uten loenn - vel det er begrenset hvor mye fri man kan ta uten loenn - spesielt med norks studielaan og dagen exchange rate. Men lillegutt var jeg paa vei til jobb naar vannet gikk og etter foedselen var jeg tilbake paa jobb etter 5 uker - og det blir det vel igjen - det var det tyngste jeg har gjort noen gang, men man gjoer jo hva man maa - og vi jo gjerne ha barn selv om jeg bor her. Synest ikke jeg er noen daarlig mor fordi om jeg maa jobbe. Er veldig fornoeyd med barnehagen og de er fleksible paa jobb med hensyn til fri for legetimer, om gutten er syk etc. saa lenge jobben blir gjort. gutten trives kjempegodt i barnehagen han og har alltid gjort det. Og med hensyn til amming - som noen vevnte - det er jo ikke noe problem aa pumpe paa jobb og amme hjemme - jeg ammet jeg uten problemer - det er utrolig hva man faar til om man maa.

 

Blir litt lei meg innimellom jeg naar jeg hoerer om foedselspenger, barnetrygd, permisjon, pappa-permisjon etc... men men - som man reder ligger man ....

[Anonym bruker]

(Dytt!)