Sønnen min "straffer "meg:-(

[*Knerten*]

Har en sønn på 19mnd som har vært nokså mammadalt. Jeg har vært innlagt på sykehus for operasjon i 12 dager. De første 6 dagene kom ikke lillegutt på besøk fordi jeg var rimelig dårlig og i tillegg var han forkjølet. Når han kom på sykehuset var så han helt sjokkert ut og nektet å være nær meg og jeg fikk ikke lov å røre han..Sårt.Har vært hjemme en 1 uke nå, og han vil fremdeles ikke kose med meg. Han kan henvende seg mer og jeg ligger på sofa/senga og han kan vise meg ting. Kan ikke løfte han eller sitte på ca 3 mnd og heller ikke bevege meg ned i samme høyde som han. Blir så frustrert og lei meg og vil gjøre alt for ting blir som før. Er det noen her som har råd for hvordan jeg kan komme nær sønnen min igjen på best mulig måte??

 

Hvor lenge er det vanlig å "straffe" liksom?

 

Kjempe takknemlig for svar;-)

[Anonym bruker]

Har ikke noe fasit svar eller noe bombastisk råd jeg.

 

Men jeg tror du skal gi han litt tid jeg. Tror kanskje at det kan ha vært et lite "sjokk" for han å se mammaen sin sånn i sykesenga. Kanskje han rett og slett er redd for å miste deg, og tør ikke å knytte seg til deg igjen.

 

Ta han opp i senga di i perioder, slik at dere kommer på samme nivå, så kan du lese/synge eller finne på andre enkle ting å gjøre sammen.

 

Og kanskje første betingelsen for at dere skal finne sammen igjen som før, er at du slutter å straffe deg selv for at du ikke kan delta like aktivt som tidligere ;-) Barn merker nok til en del sinnsstemninger.

[Anonym bruker]

Sønnen din har vært gjennom en krise, der han ble atskilt fra mamman sin. Det er helt vanlig å reagere slik som dette da. Han avviser deg, fordi han er redd for at atskillelsen skal skje på ny. Derfor beskytter han seg selv mot det triste som skjedde sist gang, ved å nå prøve å holde deg på avstand. Det har absolutt ingenting med straff å gjøre.

 

Du må ikke la deg avvise ved å avvise han tilbake. Vær imøtekommende og romslig, og tilby han din hele og fulle oppmerksomhet når du orker, og så mye du orker. Får du ingen respons, eller han trekker seg unna, så bare fortsett og tilby kontakt og nærhet. Det vil etterhvert gjøre han trygg på deg igjen, og han opplever at mamma faktisk ikke drar igjen. Dette er en veldig typisk situasjon (feks når mamma er borte ved fødsler av søsken), som gjør at vi mammaer atter en gang får dårlig samvittighet. Ikke ha det, kjære deg, gjør det beste ut fra situasjonen du nå er i. Det er absoultt nok for han at du er der, og viser at du er glad i han.

Lykke til, og god bedring!