Hva gjør jeg når BUP mener hun IKKE har adhd?

[Mirakel nr 3 :)]

Fikk telefon fra bup om at de ikke ser noen grunn til at de skal fortsette med tester ang adhd på jenta mi på 7 år, for de testene de har tatt viser at hun ikke har det, og de testene er utarbeidet for gutter!!!!!

 

Nå bare gråter og gråter jeg, for jeg vil så gjerne at jenta mi skal få hjelp! Jeg vet at hun har adhd! Jeg sitter å leser alt jeg kommer over om adhd og leser da om akkurat sånn jenta mi har det!

 

Det var skolen som tok kontakt med PPT, PPT mente det her var adhd og tok kontakt med lege, legen mente at det var tydelig at det her var adhd som da tok kontakt med BUP. Så nå mener bup at det IKKE er det...

 

Jeg begynnte å vise min bekymring om at det kunne være adhd allerede når jenta var 2år. Der jeg bodde før var det ingen som ville høre på meg, så flyttet jeg til en ny plass når jenta skulle beg på skole og da var det læreren som tok kontakt med meg om at her var det noe med jenta mi. Endelig tenkte jeg da....endelig noen som ser det jeg hadde sett i mange år!!!!

Men nå mener de at det ikke er mer å arbeide med... Jeg har kontaktet kommunelegen og PPT for å høre hva jeg kan gjøre videre, men de har selvfølgelig ikke ringt meg opp igjen.

Er det noen som har opplevd noe lignende og hva gjor dere???

Trenger så sårt noen råd for å hjelpe jenta mi!

Jeg tåler at det er tulbulent her hjemme, men jeg vil ikke sitte å se på at jenta mi sliter på skolen og i det sosiale livet ellers!!

[Gjest]

Ikke lett. Da skolen hendviste min sønn til ppt var jeg skeptisk og ville med en gang ikke tro dette. Etter alt var satt i gang og jeg hadde studert 40 sider med info om adhd og div, sank ting litt og litt inn, mye stemte men ikke det med skolen, han klarer fagene greit, midt på tre.

 

Men ting falt naturlig for meg da jeg leste om kamerater trakk seg vekk osv. Og ting har blitt værre her.

Men her sier ppt etter wisk test at hun ikke trodde det var noe, men hadde satt opp time til oss til en slik spesialist lege innenfor adhd.

Jeg var nå nyrlig hos legen og ba han videreføre meg til bup, ikke bare pga adhd men min sønn sliter med det at far har flyttet til andre siden av landet og nesten ikke ser han. Og ppt har ikke hendvist han til noen som kan hjelpe så da må jeg gjøre det selv.

 

Ikke lett, sitter å river meg i håret noen ganger, gråter og frustrert. Kun pga sønn min og mine bekjymringer ovenfor han.

 

Lykke til og håper alt går vel.

Klem

[-Lin]

Hei.

Jeg har også en datter der mistanken er sterk. NOE må det være i allefall!!!!

Hun er under utredning nå og jeg er veldig spent på og redd for at de skal si at det ikke er noe, for da er vi jo like langt... Så jeg skjønner deg veldig godt!

Men jenter har ofte ADD. Vi sa at vi og læreren mistenkte at hun hadde ADD.

-Vi har ikke ADD som en diagnose her, men vi tester for ADHD med oppmerksomhetssvikt. Det er nesten det samme som ADD sa de.

Vi nermer oss svaret nå, og jeg har bestemt meg for at nå skal jeg ikke gi meg nå som vi er kommet så langt endelig (hun er 16 og vi har prøvd å få "gehør" siden hun var 3-4 år...)

Hvis de nå sier at hun er"helt normal" i følge testene, så må de bare vær så snill å hjelpe oss med hvordan vi da skal kunne hjelpe henne. For vi er ikke der uten grunn. Det er jo noe som ikke er som det skal være og de må vel være de rette til å fortelle oss hva vi skal gjøre?

 

Men jeg synes det var veldig rart at du bare fikk en telefon om at nå var det ikke noe mer de kunne gjøre! Her må vi møte dem på BUP. Vi får ikke vite noe pr.telefon...

Så jeg ville kontaktet dem og bedt om et møte og på det møtet bedt om råd og veiledning!

 

Lykke til!

Klem

[Bonusmamma13]

Du kan få en privat utredning, sjekk om det er noen som driver med nevropsykologi der du bor. Om du da får bekreftet ADHD hos jenten din vil nok BUP ta hensyn til det og sikkert teste henne selv for å enten bekrefte eller avkrefte en eventuell diagnose.

 

Stå på og ikke gi opp!!!

 

Lykke til:o)

[Anonym bruker]

Hei! Dette hørtes litt pussig ut synes jeg. Er denne telefonen den eneste beskjeden du skal få? Hvis BUP har utredet, skal de jo skrive en rapport om resultatene. Kanskje den vil klargjøre noen ting for deg?

 

Jeg vet jo hverken grunnene til at du tenker hun har ADHD eller grunnene til at BUP er uenige, men uansett kan det ikke være meningen at de lar saken falle uten å tilby mer hjelp. Hun er jo henvist på grunn av at hun sliter, og det trenger hun hjelp til, uansett om årsaken er ADHD eller ikke.

 

Mitt forslag er at du kontakter PPT og snakker med saksbehandler der, og hører hva de kan tilby. Du kan også eventuelt be om et felles møte for å drøfte tingene nærmere. Uansett, hvis jenta di sliter på skolen og sosialt, bør PPT iallfall kunne tilby veiledning til lærerne, og eventuelt vurdere om hun strever såpass at hun har behov for ekstra hjelp i form av spesialundervisning. PPT lar ikke saken falle bare fordi BUP ikke bekrefter en ADHD-diagnose. Og Ritalin er bare et lite ledd i behandlingen av ADHD (dessuten et ledd som slett ikke alltid har ønsket effekt). Tilpasninger i skolehverdagen og ekstra hjelp der det kniper er vel så viktige tiltak.

 

Lykke til!

 

Hilsen en av PP-rådgiverne

[Mirakel nr 3 :)]

Heisann!

Jeg fikk telefon fra BUP siden vi bor så langt unna.

De var på skolen og observerte henne etter denne telefonsamtalen, og fikk da høre at det var mye å arbeide med videre. De fikk endelig se henne på en de "dårlige" dagene. Da har de diskutert og funnet ut at det er psykiske problem hun har, og ikke adhd. Hun har visst opplevd noe i livet som gjør at hun er sånn, ikke at jeg vet hva det er, for hun har vært sånn siden hun kunne å gå. De visste heller ikke hva det var!

Føler meg helt mislykket som mor og lurer på hva galt jeg har gjort barnet mitt!!!!

Har funnet ut at det svaret der ikke passer for min jente, jeg er mora og kjenner henne best! Så jeg skal få henne utredet privat eller hos en annen bup. For sånn som de sa der vi er på utreding nå så har jeg rett på at de henviser meg videre så lenge jeg ikke er fornøyd med det de har gjort.

Skal snart på et nytt samarbeidsmøte og det skal da bli spennende hva de andre instansene sier.

Jeg vet iallefall at jenta mi har hatt det veldig trygt og stabilt i oppveksten. Når jeg tenker tilbake er det ingenting jeg hadde kunnet gjort anneledes.

 

Nå har jeg kjempet for jenta mi i mange år, og gir meg ikke før jeg har et svar jeg kan leve med, og som jenta mi kan få en bedre hverdag med!