Snart tar jeg eksamen i helsesøster-faget ! :-)

[Hoppetussa]

Føler at jeg leser meg i hjel med emner ang. barn... Nysgjerrig som jeg er, vil jeg gjerne vite "alt"! Flere som leser alt for mye om emner som angår barn?

[Gjest]

Oi så flott da! :-)

 

Selv er jeg mer av typen som slår opp og lærer meg det jeg trenger å vite der å da... men har jo selvfølgelig lest min del av bøker ;-)

[-carina-]

Da jeg var gravid så hadde jeg ikke så mye tid til å lese. Men hovedsaklig så var jeg i den troen at når barnet først kom så skulle jeg liksom bare skjønne alt av meg selv...

Så kom han gutten vår, da, men det falt liksom ingen bruksanvisning ned i hodet på meg samtidig som han kom ut. :oD Ikke fikk vi så mye opplæring i verken amming, mating, stell eller noe annet på sykehuset heller. Så når jeg kom hjem bestilte jeg meg noen bøker...

 

Den første måneden (eller to) så leste og leste og leste jeg, kom meg sikkert gjennom 12-14 bøker... Og hadde en haug med brosjyrer, spesielt de man får på helsestasjonen. Alle er lest fra perm til perm... Nå har det roet seg litt, føler at det ikke er så skummelt å være mamma lenger. Men jeg kommer nok til å bruke bøkene litt for å få litt gode tips til oppdrager-rollen etterhvert... )

 

Og ikke kan jeg så veldig mye om sykdom heller, så det blir nok å bruke bøkene som oppslagsverk når de første hostekulene eller røde prikkene dukker opp... )

[Hoppetussa]

Jeg blir vel egentlig ofte mer skremt enn opplyst når jeg leser...

 

Mamma erter meg med å si"Har du lest dette her igjen da?" Hennes generasjon, som jeg har fått inntrykk av, sluker like gjerne gode kjerringråd og tar "alt" hun hører av andre for god fisk. Har hun gjort en ting med stor suksess og kanskje da fått rådet av ei venninne, er dette vitenskap. Et stort skille, i grunn.

[Hoppetussa]

Jeg var ille i begynnelsen. Da jeg gikk gravid, leste jeg mye om svangerskapet, og tenkte at "naturinstinktene" ville fortelle meg hvordan det var å være mor. Fant imidlertid ut at jeg måtte lese litt om barn også. Nå er jeg mest interessert i litteratur om barneoppdragelse - også leser jeg masse om amming! :.-)

 

Jeg har ikke lest mest om sykdommer da, da tror jeg at jeg hadde overtolka enhver liten lyd.

[tre små:-)]

En av de første tingene jeg spurte etter på sykehuset etter å ha fått den første var: Hvor er brukermanualen, da? Men ingen kom med den her heller! Jeg har lest endel, og søkt noe på nettet, men ikke veldig mye!

Men dere kan tro at eldstemann har vært mye syk! Han har vært skikkelig syk flere ganger - dvs jeg er kjemperedd for at han er syk ut i fra de symptomene han har hatt! Når en vet endel om sykdommer fra tidligere, blir det lettere til at man tolker symptomene til å være det verste først! Men jammen har det blitt avkreftet hver gang, ja;-)

Midterste har nok kun hatt 10 sykedager totalt i barnehagen, inkludert innleggelse av dren og vannkopper... Svært frisk frøken!

Men som du skriver vil jeg heller finne informasjon gjennom bøker eller internett - men leser meg ikke lenger vekk fra nattesøvnen:-)

Men det er jo flott at du snart er utlært i helsesøsterfaget! Da bruker vi deg som det;-)

[-carina-]

Jeg jobbet jo på intensivavdeling før jeg gikk ut i permisjon. Og det store fokuset der er pusten, får de i seg nok oksygen, hvordan er pustemønsteret, blå i ansiktet, ja, sånne ting... Så da vi fikk Karsten hjem så ble det til at jeg tittet mye på pusten hans. Jeg var helt overbevist om at han var blå i ansiktet, jeg. Mannen min syntes ikke han så noe spesielt blå ut... Jeg tellet pustefrekvens og prøvde å vurdere om den var kvalitativ god nok. Hadde ikke stetoskop så jeg fikk lyttet på hjertet da...

Den første helsestasjonssjekken fikk jeg fremskyndet litt, så vi var der allerede på dag 6. Og da fikk vi snakke med både lege og helsesøster. De beroliget meg etter alle kunstens regler. Men jeg kan fortsatt stoppe opp og synes at han er litt blå i ansiktet i blant. (Men det skyldes jo visstnok at de har tynnere hud, blodårene synes bedre gjennom) Har vært hos to forskjellige helsesøstre og tre forskjellige leger (pga ferieavvikling og sykdom, altså, ikke pga hysteri fra min side) ;o)

 

Alle sier at gutten er frisk og fin. Så jeg får vel tro på det da! Så jeg har bestemt meg for at jeg vil vite minst mulig om barnesykdommer. Den dagen han viser tegn på å bli litt dårlig får jeg heller bare slå opp...