Kjip krangel i går

[-Mariposa-]

Jeg er ikke sikker på hvordan vi kom inn på temaet, men vi gjorde nå det da. Jeg spurte sambo om hva han ser for seg om 5 år. Han sier at han ikke ser framtida, han er ikke typen til å planlegge. ok, sier jeg. Men hva ønsker du skulle skje innen 5 år? Han sier det vanlige: eget sted å bo, lappen, betalt ned gjeld. Ingen ting "personlig", og i alle fall ingen ting om noen barn. Så spør han meg. Jeg sier: bra sted å jobbe, bla bla bla, og godt på vei med unge nr 2. Laaang diskusjon som ikke fører noe sted. Han snakker om at alle han kjenner slår opp selv om de er i lange gode forhold. at han ikke klarer å forestille seg barn om 5 år, men 10 år er en bedre tid (10 år??? Da er jeg jo 37!). Jeg blir sint og sier at da burde han heller være sammen med en 19-åring, ikke meg.

 

Jeg prøver å få ham til å skjønne hvor viktig dette er for meg. at jeg har vært mer eller mindre klar for å få barn siden jeg var 25. Til slutt forteller jeg ham noen ting jeg har gått og drømt om en stund, om ting jeg har tenkt mye på og som betyr mye for meg. Når jeg er ferdig med å fortelle sier han ingenting. Jeg ligger og håper på en respons, men så sovner han! Da ble jeg skikkelig lei meg. Vi sa to setninger tilhverandre i dag tidlig. Nå skal jeg på jobb og er ikke hjemme før halv sju i kveld. Gruer meg til å komme hjem allerede. Jeg hater å krangle. Jeg gjorde det med ex'en hele tida, men med sambo så går det så utrolig inn på meg.

 

Vi snakket om en god del mer enn det jeg har skrevet her i går, men vanskelig å sette ord på det.

 

Og så sa han at han elsker meg. Han har ikke sagt det på nesten to uker og så midt i en krangel sier han det! Typisk...

[♥Tullerusk♥]

Uff da frøkna...*trøsteklemme*

 

Skjønner jo veldig godt hva du føler... Selv er jo "bare" 24 men her er det jo sambo som vil vente til jeg er ferdig med utdanninga mi... den tar 5 år + 1år å jobbe i mellom... Så jeg vil jo da være 31... Så hvis jeg skal ha (hvis jeg får da) 3 unger med 2-3 år i mellom er nok nærme 40 jeg og...

 

ÅÅåååå kjenner jeg blir irretert på dine vegner...Men du har jo noe rett i det du sier da...Hvis han vil vente 10 år(!!!) med å få barn kunne han like godt å finne seg en 19 åring.... hehe...Men det tror jeg han ikke vil...Tror ikke jeg hadde klart å bare ligge der å vente på svar så sovner han... Hadde klasket til han og lagt meg til å sove jeg... Hihi....

 

Men jeg synes dere skal sette dere ned og snakke sammen... rolig.... Han er jo glad i deg selvom ordene kom ut i litt dårlig timing.... Sånn er sambo også...

 

Sa til han at vi MÅTTE snakke sammen.... hehe stakkar, han trodde jeg skulle gjøre det slutt... Fikk vondt da ja...hihi...

 

Men som deg så SKAL jeg snakke med sambo i dag... rakk det ikke i går,,, Synes det er så dumt å ha så mange samtaler om et emne... Og alltid "vinner" han...

 

Datt litt ut igjen, men dere MÅ snakke sammen i dag... Ikke bra sånn gå rundt å ha det vondt etter en krangel...

 

Ble langt og utydelig, men håper du skjønte noe og fant litt trøst?? kanskje...

 

*trøseklemme*

 

 

[Jumpy]

Frøkna.

Stor trøsteklem fra Jumpy )

 

Huff, det er så kjipt å krangle før man legger seg/sovner. Det er det værste som er, allikevel hender det relativt ofte at det er nettopp da vi krangler samboer og jeg. Jeg tror rett og slett det kan skyldes at det er på kvelden man finner roen til å prate osv, og er det noe som murrer da, ja så kommer det opp! Håper det blir greit når du kommer hjem, slik det høres ut for meg så kranglet dere jo egentlig ikke, dere mer diskuterte. Dere er ikke enige om en del ting, og du føler kanskje at han er lite forståelsesfull? Det er han sikkert også på sett og vis, gutter skjønner seg ikke på "jente-følelser" bestandig. De dustene!!! hi hi...

 

Det værste med å krangle på kvelden synes jeg er at når jeg våkner dagen etterpå er det nesten som å ha vært skikkelig på fylla. Føler meg helt frynsete i nervene og er redd for verden. Har bare lyst tilå bli under dyna.

 

Mmm.. har vel igrunn ikke så mange råd å komme med merker jeg. Men vil ihvertfall gi deg min forståelse og støtte )

 

Håper dagen din på jobb blir bra, at du ikke er så trist og at det blir fint å komme hjem. Hvem vet, kanskje han har fått tenkt seg litt om i løpet av dagen!

 

KLEM

[-Mariposa-]

Vi har ikke prata sammen i hele dag. Han sendte en mld og sa han ikke klarte konse på jobb og om jeg hadde det bra. Og hva som kom til å skje videre. Jeg sendte en mail nå og sa litt om jobben og jeg skulle jobbe seint i morra. Og at jeg ikke har peiling på hva som skjer. Han skriver tilbake og spør hva jeg vil ha til middag. Han er jo så søt og bekymra... Huff.

Ja, jeg vil vel ikke kalle det en krangel det vi hadde i går, mer en diskusjon som ikke førte noe sted. Jeg blir bare så oppgitt over at han ikke har noen planer for framtida. Han "planlegger" ikke, sier han. Han er veldig sånn til å leve i nuet og alt det der. fint det altså, men jeg lurer jo på hvor mine planer kommer inn? Han vil jo ikke såre meg med vilje. Han bare vil ikke ha barn nå eller i det hele tatt tenke på når det skal skje.

 

Han sier han ikke vil si noe tidspunkt nå fordi han ikke vil love noe han ikke kan holde. Egentlig burde jeg jo bare være glad for at han er så ærlig og han gjør jo bare dette for at jeg ikke skal bli såret i framtida. Problemet er jo at jeg blir såra NÅ.

[Jumpy]

Hehe... jeg må le: er du sammen med typen min du egentlig? haha, du beskriver det så godt og det minner meg om min egen samboer. For noen år siden var jeg enda mer bekymret for fremtiden enn det jeg er nå, nå er jeg vel mest utålmodig iom at jeg vel har det på det rene at det blir barn en eller annen gang så sant vi kan få. Men vet jo IKKE når. Men, altså min kjære har også alltid vært veldig til å understreke at han vil være fri til å gjøre det han vil, leve i nuet, ikke planlegge osv osv. Han elsker filmen Loop og ser på gamle Arne Næss som en gud. Til tider har dette irritert meg noe jævlig for det er liksom så utopisk på et vis.. mye av det er bra, absolutt, men man må på et eller annet tidspunkt stikke finger'n i jorda og innse at livet krever at man selv tar ansvar for seg selv og de rundt seg ikke minst. Man har et ansvar ovenfor de menneskene man lar elske seg og være glad i seg. Sånn er det bare. Nå har det seg slik at jeg litt etter litt har skjønt og falt til ro med at mye av disse "nykkene" hos min kjære er kun nettopp det: nykker. Det er nødvendig for han og holde fast ved dette frihetsbegrepet, men samtidig er omtrent alle valg han tar en indikasjon på at han også velger å planlegge. Jeg tenker på de valgene har tar hver dag: han holder fast på sin relativt gode jobb og er seriøs i den, han vil eie leilighet (og nylig har vi faktisk kjøpt nytt hus/leilighet og skal flytte: ikke mye frihet i det akkurat... hehe), han eier bil og snakker stadig om at han vil bytte den i en annen, han er tidvis opptatt av møbler/interiør/kjøkkenutstyr/kunst på veggene osv... Samtidig er han glad i film, musikk, reising osv.. altså alt sånt som gjør at han kan beholde "ungdommen i seg".

 

Jeg tror ganske sikkert at det også med din kjære her handler om et behov for å holde fast på slike ting som for han betyr ungdomlighet, ansvarsløshet og frihet. Kanskje ønsker han snart like mye som deg en familie og barn og alt sammen, men han er bare tilnærmet livredd for å vekjenne seg det. Jeg mistenker min kjære for å tro at dersom han sier han vil ha barn så er det nesten som å bytte liv, da er han liksom A4-volvo-voffvoff med en gang... Det er selvsagt bare tull, men sånn fungerer (fungerer ikke..) den mannlige hjerne!!!

[-Mariposa-]

åh, så godt at det ikke bare er meg i denne verden som har en sånn mann. Han digger Arne Næss han og:) (sambo heter faktisk Næss til etternavn, men de er ikke i familie).

Sambo er også opptatt av dette med frihet, samtidig som han vil ha fast jobb, stabil økonomi osv. Pappa'n hans er meget nøktern og har prenta alt dette inn i hodet hans. Heldigvis er mamma'n hans litt mer svevende så han har jo fått en del av hennes myke sider og:)

 

Særlig opptatt er han av at han skylder meg penger. Jeg har vært 2 år i jobb før jeg satte meg tilbake på skolebenken og vi har levd mye på sparepengene mine (og noe arv) det siste året. Nå skylder han meg en god del penger og han er veldig opptatt av at han skal betale meg tilbake og ha en stabil økonomi før vi får barn. Som han selv sier så sitter han jo ikke igjen med noe særlig etter at alle regninger er betalt. Snusfornuftig er han til tider, nesten litt irriterende så.

 

Han snakker alltid om at han skal leve livet og være impulsiv og sånn, men jeg klarer ikke helt å se det. Ja da, han er jo med på byen og eller kino eller sånt med en gang hvis han har tid. Men jeg skulle ønske impulsiviteten hans klarte å snike inn en weekendtur eller noe annet fint, he he.

 

Jeg håper vi klarer å snakke sammen når jeg kommer hjem, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre altså. Jeg vil jo ha en skikkelig samtale, men vi kommer jo aldri fram til noe som helst.

 

han husker i alle fall at jeg "truer" med å slutte på pilla om 8-9 mnd, det sa han i går. Men hva som skjer med sexlivet vårt da, det aner jeg ikke...

[Anonym bruker]

Da er det jo faktisk ikke verre enn at han får tre på seg en kondom...

Vi kan faktisk ikke lage barn uten at gutta er enig, det er jo en grunnleggende fact of life.

 

Jeg sier det ennå en gang: Nå får gutta ta litt ansvar selv, hvis de absolutt ikke vil ha barn!!!!!!!