så bitter...

[Anonym bruker]

vet dette ikke burde skrives om her men legger det inn her og...

gjelder et samlivsbrudd mellom meg og eksen.

begge ville det,og begge var letta og glade..var vel begge så glade over å slippe mer pes og krangling.

men i det siste har det gått opp for meg at jeg virkelig mister han og jeg blir alene med den lille.

begynt å sørge veldig..griner vær dag.for han har ikke flyttet ut ennå.venter på å få flytte inn i en annen leilighet..men så fælt å se han vær da når jeg ikke kan kose med han,holde rundt han.grusomt!

og han er så kald,virker som han er storfornøyd med hvordan han vil få det..uten meg..oss.

sier han synes det er trist og men tror han ikke,han virker jo ikke lei seg.

grein en gan men thats it.sa han er veldig glad i meg men thats it..

åååååååååååååååjeg orker ikke mer!

[Anonym bruker]

jeg er bitter fordi han ikke kan være sånn jeg håpet han var..ansvarsfull,omtenksom..hadde han vært det hadde vi vært en familie.

om han bare ville bli litt mer moden...

eller stiller jeg for høye krav?følte meg jo som en alenemamma.han jobber vær dag ja.men menn som gjør det og tar ansvar for barn når de kommer hjem!hjelper til..

han gjør det men må mase.

vet ikke hva jeg vil lenger ..elsker han egentlig men kan da ikke ha det slik..

sikkert for sent og..han er vist ferdig med forholdet.

 

[Gjest]

Ingen enkel situasjon.

Dersom dere har anledning til å jobbe med det så ville jeg anbefale det. Mannfolk jobber stort sett mye (i forhold til oss hjemmeværende mammaer:p) og de er ikke tankelesere og vet heller ikke alltid helt hvordan de skal gripe an en situasjon, det er jo helt nytt for ham også dette og kanskje han har tilpasningsproblemer rett og slett, og derfor søker seg til felter hvor han er trygg? Jobben vet han joa t han kan og at han har et nettverk, mens hjemme er du forandret og han har ikke din fulle oppmerksomhet, han har også fått en liten baby han kanskje ikke vet helt hvordan han skal forholde seg til.

 

Gi ham det ansvaret og takk og bukk for jobben han har gjort selv om det egentlig er en selvfølge, la ham føle at han har full kontroll over situasjonen hjemme, kanskje det kan hjelpe litt?

 

[Vespa]

Egentlig på vei til sengs men dette var så hjerteskjærende!

Hvis du elsker mannen, som er far til ditt barn, har du ingenting å tape på å prøve litt til om dette kan funke. Ikke kjør deg helt fast i dette med fordeling av oppgaver, det er mange familier som lever godt med at en gjør mer enn en annen, og mange unge familier som kneler under byrden av "rettferdig fordeling". Det er synd.

 

Vi deler på å være hjemme med barn, og begge prøver å gjøre mest mulig når vi er hjemme slik at vi kan hygge oss mest mulig sammen når vi alle er hjemme.

 

Jeg håper at dere finner en mulighet til å arbeide videre med dette, sammen.

[animal]

Kanskje han bare virker kald, fordi han ikke vil vise hvordan han egentliog føler det for deg.. Hvis du savner ham, så snakk hvertfall med ham, hvis ikke tror jeg du vil angre det i ettertid. Da har du hvertfall prøvd alt!

[Libido-]

Sånn hadde jeg og sambo det også. Jeg grein og grein. han var iskald. Tok ca 1 mnd før jeg flytta. Da jeg gjorde det, så gikk det 1 uke, og han knakk fulstendig sammen. Måtte dra dit, lå bare å rista i senga og ulte.. bla bla bla. Etter ett år fra hverandre, ble vi heldigvis sammen igjen. Nu er vi lykkelige, og foreldre til en liten knøtt =)

Men hadde nok aldri vært der vi er i dag uten den laaange "pausen"

 

 

Det er godt dere er venner.

Han for nok sin tørn. Kan bare ta litt tid før han fatter hva som har skjedd.