Gå til innhold

Hva var den første tanken som for gjennom hodet etter positiv test?


Anbefalte innlegg

Artig å se så mange forskjellige reaksjoner som kan komme på et likt resultat :)

 

Jeg husker jeg lettet tenkte "JAAAAA, vi funker!!!"

 

Vi hadde prøvd i ca 10 mnd og jeg var blitt overbevist om at sambo skøt med lausskudd eller at vi på annen måte ikke kunne bli gravide. Jeg tenkte på dette daaaaagen lang, så det var en super lettet følelse å vite at vi var "OK" på den fronten..

 

 

Fortsetter under...

Ja, det var det da =)

Hadde ikke planlagt det, men da vi skjønte det muligens var en spire der, ønsket vi begge to at det ville bli positiv test. Sjokkerte oss rimelig mye at vi ville blitt skuffet om det viste minus ikke pluss, hehe. Er jo 24 og 26 år, så er ikke for tidlig =)

 

Tok testen hos en venninne, jeg var så nervøs at jeg holdt på å svime av, kastet opp, var likblek og kaldsvettet. Venninnen min nistirret på testen og greide mer eller mindre ikke å sitte stille da hun så resultatet.. Viste den til meg, heiv seg rundt halsen min og var overlykkelig,

 

Jeg greide ikke helt å fatte det, var så uvirkelig. Ringte barnefar på jobb og fortalte nyheten xD Gikk ikke helt opp for meg før jeg så den bittelille på innvendig UL da jeg var 7+3 :) Kunne se hjertet slå..

 

Lykke til videre i graviditeten og beklager litt langt innlegg, hehe..

Min første tanke va "hmm,gikk det på første forsøk..??":) Kl va 6 om mårran når æ tok testen så æ va rimelig trøtt. Vi har prøvd i 3 år så fikk æ en pergo kur å det funka..trur ennu ikkje heilt på det. Ska t jordmora før første gång på torsdag.:)

Gratulerer med graviditeten!

Selv om jeg har ønsket å bli gravid og prøvd noen mnder før testen var positiv kom det likevel som et lite sjokk. Merkelig det der altså. :) Gikk noen dager før jeg endelig kunne slappe av å glede meg over det som var skjedd. Nå er jeg bare veldig spent! hehe. :)

Lykke til.

Annonse

Jeg tenkte:" ÅJA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" Så tenkte jeg, "å nei, nå må jeg fortelle mamma og mormor og alle de andre og så skjønner de at jeg har hatt sex............så flaaaaauuuut!"........................hehe.er 30 år.

Mine første tanker var ja...nei...hjelp!!! He he kom som et lite sjokk selv om vi hadde prøvd en stund. Ropte på samboeren min og viste han testen, da jeg ikke klarte å si noe. Hans ord var jaja!!!

hva??? er den positiv? det er jo en strek der... (ringer venninn, kan du komme over hit litt) dobbelsjekker, dypper faktisk en i vann bare for og se om det kom opp noe svakt på den og, men neida, tar ny test neste morgen. Ok, jeg er gravid=)

Fant det ut i går..begynte først og grine, etter mye trøst av samboer om at dette tross alt var veldig koselig, gikk det greit. helt til han pensa inn på tema fødsel...da begynte jeg jammen og grine igjen...ikke lett med hormoner gitt... :)

Annonse

det var ikke planlagt hos oss, siden vi har en liten jente på 10 mnd. Tok en test fordi mensen ikke kom. Trodde egentlig ikke jeg var gravid, så ble helt sjelven da den viste positiv. Det første jeg sa til min lille på 10 mnd var: "du skal bli storesøster".

OH SHIT!!!

første som gikk gjennom hodet.. tok testen hos helsesøstra.. satt først å frøs, men da jeg fikk resultatet ble jeg varm i hele kroppen, og fikk ikke med meg hva noen sa til meg hele resten av dagen.. ringte deretter typen å sa: "f**n ta deg og den superspermen din"

fikk tenkt litt den dagen, å nå håper vi bare på et friskt og glad barn i september=D

tenkte at detta blir tøft. Var planlagt....men som vanlig skjedde det på første forsøk. Hadde håpt det tok litt lengre tid....No håper eg bare at h*n ikke kommer på bursdagen til noen....virker som at halve slekta har bursdag i august.

Hei,

Jeg tenkte: F**N!!!! Og sparket hardt i veggen, før jeg satte meg ned og strigråt. Det skulle ikke skjedd. Vi brukte prevensjon. Vi har et barn fra før som ikke er året ennå, jeg begynner i ny jobb iløpet av våren og det var OVERHODET ikke slik det skulle bli. Jeg har en lederjobb og det å gå ut i permisjon igjen etter 6 mndr i ny jobb er verken spesielt gunstig for meg jobbmessig, eller spesielt ok overfor arbeidsgiver. Men jeg tar IKKE abort bare fordi det ikke passer med jobb osv. Vi har plass og økonomi til det, og vi skulle jo ha en til, bare ikke nå......

 

Men så, etter noen timer så ble det bedre. Og da vi fikk sovet på det ble det veldig mye bedre. Og nå gleder vi oss og håper virkelig det går bra.

 

 

Nå signerer jeg med anonym i fall kjente kjenner meg og nicket mitt.....

Jeg trodde nesten ikke på det, vi prøvde i nesten to år før vi fikk det til så det gikk litt tid før det sank inn.

 

Tror det første jeg tenkte var at da var det jo en forklaring på småkvalmen som hadde kommet :-)

UPS!!! tenkte jeg...og gikk rett inn på soverommet til samboer og ropte " se her!!!" han forsto ingenting...men da jeg sa at han skulle bli pappa igjen..ble han såååå glad...tenk sex 1 gang på en mnd å så blir jeg gravid...ja ja :) vi gleder oss.....( må jo sies da...jeg sto faktisk utafor apoteket å venta på at de skulle åpne. tidlig tidlig en lørdag i jula=) )

Trodde ikke på den, så jeg måtte vekke sambo ( kl 6 på mårran på nyttårsaften). "Tror du på denne"? var det jeg greide å si. Han visste heller ikke om han skulle tørre å tro på den. Nå gjør vi det :)

Jeg tenkte først hææææææ kan ikke være mulig?? etter 11 år?????

Måtte ta en ny en dagen etter og dagen etter osv osv hehe...

 

Så nå er jeg 5+2 og blør så vi får nå se om dette var meningen :o((

Vi hadde prøvd i litt over to år og jeg hadde lenge gått og tenkt ut hvordan jeg skulle overaske samboeren min. Hadde sluttet med tester i et år fordi mensen alltid kom rett etter jeg tok de.Men to dager etter IKM så hadde samboeren min kjøpt en ny Cider han ville jeg skulle prøve. Så da snek jeg meg til en liten " tisse" pause helt uten noe tro på det! Da det blå krysset kom opp så ble jeg helt glovarm i ansiktet og klarte ikke å tro på det helt. Tuslet knall rød ut til samboeren min og dyttet testen nesten opp i nesa hans og fikk bare ut "ÆÆÆÆÆÆÆ????" Kan dette stemme????

Vi hadde jo prøvd i ett år, så da jeg måtte til legen for å ta prøver pga at jeg svimte av i tid og utid tok jeg en test hjemme først....for å slippe skuffelsen på sykehuset, trodde jo aldri at den var positiv.....hadde jo tatt minst tusen tester det siste året!!=)

Så kom det en svak, svak strek.....og jeg tenkte bare "jeg blir gal, jeg blir gal, jeg blir gal....".....var alene hjemme så jeg ringte ei veninne som kom å bekrefta og så dro jeg til kjæresten min som var vakt på ett julebord den kvelden.....jeg gråt og lo og gråt litt igjen så han skjønte vist ikke helt hva som var i veien til å begynne med.....men å så lykkelig når det endelig fikk synke inn!!!=)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...