Huff, skjønner ikke helt hva som gikk av meg.

[Benni-min]

Jeg har jo tatt alle disse problemene med Benjamin overraskene bra synes både jeg og alle. Vet jo at han blir nå passet på av forskjellige folk og fulgt opp. Nå skal han innlegges og jeg har fått beskjed om at alt kommer til å gå bra. Og jeg har slått meg til ro med det. Men i går kveld etter sambo var sovnet og jeg lå i senga og ikke fikk sove, begynte jeg å grine som bare det. Alle mulige tanker dukket opp.

Har jeg bare lurt meg selv om at alt er så fint og bra??? Er det ennå hormoner som styrer?

Eller er jeg mer bekymret enn jeg innser selv?

[Sanna&Simen]

først og fremst klem til deg ! Du skal se det går bra!

Tror det er viktig å få det ut jeg, og ikke stenge det inni seg:)

 

Og du har lov til å være bekymret:) Syns også du takler det bra!

[♥Tiny]

Sender deg masse gode klemme jeg

Og det går så bra så! Du virker som ei sterk dame, så dette kommer du/dere gjennom så lett som bare det!!!

 

Tenker masse på deg og Benjamin

[-carina-]

Det skulle jo bare mangle om du ikke er bekymret, da. Selv om du får beskjed om at alt kommer til å gå bra, så er jo faktisk Benjamin det kjæreste du eier.

 

Når man opplever ting som ikke er helt greit, så hender det at man ikke helt klarer å ta inn over seg ting helt med det samme. Kan være det som har skjedd med deg. Du har skullet være "flink" til å takle alt sammen, så du har ikke tillatt deg selv å reagere. Men selv om du kanskje har klart deg uten å reagere så mye på dette som skjer med Benjamin, så skjer det allikevel mye med tanker og følelser inne i deg. I går så fikk du kanskje endelig ut litt av dette.

 

I blant kan det være nyttig å stenge følelser og tanker ute, slik at man kan klare å "konsentrere seg" om annet. Men jeg tror det er viktig å få lov til å la følelsene få komme frem. Som en nybakt mamma (og som jenter flest) så skal man ofte "takle alt". Du har vel ikke latt deg selv få lov til å reagere.

 

Jeg tror at alt bare kommer til å gå bra med Benjamin. Og hele denne opplevelsen her er nok mye verre for deg enn for ham. Men allikevel så vil du jo helt sikkert ha masse tanker rundt dette, det er helt naturlig.

 

Bruk gjerne oss på DIB eller/og samboeren din til å få ut litt tanker. Det er sunt for deg, dersom du stenger det inne i deg så vil det nok en dag ha behov for å komme ut allikevel. Og jo tidligere du klarer å snakke om det, jo mindre smertefullt vil det bli...

 

Skjønner godt at du er bekymret. Karsten har jo ikke vært skikkelig syk enda, men bare en liten diare. Og jeg ble jo helt slått ut av bekymring... Det er sånn det er å være mamma, det! Utrolig fint å få disse barna, men vi har født på oss en ting vi kommer til å bekymre oss for hele resten av livet... )

 

Håper du har det litt bedre i dag og at tårene fikk rensket opp i litt som du hadde behov for å få ut!

 

Klem til deg fra meg! )

[Gjest]

Sender en trøsteklem til deg! Du har nok ikke lurt deg selv, men alle har forskjellige reaksjonstid på ting som er vanskelig, og det gjør deg ikke noe mindre menneskelig fordi om. Du/dere har jo vært igjennom mye nå så kanskje kroppen ikke reagerer før nå. Helt vanlig det. Synes du virker sterk og at du har taklet det som har skjedd dere på en sunn måte.

 

Det er på en måte forventet at man skal grine. Og at de som ikke griner, de de takler situasjonen dårlig. Det trenger ikke å stemme. Man griner når man er klar for det. Det er verre om man ikke får det ut i det hele tatt, om det er å la være å prate om det, ikke griner osv.

 

Jeg har ei god venninne som mistet begge foreldrene sine iløpet av 2-3 måneder. Hun verken gråt eller snakket om det før det gikk laaang lang tid (ca året), men når det endelig løsnet så løsnet det. Vi visste at hun ville få det ut engang og det eneste vi kunne gjøre for henne var å la henne vite at vi var der når hun var klar for det.

 

Håper du føler deg bedre! Og at det gjorde godt å få grine :-)

[Benni-min]

Ja, tror det gjorde litt godt. Føler meg lettere til sinns i dag. Snakket med fysioterapeuten hans i dag Hun sa at om det var for høyt trykk i hjernen hans, ville de operere inn et dren som gikk ned i magen hans. Det var ingen "big deal". Hun hadde hatt mange barn som hadde gjennomgått slikt. Men hjelpe meg. Bare tenke på at lillegutt skal gjennom en operasjon allerede.huff. Jada, jeg vet barn har hatt hjerteoperasjoner veldig tidlig, MEN DET ER IKKE MIN LILLEGUTT. Kan kanskje høres kynisk ut, men kan ikke ta alle barns lidelse innover meg heller.

Men jeg vet det vil gå veldig fint.

Takk for klemmene folkens. Varmer godt.