Noen som jobber som lærere her?

[Anonym bruker]

Jobber selv som lærer i barneskolen og synes det er slitsomt. Slitsomt å hele tiden måtte prestere og være streng mot vanskelige elever, samtidig som jeg skal se den enkelte elev. Bruker utrolig mye av meg selv i jobben og føler meg til tider tappet for krefter når arbeidsdagen er over.

 

Ønsker å høre andres opplevelser og synspunkter med yrket.

Velger å være anonym i dette tilfellet.

[Solskinnsjenta]

Jeg er lærerstudent. Er for tiden i praksis, og sliter med de samme problemene. Føler litt trøst når jeg ser at ferdigutdannede lærere sliter med det samme som meg.

Synes ikke alltid at teorien stemmer i praksis, som f.eks at man skal ignorere problematferd, da forsvinner den. NOT!

Eller å bare bruke positiv forsterkning. Kjempevanskelig.

Synes også det er spesielt vanskelig å tilrettelegge for sterke elever, for alle ekstra læremidler er tilpasset svake elever, og det er så slitsomt å finne opp kruttet hver uke!

 

Men, når det er sagt, så er det veldig tilfredstillende når en elev endelgi skjønner det som skjer. Når jeg ser utvikling hos svake elever, og engasjement og lærelyst hos andre.

Det er når jeg er i praksis at jeg ser at jeg vil bli lærer.

Synes det er kjempespennende å få være med og forme små og større barn, være en del av hverdagen deres, og en viktig voksenperson for mange av elevene.

 

 

[sæsti & sebbe]

Jeg er almennlærer og har dette året fått min egen 1.klasse;) Kjempespennende!!! Jeg elsker virkelig jobben min og føler jeg får mye igjen. Det er jo selvfølgelig en fordel å starte i 1. klasse, for da kan du forme de litt som du vil.

Jeg var i 3.klasse i fjor, og hadde MYE problemer med flere ADHD barn + noen innvandrere som slet med å prate norsk (slo isteden alle rundt seg!)! Hadde det ordentlig tøft en periode og de andre lærerne som jobbet der var også på randen til å sjukemelde seg.

Det er nok veldig tøft å være lærer idag, i forhold til det det var før. Barna blir mer og mer 'eplekjekke' og slenger dritt og banner til læreren. (som om vi hadde turt det da vi gikk på skolen....)

Jeg trives nok best med de små, da de fremdeles gir meg klem hver dag og de hører faktisk på hva du sier!

Det er nok ingen andre enn lærerne som forstår hvor tøft det er å være lærer!!! Det er faktisk ganske mye arbeid med å forberede timer, se hver enkelt elev og sist men ikke minst foreldresamtaler...

Lykke til videre - du er nok en god lærer når du er interessert i å SE elevene dine!!!

[PrøvLykken]

Når normalarbeidstida er 43 timar i veka, blir ein jo sjølvsagt trøtt!!! Eg har hatt 6 timar og insp i dag. Hadde nesten 15 minutt matpause. Blir trøtt av det til vanleg, og mykje meir no når eg er gravid! Men då eg var sjukemeldt i sju veker, sakna eg krapyla,og då eg fortalte at eg var gravid, klappa dei. Og då dei kom og var lei seg fordi dei plutseleg hadde forstått at eg ikkje er der til neste år, smelta eg visst heilt. Dei er nemlig veldig herlege når dei er 14/15 år!!! Kjenner berre det er dumt tolmodigheten forsvinn når eg er trøyt og sliten... Eg spent på om eg klarar å jobba heile tida ut! Håpar det:)

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, og JA, jeg er kjempesliten. Nå har jeg vært sykemeldt i 3 uker pga ryggsmerter. Jeg syns at hvis jeg skal jobbe må jeg være i såpass form at jeg kan gi elevene den oppmerksomheten de trenger. Det greier jeg ikke nå. Har mer enn nok med å finne ut hvilken sittestilling som gjør minst vondt. Jeg er spesialpedagog på ei barneskole, og det er mye mere krevende enn folk tror ja! Jeg har kjemperespekt for de som greier å jobbe helt frem til permisjonen i dette gamet! Jeg måtte gi tapt ihvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg er assistent i en klasse i barneskolen, og har også vært læreren deres i en periode. Har jobba i barneskole i ca fem år. Det er helt klart ekstremt krevende (for mange nesten umulig, tror jeg) og skulle følge opp ca 20 forskjellige individer (+ 40 foreldre!)!! Jeg syns det er flott å lese at du engasjerer deg så mye at du blir sliten, det tror jeg bare er sunt, men ikke at du blir helt tappet etter en arbeidsdag! Jeg regner med du er gravid siden du skriver her, og min egen erfaring er at jeg nå blir fortere sliten mentalt så vel som fysisk. Jeg anbefaler deg å snakke med rektor eller inspektør for kanskje å få lettet litt på arbeidsdagen fram til du går ut i permisjon, eller få hjelp til å takle stresset (for det er vel det det er!?)/råd om hvordan du kan lette arbeidsmengden din hvis dette gjelder også når du ikke er gravid!

 

Det er et tøft yrke vi har rota oss oppi, men vi kan ikke prestrere når vi er utbrente! Så tenk først på deg selv, og så på elevene!

 

Lykke til!

[Gjest]

Som lærerstudent er d vel litt tidlig å konkludere med at "ignorering" av problematferd ikke har den ønskede effekt...

Jeg har selv en elev som dette har fungert 110% effektivt på. Og hvis man fortsetter og være konsekvent i dette arbeidet, vil de aller aller fleste barn reagere på en positiv måte. Å ignorere problematferd er ikke d samme som å ikke sette grenser. Det er minst like viktig å ha tydelige grenser for slike barn.

 

Forøvrig kaller vi d ikke å ignorere hos oss, vi kaller d å avvise. Uønsket atferd avviser vi, på en nøytral men tydelig måte, og så snart barnet vender seg til oss på en positiv måte, forsterker vi vår respons på det. Utrolig effektivt!

 

Håper du får andre erfaringer etterhvert som gir deg tro på å fortsette

 

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Heisann!

Eg jobbe som vikar på en barneskole av åg tell, åg d e de tyggste arbeidsdagen eg har som gravid...synes egentli at d går greit i timene, siden jeg bare er assisterende lærer der, men når jeg har hovedansvaret for sfo da er d veldi tungt,..

Va så sliten sist gang eg va vikar at eg nesten bynnte å gråte når eg kom heim.

D høres litt besat ut, men eg va så sliten!

Da hadde eg hvert på jobb sia 7.30-16.30.

Bruke ågså å være mye me funksjonshemmede/utviklingshemmede barn...åg d e veldi slitsomt sia du må springe etter di, åg passe på/holde øye me dem heile tia... Dessuten e dem veldi uforutsigbar, når d gjeld sparking åg slåing, så eg e ikkje så masse vikar på den avdelinga lenger.

Men eg skjønne veldi godt at du e sliten førr å sei d sånn!

Jobbe på en matvarebutikk også, åg d kan ikkje sammenlignes i d heile tatt.

Man blir definitivt meir sliten i en *Lærerjobb* enn å springe rundt å stresse i en matbutikkjobb..

 

Men når eg ikkje va gravid da trives eg definitivt best som vikar på skolen, d e en av de artigaste jobban eg har hatt, veldi spennanes åg utfordranes:)

[2gutter&2jenter]

Jeg er i vdg.skole, og trives veldig godt med det. Der er det mer fokus på fag, mer motiverte elever, man slipper å drive med barneoppdragelse m.m. Men det er jo noen store slamper der også, som kan være vanskelige å sette på plass når man er et hode kortere enn dem.... Har ingen planer om å sykemelde meg eller ønske meg bort på noen måte....

[Xenaen]

Ja er lærer. Trives godt i yrket mitt, men det har vært mye famling etter at man var ferdigutdanna. Det er tusen ting som lærerskolen ikke forbereder deg til. Jeg har derfor tatt noen år desentralisert utdanning, fordi jeg hater følelsen av å ikke strekke til. Likevel klarte jeg å gå på en liten smell i fjor. Heldigvis har jeg en rektor som vet å ta vare på lærerne sine, så der fikk jeg mye hjelp.

 

Nå som gravid kjenner jeg at det er mange ting som er vanskeligere. Jeg er jo en smule hormonell og da er det ikke like greit å takle vanskelige foreldre. Elevene derimot føler jeg enda jeg har "taket" på. Jeg er lærer på mellomtrinnet, og synes unger i denne alderen er helt herlige! De har masse moral og har sånn smått fått egne meninger. I tillegg er det ikke så mye fokus på deg som voksenperson som det er på barneskolen. Skjønner at dette har med en sjøl som person, men småtrinnet er for meg det mest slitsomme! Har jobba ved en ungdomsskole, og synes også at dette er spennende.

 

Jeg er forferdelig sliten for tida, og skal til legen i morgen. Håper jo liksom på en diagnose som f.eks lav hb eller noe, så jeg kan bli bra igjen, men trur jeg blir deltidssykemeldt. Og her er det dårlig med vikarer, så de eneste det går utover er jo ungene. Synd men sant!

 

 

[ma_ma]

Jeg er lærer i ungdomsskolen, og kjenner at jeg blir raskere sliten, trøtt og "tom", men det kommer ikke før jeg er på vei hjem. I Jobbhverdagen går det så til de grader i ett, at en ikke har tid til å kjenne etter.

[janne**]

Hei du ;-)

 

Jeg er også lærer i barne- og ungdomsskolen og skjønner godt hva du mener. Selv er jeg 20 uker på vei og 40% sykemeldt.

 

 

[j05-g07-fødeklar]

Jeg jobber 100 % som lærer og har nå vært sykemeldt i snart 2 uker. Er så sliten at jeg bare griner når jeg kommer hjem. Nå skal det være sagt at jeg har en MEGET krevende klasse som ingen andre lærere på skolen ville ha. Å saken er at jeg syns så inderlig synd på de stakkars elevene i den klassen som lider under alle de andre "problemelevene". Det går inn på meg rett og slett, og derfor har jeg prøvd så enormt å skape et bedre klassemiljø. Men det har sin bakside og det er at jeg er helt utslitt. Jeg tviler på at jeg klarer å komme tilbake i full jobb, men vil gjerne prøve deltid.

[Susi og prinsessa]

Jeg jobber også som nyutdannet lærer, har vært sykemeldt siden jul pga av kvalme. Var på jobb et par dager etter jul, men det blir for vanskelig å følge noen andre enn mitt eget tempo. Synes det er veldig tungt til tider å jobbe som lærer, jobber på en ungdomsskole, men har alltid ønsket å jobbe på barnetrinnet. Når man leser L97 og kunnskapsløftet tenker man at det er en uoverkommelig oppgave å se hver enkelt elev og tilpasse undervisningen til hver enkelt, jeg skjønner ikke hvordan noen får det til. Men det går seg vel til etterhvert som man blir mer erfaren.

Det jeg syntes var veldig vanskelig før jeg ble sykemeldt var at når jeg ikke var 100 prosent tilstede til enhver tid, så mistet jeg fort oversikten.