Noen som jobber som lærere her?

[Anonym bruker]

Og hvordan trives dere? Er selv lærer i barneskolen og synes det er slitsomt. Slitsomt å hele tiden måtte prestere og være streng mot vanskelige elever samtidig som jeg skal se den enkelte elev. Et hjertesukk fra meg.

Ønsker å høre andres synspunkt og hvordan dere opplever yrket.

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig sliten. Trivdes mye bedre i jobben før jeg ble gravid. Nå er jeg bare rett og slett sliiiiiiiten!!!!

[Vestlending med to, snart tre?]

Eg er lærar og syns det er veldig kjekt. Er i veke 34 no og jobbar enno. Rektor er flink til å legga til rette for meg så godt ho kan, blandt anna med at eg slepp å ha vakt i friminuttene. Har 3 veker igjen før eg går ut i permisjon og håpar på å halda ut til då. Nokon dagar er eg kjempesliten etter arbeid og ligg på sofaen heile ettermiddagen. Går jo greit så lenge eg ikkje har barn frå før. Er heldig og jobbar på ein liten skule med 60 elevar (1.-10. klasse) 5-16 elevar å undervisa for om gangen (passlig). Er fornøyd men gleder meg også kjempemasse til å vera heime med ein liten...

[knøttet 2007]

Hei du!

Helt enig med deg og nestemann, det er også tyngre nå enn før jeg ble gravid. Hodet mitt er ikke med meg på jobb, men allikevel MÅ man være 100% til stede når man jobber i barneskolen. Enkelte timer har jeg opptil 30 elever og det krever at man er på forskudd hele tiden. Jeg er veldig glad i yrket mitt egentlig, men jeg resignerer mer og mer for den harde sannhet; jeg kan jobbe livet av meg uten å klare å endre noe som helst i skolen. Bor i en kommune der det er generelt lavt utdanningsnivå, mye sosiale problemer og gjennomtrekk, og det gjenspeiles i skolene og ungdomsmiljøene. Synes det er mye trist å se. Jeg klarer ikke å hjelpe dem som trenger det aller mest uten å være stresset og sove dårlig om natten, og de sterke klarer seg jo uansett. Så hva er man der for egentlig?

 

Så..alle de nydelige, omsorgsfulle, humoristiske, herlige barna, for det ER veldig mange av dem når jeg tenker etter!

 

Vi kan nok ikke redde verden hver dag, men annenhver kanskje...

 

Ha en deilig da!

 

[Luans mamma]

Må bare si meg enig med deg signaturtrollet. Hodet er ikke med om dagen, og derfor er det utrolig slitsomt å være til stede hele tiden...

Jeg føler at jeg får svært få pusterom i løpet av en arbeidsdag. Når man underviser, må man være 100 % til stede. Så er det ofte inspeksjoner. Er det ikke inspeksjon, er det noe jeg må forte meg å ordne, f.eks. kopiere noe, finne en bok, snakke med en av mine kolleger om en hastesak,osv. Og det verste er når man endelig har fått satt seg ned i lunsjen med matpakka si, så kommer en av mine elever, fordi de har enten slått seg, føler seg dårlig og vil hjem eller har vært i konflikt med noen....Sukk!

Er egentlig veldig glad i yrket mitt jeg også,men nå er min utholdenhet og tålmodighet veldig lav. Blir fort irritert og lei, og slokner som regel på sofaen når jeg kommer hjem.

[Sneglemamma med nr. 2 i magen]

Jeg jobber 100% som lærer på en ungdomsskole, er kontaktlærer i 9. klasse, samt at jeg er faglærer i en 10. klasse. I 9. klassen min er det 31 elever, og av og til kjenner jeg at det hadde vært deilig å sitte på et stille kontor i stedet for å ha denne gjengen rundt seg...

Men det verste, for øyeblikket, synes jeg, er all rettinga:( Jeg er veldig lite motivert til å sette meg ned med prøve- og stilbunken når jeg kommer hjem etter en lang dag. Denne uka begynner heldagsprøvene i 10. klasse, og jeg kjenner at jeg absolutt ikke har lyst til å sitte å rette 60 heldagsprøver(spesielt ikke den halvparten som er på nynorsk...), mens nurket mitt slår kråke i magen;) Men kun seks arbeidsuker til permisjonen starter nå, så jeg får holde ut:)

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg jobber også som lærer. 100% i en svært krevende klasse. Jobber med de eldste i barneskolen. Jeg er straks 3 måneder på vei. Har vært sykemeldt de to siste ukene pga kvalme og trøtthet. Har ikke fortalt jobben at jeg er gravid, men vil fortelle det til kollegaene når jeg kommer tilbake (de spør jo hvorfor jeg har vært sjuk osv. så litt dumt å komme med hvite løgner til hele personalet..).

Det jeg har lurt litt mer på, er når tid dere har orientert elevene deres? Jeg kunne tenke meg å vente lengst mulig...

[Anonym bruker]

Dette var godt å lese... Ikke misforstå

Jeg er lærer på mellomtrinnet. Overtok en utfordrende gjeng på 26 elever i høst. Her er det så utrolig mange elevsaker å ta tak i, pluss at gjengen ikke har lært å jobbe så mye selvstendig de fire første årene. Dette har vært slitsomt hele tiden, men nå er det håpløst synes jeg. Er helt totalt tappa hver eneste dag. Og som det sies over her, man må være i topp form for å yte 100% hver dag. 3 av 5 dager har jeg nesten et kvarter pause fra kl 8.30 til 15.00. De to andre dagene går det i ett. Ikke mye å skryte av gitt... Har aldri vært så negativ til jobben som jeg er nå. Ser hvor mye det krever av meg. Ansvaret, utfordringene osv. Også tenker jeg at hvordan i all verden skal jeg få til dette med egne barn i tillegg??? Mye av mine ettermiddager går med til tanker, planlegging og bekymring. Og jeg er nok en av dem som plages masse av samvittigheten når jeg ikke strekker til. Min konklusjon er at jeg virkelig må tenke igjennom mitt yrkesvalg dette året hvor jeg skal gå hjemme i permisjon. En ting er å gi alt mens man er ung, nyutdannet og uten familie. Noe helt annet er å klare å gi alt etter 4 år i jobb og familie i produksjon. Pluss, at graviditeten tapper oss for litt krefter, og det er krefter man ikke kan være foruten i manges hverdag...

 

Til det å si i fra til elevene sine. Jeg ventet til ca uke 20. Jeg fikk fort kul på magen, og noen elever ble litt nysgjerrige fordi "mamma har sagt at...., "hun som er lærer på x. trinn sa at du skal ha baby. Er det sant?". Så til slutt var det nok en nødvendighet. Synes det er bedre nå etter at jeg sa det, enn all denne luringa.

[Anonym bruker]

Takk for svar, venta spent på om noen ville svare på mitt innlegg..

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier med å tenke igjennom yrkesvalget. I går var jeg så lei at jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne gå tilbake i denne jobben etter permisjonstida, men i dag har jeg hatt en god dag med elevene, og da er det lett å tenke annerledes..

 

Jeg har ikke informert noen særlig av kollegaene mine om svangerskapet, og har valgt å vente med det til etter påskeferien. Elevene får jeg informere når magen likevel vil avsløre meg. Er tilbakeholden med å informere de rundt meg da jeg er i et vikariat, og ønsker selvsagt å få 100% stilling til høsten også, når jeg skal ut i permisjon.

 

Som deg som svarte meg i innlegget ovenfor, bruker jeg mye tid og krefter på jobben, og føler at den "spiser meg opp", særlig når det gjelder overskudd. Jobber hver dag fra kl 8.00 til 16-17, med 15-20 minutters pause totalt. Har også 1 1/2 time reisetid per dag. Har valgt å gjøre ferdig alt arbeidet på jobb, og ikke ta med meg hjem, for å føle at jeg har litt egentid når jeg kommer hjem. Dette skoleåret har jeg ikke gjort noe særlig annet enn å forberede timer, gå i møter, ordne opp i konflikter, ha kontakt med foresatte osv. Har ikke hatt tid/overskudd til venner og hobbyer. Det er en uakseptabel situasjon, og jeg prøver å snu dette. Vet at det har mest med klassen jeg jobber i å gjøre, selv om det å være lærer uansett er et krevende yrke. Er heller ikke helt fersk i gamet, da jeg har jobba i skolen med barn og ungdom i fem år nå. Gleder meg til dette skoleåret er omme, og jeg kan være hjemme med den lille. Så får tida vise om jeg kommer tilbake i lærerjobben..

 

PS: Når man er i utdanning får man gjerne høre at det er så mye man kan bruke utdanninga til seinere, men jeg har problemer med å se andre aktuelle arbeidsplasser.. (Har ikke allmennlærerutdanning, men høgskole/universitet-utdanning i "praktiske" fag).

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest om en gjeng utslitte lærere..bare lurer...dere førskolelærere er dere også utslitt av jobben? Jeg går 1 året på førskolelærer utdanning nå, valgte det ikke for at jeg brenner for det, men jeg kome inn på det å da var det helt ok.

 

Men begynner å grue meg til jobb-.. er redd for at jeg ikke tåler alt støyet, at jeg får hodepine og blir dødssliten-.

 

Noen som kan fortelle litt om førskolelærer?

[Luans mamma]

Å, det er så deilig at det ikke bare er meg! Jeg har 2 mnd igjen til jeg går ut i permisjon. Etter endt permisjon er jeg arbeidsledig, siden jeg er i et vikariat nå. Så nå sitter også jeg og kikker etter ledige jobber, men ikke på lærerstillinger.... Jeg har allmennlærer-utdanning, men klarer ikke helt å se hva annet jeg kan gjøre med utdanningen min. Det er trist å føle det slik etter å ha vært lærer i kun 1 år.

 

Synd at dere har signert med anonym, for det hadde vært fint å kunne hatt kontakt gjennom private meldinger her på BiM eller på mail. Da kunne vi ha backet hverandre litt opp om dagen, og så hadde det jo vært koselig å høre hvordan det løser seg for dere etter endt permisjonstid.

[knøttet 2007]

Jeg er ikke anonym!

 

Jeg kjenner meg sånn igjen i innlegget ditt. Jeg kan ikke være i denne jobben resten av yrkeslivet! Tenker at det er jeg som er for kravstor og bortskjemt i forhold til hva en jobb skal bety i livet. Er det glasurgenerasjonens forbannelse ? ; ) Jeg har i grunnen feil utdanning for grunnskolen også (førskolelærer med to års videreutdanning-godkjent tom 4 kl.) Leter hele tiden etter passende videreutdanninger får å få flere bein å stå på i disse forbannede kunnskapstider. Har jobbet i skolen i tre år og årsvikariatet jeg har nå avsluttes 31.07. Permisjon fra 21.05 og termin 10.06.

 

Blir spennende neste år, satser sterkt på at jeg får jobb, (har søkt) og at pappaen kan få noen mnd med Knøttet han også. Samtidig vil jeg slett ikke ha jobb i skolen. Kanskje Knøttet fører med seg et perspektivskifte og det ikke vil bety så mye for meg lenger hvordan jobben min er?

 

Du er tøff som ser etter annet beite etter bare et år!

La meg høre hvordan det går?

[Luans mamma]

Hei signaturtrollet!

 

Jeg ser så frem til å gå hjemme med babyen til sommeren. Har termin 23.juni, så min permisjon starter ca. 31.mai.Har bestemt å ta 44 ukers permisjon, fordi det lønner seg for oss økonomisk sett. Men håper ikke jeg får jobb i mars/april og ut året 2008. (Har søkt). Synes det er veldig tidlig, da er jo lillegutt bare 9-10 mnd gammel...

 

Jeg kjenner at det stikker litt når jeg sier dette, det er vemodig. Har ikke vært lærer et helt år engang, men allikevel er jeg så lei. Jeg har også begynt å se etter passende videreutdanninger. Tror jeg kunne tenkt meg en litt mer "kontor-preget" jobb, hvis du skjønner hva jeg mener med det. Vet jo at alle yrker har sine ting å stri med, men jeg er i den situasjonen nå at jeg ikke en gang klarer tanken på å fortsette som lærer i grunnskolen. Det er altfor hektisk for meg og lærerrollen har altfor mange diffuse ansvarsområder.

 

Jeg tenker også at jeg må være innmari kravstor og bortskjemt, men jeg tror at det er viktig å lytte til seg selv. Jeg vil nå prøve noe annet. Så får vi se hva fremtiden vil bringe...

Fint om vi kan holde kontakt =)

[Luans mamma]

Hvis du oppretter en profil her på bim, så kan vi sende hverandre private meldinger her.

[Lille my med sitt første nurk]

Hei.

Jeg er en av de "utslitte" lærerne som har skrevet anonymt. Synes det er en god idé å kunne ha litt kontakt med dere andre som er i en lignende situasjon. Har opprettet en profil, slik det ble tipset om. Har for øvrig skrevet innlegg nr. 7 og 9, (og dette blir innlegg nr 15).

[knøttet 2007]

Hei igjen! Hehe...i morgen er det jobb igjen da...Nå har jeg skjønt hvordan jeg kan motta mail og skjønt dette med profil. Føles veldig moderne dette altså ; ) Har temmelig tørr profil, men det får være! Håper vi snakkes!

[Småbarnsmor med frysespire]

Hei...

Jeg skrev innlegg nr 8, hvis jeg teller med HI.

Har bedre dager på jobben nå. Mye kommer nok av været og en lystigere elevgjeng, men også det at jeg rett og slett ikke gjør mer enn jeg strengt tatt må. Får å si det litt klønete så er jeg for tiden en litt kjedelig lærer, og slik vil jeg ikke være. Bruker meg mye i klasserommet, elsker å få barn til å tenke, utforske og komme fram til løsninger:) Men det jeg legger opp til er ikke lenger så spennende synes jeg da. Lager lite materiell og krever lite innelveringer som påfører meg dagesvis med retting... hehe... Jeg har også gått ned litt slik at jeg bare jobber 4 dager i uken. Også begynner jeg å se slutten på jobben og starten på det som (for meg) livet handler om...

 

Men hva jeg gjør etter permisjonen? Hvem vet. Jeg digger jo egentlig jobben min, og utfordringer gjør hverdagen spennende. Men foreldre f.eks. DET er vanskelig det. En ting er å ha "kontroll", og gjøre en god innsats som lærer for elevene, noe helt annet er den rollen man har overfor foreldrene. Det skremmer meg mye... Sansynligvis fortsetter jeg i lærerjobben (hvis jeg får jobb da...Er vikar), men ser nok for meg at jeg ønsker noe etterutdanning og "kursing" i hvordan man legger opp skolehverdagen uten at man brenner seg totalt ut. Altfor mange lærere som gjør det, og ikke hul i hampen om det bare er lærerens egen skyld!! hehe... La oss stå sammen, og la oss støtte hverandre. Jeg gleder meg sånn til å bli mor nå, og har bestemt meg for at jeg skal være oppegående den dagen jeg ligger på føden for å sette det lille vidunderet til verden:)

 

PS: Dette virker kanskje litt for positivt... hm... ???.... Tror rett og slett jeg har en veldig god dag i dag... Kan nok fort komme et innlegg som ikke er like rosenrødt snart...

[Anonym bruker]

Hei, ville bare si til deg som har vikariat... Ei på barselgruppa mi hadde vikariat før permisjonen sin, og da året var omme viste det seg at hun kunne få arbeidsledighetstrygd i et år til eller noe sånt.. Så hun fikk to år hjemme med betaling. Ikke for å spekulere i dette, men kanskje verdt å undersøke?

[Anonym bruker]

Jeg er lærer på videregående, har i utgangspunktet 100%, men har vært sykemeldt siden vinterferien på grunn av ekstrem kvalme med stadig oppkast. Utrolig frustrerende. Trodde jeg var i orden, og var innom noen dager i forrige uke, men endte med å måtte gå hjem på fredag og kaste opp... Takler visst ikke jobben for tiden. Det føles helt fryktelig..

 

Forrige svangerskap var mye greiere, var kvalm da også, men fungerte i jobben likevel. Denne gangen er det helt forferdelig. Blir hele tiden sykemeldt ei uke av gangen, og da klarer jeg heller ikke å ta fri fra jobb, for jeg vet jo om alt som hoper seg opp og venter til jeg kommer tilbake. Har kronisk dårlig samvittighet overfor elevene, kollegene, sjefen, barnet i magen, barnet utenfor magen (halvannet år), mannen min... Strekker ikke til på noen områder - vil bare grave meg ned i et mørkt hull og bli der til fødselen...

[lilleMargeritt]

Jeg er lærer på videregående og har i utgangspunktet ca 80 % stilling. Dette er det første året mitt i skolen, og siden jeg også har to jenter under skolealder hjemme ville jeg ikke jobbe fullt.

 

Jeg er gravid i 5.måned og jobber fremdeles som før. Jeg har vært heldig å få være i god form hele tiden:-) Var en del morgenkvalm etter jul, men klarte likevel å fungere på jobben. Det er klart at jeg er sliten, men jeg har prioritert å slappe av når jeg har mulighet til det slik at jeg kan ta meg inn igjen. Så fikk det bare være at jeg har sovet en hel ettermiddag eller at elevene får igjen prøvene litt senere enn vanlig.

 

Dette første året har vært tøft, ikke bare fordi jeg er "nybegynner" men på grunn av lokale /praktiske sider ved min skole.

Det jeg tenker litt på for tiden er om jeg har jobb etter permisjonen. Jeg har bare vikariat nå, men har søkt på fast jobb. Om jeg ikke skulle få fast stilling, må jeg jo bare søke på nytt neste år, men det hadde vært deilig å vite at jeg kunne komme tilbake til en jobb like etter permisjonen:-)

 

Som sagt; jo visst har det vært tøft, men jeg angrer ikke på yrkesvalget mitt!!! Jeg trives som lærer og vet at jeg vil takle jobben bedre og bedre etter hvert! Gleder meg likevel til et år fri nå;-)

[liliana]

Jeg er også lærer på vgs. Jobber 100% og har gjort det hele svangerskapet. Dette får jeg til fordi vi har det temmelig fleksibelt på skolen min. Ikke noe tilstedeværelsesplikt foruten møtetiden. Ledelsen mener heldigvis at man ikke blir noen bedre lærer om man tilbringer 21 eller 30 timer på skolen per uke.

 

I år har jeg stort sett bare nye fag. Er alltid dårlig de dagene jeg begynner 0800, og de guttene som har meg første time på onsdager har mang engang fått høre at de kan "glede" seg til dama får baby. *knegg*.

 

Nå har jeg jobbet i 7 år og har blitt en "ringrev" i gamet. Til dere som har første jobbeår. Brukte vel 3-4 år før jeg kom helt inn i det. Samtidig er det slik at jo høyere man kommer opp i systemet, jo mindre jobb har jeg inntrykk av at det er. Både undervisningstid og oppfølging av elever. Vi har jo en del elever som er over 18, og da er jo foreldrene helt ute av bildet. Vi har samarbeid og planlegging der og, men ikke i så stor grad som jeg har inntrykket av at er på lavere klassetrinn.

 

Lykke til :-)

[Småbarnsmor med frysespire]

Ja, da var det 14 dager med sykemelding. Har gått ganske bra på jobben den siste tiden, men foreldremøter, ppt-møter, utviklingssamtaler og planleggingsdager har skapt en del stress for magen min... Så legen ønska at jeg stoppa helt opp i 14 dager for å se om kynnerne mine ga seg litt. De har vært både vonde og nedpressende.

 

Ja, jeg har også inntrykk av at det blir "mindre" jobb ved høyere trinn/utdanning. Men på den andre siden så stilles det jo ekstra større krav til fagkunnskap når man underviser på vgs. Jeg liker veldig mange fag og kan mye om mangt, og det er nok derfor barne/ung. skole passer best for meg. Vet faktisk ikke hva jeg skulle valgt som ekstra fordypning hvis jeg skulle undervist i ett eller to fag på vgs. Men fytti katta så mye tid man bruker på utenomfaglige ting i jobben min. Vet ikke hvordan det er ellers, men nå synes jeg at jeg hører om og ser utbrente lærere overalt! Hvorfor skjer dette?? Min tanke er at det kanskje må inn noen klare rettningslinjer for hva som er lærerens jobb og hva som ikke er lærerens jobb. Og ikke minst, til hvilke tider skal læreren gjøre denne jobben??? Inni meg selv sier jeg, at om 5 år skal jeg ha kontroll... Om 5 år har jeg skjønt hvordan jobben skal gjøres... hehe... Jaja.. Vi får se...

God helg til dere alle, uansett om du må forberede neste uke eller har tid til å kose deg med familie og venner:)

[Anonym bruker]

Tja... Jeg jobber i vgs og synes ikke jeg har lite å gjøre! I tillegg til at jeg må være veldig godt forberedt til timene og kjenne stoffet ut og inn, hvilket jeg ikke alltid gjør, har jeg mange og enorme rettbunker.. (...Noen skriver 16 sider på en religionsprøve.. Slikt tar tid å komme gjennom, altså..) + en haug med varselsbrev som skal sendes og arkiveres. Elever som skal følges opp, meldinger som skal svares på, beskjeder å legge ut på nettet til elevene... Masse småting ved siden av det vanlige undervisningsarbeidet. Jeg trives med mye i jobben, men jeg synes også det er utrolig tøft til tider!

 

Nå er jeg ingen dreven lærer, dette er egentlig bare 2. året mitt. Så jeg håper jeg kan klare å få dreisen på det etterhvert.. For tiden er jeg sykemeldt (kvalme/oppkast dagen lang), og har vært det siden vinterferien, og det er kjempefrustrerende. Vi har ingen rutiner for at skolen tar seg av rettebunker som har blitt liggende mens jeg har vært borte - siden vinterferien...

 

Vel, satser også på at jeg har litt mer kontroll om fem år... ;-)

[Anonym bruker]

Hei hei.

Jeg er også lærer i grunnskolen. Kjenner meg sånn igjen i mange av dere som skriver.

Yrket er utrolig givende , men også utrolig energi krevende..

Man skal meste og være god i så mange roller, og stadig vekk får vi nye oppgaver tredd ned over hodene på oss.

 

Den stadig økende tilstedeværelsestiden bekymrer meg mest. Dette resulterer for oss i vår kommune at vi først underviser i 6 timer, løper på møte i 2 timer for så å planlegge neste dag når man kommer hjem.

Hlel dagen går med til prat,prat,prat og støy.

Mange møter "stjeler" viktig planleggingstid fordi vi rett og slett har for dårlig "møtekompetanse". Det blir for mye detalj fokus og lite helhetsperspektiv og praktisk tenking. Det blir mindre og mindre frie spillerom for oss og elevene. Undervisningen blir mer kjedelig og forutsigbar.

Jeg VAR en svært kreativ lærer med enorm energi og omsorg. Elevene fikk flotte resultater og klassemiljøet var fantastisk. Ja folk skryter av det ennå. Men jo mer innskrenkninger, jo færre spillerom for "alternative lærerpersonligheter" jo mindre inspirert blir jeg. Inspirasjon smitter, det motsatte likeså.

 

Jeg har vært hjemme med barn i 2 år nå. Skal tilbake om kort tid.

Jeg elsker å jobbe med barn, mennesker og kolleger. Likevel ser jeg at jeg ikke kommer til å fortsette i dette yrket. Lyset i øynene til så mange av mine kolleger har sluknet. Det skremmer meg at folk jeg så opp til er så slitne etter jobb at de ikke orker annet enn å ligge på soffaen. Man lever en gang.

Jeg lar ikke skolen få ta energien barna mine fortjener. Det skal ikke bli slik at jeg ikke har overskudd til dem etter jobb.

 

Et lite hjertesukk til slutt:

De fleste kolleger jeg kjenner med barn orker ikke jobbe 100% lenger.

Er ikke det en tankevekker? I tillegg er det utrolig upopulært å søke om omsorgspermisjon/ red stilling? Man får da ofte beskjed om at man må regne med å jobbe mer enn det man har i stilling uansett.

Vi jobber i en kvinnedominert bedrift ( Ja de kaller det jo det nå), som er styrt av kvinnelige ledere som igjen gjør det kvinnefiendlig/familiefiendtlig å jobbe som lærer?!

 

Syt,syt syt. Jeg trodde aldri jeg kom til å bli en av dem. Jeg synes det er trist. Jeg tror ikke på bortskjemthet, jeg er en stå på jente. Men det finnes grenser for alle. Å aldri få rom for egne tanker, ro til egne tanker i løpet av en hel arbeidsdag er tøft. Ikke minst fordi vi må være super konsentrert hele tiden.

 

Ja ja. Vil foressten takke for den positive meldingen her oppe også. Det er GODT å høre at noen elsker jobben ennå. Det er jo tross alt slike lærere vi vil ha til barna våre.

 

Må nesten være anonym nå, men kommer tilbake med navn :-)

 

[Anonym bruker]

jobber også som lærer i barneskolen. Har ikke lagt inn innlegg her før, bare lest gjennom det som har blitt lagt ut. Må si meg enig med de aller fleste her. Er for tiden gravid i uke 29, men ble sykemeldt 100% for fire uker siden. Da ga kroppen beskjed om at det var viktigere å tenke på barnet i magen enn jobben. Hverdagen ble for hektisk, med hovedansvar for 26 elever i tillegg til å være fagansvarlig og tillitsvalgt. Jeg har satt på bremsen, og nå nyter jeg dagene.

Tror ikke jeg kommer tilbake som lærer på noen år, om noen gang. Jeg vet ikke om jeg makter kjøret. Er forholdsvis nyutdannet og kjenner, som mange av dere, at jeg ikke heller helt klarer å strukturere dagen min effektivt. Det blir enkelt og greit for mye jobbing.

Vil også være anonym nå :-)