Frustrert...

[Anonym bruker]

jeg er et lite stykke på vei nå, og er ikke sammen med faren. han er x'n min men vi prøver på nytt, han "bor" hos meg, og driver å skal flytte inn...

 

men om dagen er jeg litt frustrert og små deppa, fordi han har sagt han skal flytte inn, men skal med jevne mellomrom lete etter leiligheter på nett. sånn tilfelle, sier han.

han er også helt avhenig av sex, og i hele går var jeg i humør, men da kvelden kom og jeg endeli kunne hatt mulighet endte jeg opp rundt doskålen, og ikke i sengen... da vi stod opp i dag var han sur på meg, og kom bre med spydigheter og lignende. senere fikk jeg vite det var fordi jeg ikke hadde sex med han...

jeg synes også det er utroli frustrerende at når han skal flytte inn, ikke kan inrømme dette for venner, når de spørr og sånne ting.

 

vi krangler endel om ungen, han gleder seg til å bli pappa, men bare for å snu om og kreve dna test, da jeg kunne "pult" noen mens han var på jobb.

 

har masse hormoner og er tidvis veldig mannevond... men synes liksom dette her, med han går litt langt??? det ligger mye mer bak dette her og, men vil bare høre med andre, om det er meg problemet ligger hos. dere får jo bare en side av saken, men er det urimeli av meg ¨å føle frustrasjon og deprisjoner av sånn, eller???

[Anonym bruker]

Når vi er gravide trenger vi stabilitet, og en mann som kan takle våre humørsvingninger og hormonoverflod... I et likeverdig forhold skal selvsagt begge parter ta hensyn til hverandre, men det ligger kanskje allikevel i kortene at vi er litt ekstra sårbare og trenger ekstra omsorg, forståelse og tålmodighet når vi bærer et lite barn i magen. Høres absolutt ikke ut som han er den trygge støtten du trenger nå- klart de får lov til å bli skuffet, men de må absolutt akseptere at vi kanskje ikke er like impulsive og entusiastiske når det gjelder sexlivet. Mannen min har flere ganger måtte tåle avbrytelser pga at jeg nå f.eks lettere får smerter i magen under samleie, han blir jo skuffet, men samtidig er han sååå flink til å ta hensyn og vise forståelse.

 

Det kommer sannsynligvis til å bli tøft etter at den lille har kommet ut også... våkenetter, skrik, mye nytt... slikt tærer også på forhold...

 

Mener ikke å være pessimistisk, men mer realistisk. Er dere oppriktig glade i hverandre og begge ønsker å bidra til å få det til å fungere er jo selvsagt ingenting bedre for barnet enn at både mammaen og pappaen er der... Men om pappaen psyker mammaen ned, er ustabil, sjalu, umoden og egoistisk er det slett ikke sikkert at barnet får det bedre med to foreldre... Enkelte fedre er faktisk bedre på avstand (snakker ikke av egen erfaring, men av "venninneerfaring")

 

Ønsker deg og den lille alt godt og lykke til. Håper at kjæresten din ser alvoret i dette og at du trenger at han er der for deg nå- og etter at den lille kommer til verden!

[SaftSuse *Overtid*]

Kanskje dere kunne prøve på nytt uten at han flytter inn? Så vet dere om det er noe å bygge videre på eller ikke? Kan nesten virke litt som om han flytter inn fordi det er tilgang på sex (ikke for å være frekk altså), og ikke at han flytter inn av de riktige grunnene.... Det må være følelser i et forhold, og det finner man mye bedre ut av om man holder seg unna sexen....

 

Hadde også blitt frustrert av å ha det sånn, og husk at det ikke ar bra for babyen at du føler det sånn!!!! Du og babyen er viktigst nå, husk det :-)

 

Ønsker deg lykke til:-)

Klem

[AnKi!]

Heisann!!

Må bare si at jeg er veldig enig med di over. Selfølgeli er det bra at barnet vokser opp med foreldrene under samme tak, men det er ikke alltid tilfelle... Det er flere her inne som har det som deg, se inlegget: frustrert over samboer lenger nede, hun har fått mange svar. Uansett så er det deg og barnet du bør tenke på. Kanskje du kan si til han at dere kan ha en pause fra hverandre til han har bestemt seg skikkelig om han vil flytte inn eller ikke. Ingen mellomting. Da må du være sterk og ikke la han ligge over når det passer han å ha sex...Jeg tror du vil få det bedre viss du slepper å bekymre deg over han i tillegg til graviditeten. Di få gangene du går gravid i livet må mannen tåle humørsvingninger og lite sex...Det er tross alt et lite offer i forhold til hva du går og skal gå gjennom!

 

Ønsker deg lykke til!