Gå til innhold

Inkluderer dere eldre søsken?


Gjest

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har også brukt å vise dem ultralydbilder, men tror det blir lite konkret for dem. Mine er nå fra 2-11 år. Sist var den eldste drøyt 8 år. Da hadde vi en tommestokk hjemme hvor vi streket opp med tusj etter hvert som babyen vokste. De fikk jo etter hvert også kjenne på magen, og med mine aktive unger, så skulle det ikke mye fantasi til for å se for seg at det var et barn der inne.

 

Eldstemann skulle stolt fortelle til læreren sin at han skulle bli storebror, og holdt hånda si frem, og sa at babyen er så liten at den får plass i hånden min hvis den dør, hvis ikke blir den ganske stor. Læreren syntes nesten det var litt groteskt, men slikt tenkte han.

 

Jeg har alltid gått til jordmor til kontroll, og den tiden jeg har der vil jeg gjerne ha til å ta opp alt mulig uten tanke på unger som hører på. Nå har vi ingen jordmor, så nå blir det vel bare 10 minutter, vekst og blodtrykk og "ha det".

 

Nå er jo dine unger mye større Smugs, ting blir litt anneledes.

Fant en fin side på internett i går som er veldig finwww.babyverden.no.Der klikker du på fra uke til uke og ser hvor stort fosteret er og hvordan det ser ut. Du kan også gå videre, og da ser du en animasjon hvor du kan dra en pil og se hvordan barnet vokser inni magen. Tenkte det kunne være greit å se for mine i alle fall.

Vi har en 6 åring, og jeg skal ikke ha han med på noen kontroller. Han får se på ultralydbildene, og så prater vi mye om babyen og hvordan han tror det vil bli å være storebror. Han får være med på planlegging av barnerommet og når vi kommer til innkjøp så skal han få være med på å bestemme litt der. Han gleder seg veldig, og synes at 4 aug er kjempelenge til :)

Annonse

Synst bare det er interessant å høre hva dere tenker...

Jeg tenker å ta med meg i alle fall jenta mi på 13 på en av kontrollene. Tenker da at det kan være gøy for henne å høre hjertelyden, og å få se hva som skjer.

Jeg vet om de som har tatt med større barn på fødselen også, men det har jeg IKKE tenkt til!

Det tror jeg ville blitt en litt for traumatisk opplevelse for dem..

 

Men vi får se.... De vet jo ikke om dette lille underet enda engang.

De må i alle fall ville det selv.

Det er jo stor forskjell på dine barn som er såpass store og vår 6 åring :) Jeg tror nok at eldre søsken kanskje bør innvolveres på en annen måte... Uansett så tror jeg at vi alle velger det som er mest komfortabelt for oss selv :)

 

Så jeg synes at du skal gjøre det som føles rett for deg:) Skal se at jeg vil innvolvere barna mer hvis det blir en neste gang ;) Førstegangs gravid som jeg er så trenger jeg kontrollene for å få svar på masse jeg lurer på og det er ikke alltid passende for søsken he he...

 

Lykke til :)

Hei.

Da jeg fikk min sønn som nå er 4 år ønsket min da 14-15 år gammel datter å være med på fødselen, men det kunne ikke falle meg inn å ta henne med! Tror ikke hun var med på noen kontroler heller av praktiske årsaker. Nå er jeg gravid igjen med nr 3. Min datter er 19 år nå og har slev en datter på drøye året. Jeg var med på hele fødselen hennes, og det var en fantastisk opplevelse!!

Selv er jeg 41 år. Har vært på en UL uke 11+4 og skal til Tromsø til fostervannsprøve runndt 20 februar regner jeg med. Har ikke fått endelig innkalling. GRUUER meg. Men er så engstelig for at noe skal være galt! Ingen i familien vet noe enda, selv om jeg er 13+3 på vei nå. Kun min datter og stedatter (på 20) som vet det.

Hilsen engstelig snart 3 barnsmamma

Jo jeg også tror det er litt annerledes med såpass store søsken, og jeg vet at særlig yngstejenta vil bli helt henrykt over nyheten og glede seg noe vanvittig. Hun har jo snakket mye om at hun ønsker seg en lillebror eller lillesøster som hun kan dulle med, så det å få være med på en kontroll en gang ville ha vært stor stas. Det er jeg helt sikker på.

 

Til deg engstelig snart 3 barnsmamma:

Jeg skjønner godt at du gruer deg til å ta fostervannsprøve, for det hadde jeg også komt til å gjort. Det blir som å få en endelig dom, der en ikke tør å glede seg for mye før den er over. Ikke minst vil engstelsen for utfalle være dominerende. Derfor er jeg usikker på om jeg vil ta imot det evt. tilbudet om duotest. Vet oppriktig talt ikke om jeg hadde greid å ta abort...

Det hadde i alle fall vært en utrolig smertefull prosess.

Sjangsen er jo liten for at de finner noe galt, og jeg skal XXXX masse for at dette går bra. Lykke til :)

Heia smugs

Endelig innom en tur jeg også, travle dager sjø :o)

Angående å inkludere større søsken, så tror jeg det er litt individuelt hva som er lurt eller ikke. Mine barn ble jo veldig involvert når vi mistet i uke 18, og hadde mye tanker og spørsmål rundt det. Og de var i starten engstelige da jeg hadde fortalt at jeg var gravid igjen. Lovet de derfor at de skulle få være med på ordinær UL for å se at det var en levende baby der. Jeg hadde jo vært på UL 2 uker før dette, og var rimelig sikker på at det ikke ville komme noe overraskelser på ordinær UL. Derfor følte jeg det rimelig trygt å ta dem med. Barna syntes det var en kjempeopplevelse, spesielt han på 11år. Han så alt mulig, og ropte det begeistret ut før vi rakk og si noe. Og det han sa stemte med det jordmor sa, hun bare bekreftet at han hadde rett. Lillesøster på 8, så ikke riktig så mye, men så at babyen rørte på seg, vinket og svelget "vann". Alt i alt en meget koselig og fin opplevelse. Hadde jeg hatt behov for å snakke med jordmor om flere ting som jeg ikke ville de skulle høre, hadde jeg bare sendt de ut sammen med pappan etter UL.

 

Jeg synes det er fint at barn får et naturlig forholdt til fødsel, liv og død. I nesten alle tilfeller er barnas fantasier "skumlere" enn virkeligheten, og dersom voksne er med og gjør ting forståelig og trygt for dem, så har de stort utbytte av å få være med på viktige ting som skjer i familielivet. Men, som sagt alle må gjøre det som føles naturlig for dem, for dette handler jo mye om hvordan den voksne opptrer i sammenhengen også. Har dine store barn lyst til å delta litt, så velg situasjoner der du er rimelig trygg på at du vet hva som kommer. Da er det bare koselig å ha barna med. Jeg må jo si at jeg var rimlig glad jeg ikke hadde barn med den gangen det ble oppdaget at det ikke var liv i magen, da hadde jeg jo mer enn nok med meg selv og egne følelser. Ikke sikkert jeg hadde greid å være skikkelig tilstede for barna da..

 

Håper alt er bare bra med deg. Her vokser magen som bare det, og det begynner allerede å bli litt tungt. Er 23 fullgåtte uker i morgen. Ser ut som om jeg skal føde om 1 mnd, uff og uff. Blir vel den magen til slutt. Vi snakkes!

Det var mange kloke ord ninni.

Takk for at du delte din erfaring. Er helt enig i det du skriver, og skal kjenne etter om det føles riktig etter hvert. Ikke minst må jo de ville det selv også.

Så langt du har komt! Jeg er bare så glad for at alt går bra med deg!

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å få mage, sånn at jeg kan vise stolt frem at jeg har en liten gullklomp der inne :)

 

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...