Gå til innhold

litt deppa idag-...


Anbefalte innlegg

Skrevet

hei

 

igår fikk kjeg svigermor til å ringeå høre med ei vennine som joer i Nav om hva jeg har krav på.

uansett kom disse to damene fram til at jeg skulle gå rett på å bli ferdig med siste året på sykepleieren.mens mannen altså sønnen hennes skal gå ut i permisjon et år. ja d er sikkert mulig d, med alle de tilretteleggiigene huu prata om. men jeg ser ikke for meg d, vil jo være mamma på fulltid d blir jeg jo ikke da.

Samboeren er akkurat i ny jobb der de kun er 3 ansate, han tviler på at sjefen vil bli så blid om han tar permisjon. men d jeg ser er liksom samboeren må kjøre til sykehuset der jeg skal i praksis så jeg får amme når jeg skal...ca 20 min å kjøre per vei.

også er d jo en del eksamner og mye lesing...har en sønn på 2,5 år som også krever sitt..

jeg argumenterte med svigermor i tlf om hva jeg følte uansett hvilke opplegg d legges rundt d vil jeg få en hvis tomhet over meg...ser for meg mye stress også.

vet ikke men etter denne tlf samtalen ble jeg deppa..sikkert litt hormoner også..men huu var så ppstålig om at jeg skulle ta permisjon, sa at vennina hennes skulle hjeloe meg med alle papirene om jeg trengte d.

men har regna på d, engangstønadpå ca 33500 tilsvarer jo ca 2800 kr i mnd + stipend fra lånekassa på 6700 komer jeg fram til 9500 kr.

mer enn hva jeg har nå nesten

 

men skjønner jp at d hadde vært deilig ¨å bli ferdig med utdanninga mi, men stresser da ikke med det, blir snart 24 år og føler jeg har livet framfor meg..

noen som har tatt permisjon her? huff vet ikke om jeg skal gjøre men føler for å være hjemme å amme og kose et år jeg..sukk

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

dette har svigermoren din ingenting meg å gjøre... fint hun ringte og forhørte seg å sånn, men når alt kommer til alt er det jo DITT valg...

 

JEG hadde blitt hjemme i permisjon det 1.året... er ikke noe krise å utsette skolen 1 år iallefall... og den tiden du får sammen med babyen det 1.året er jo kjempeviktig...

 

nei, utsett skolegangen du, hvis du mener det er det riktige å gjøre... og KOS deg med babyen og ammingen og ellers alt det andre som følger med.

Skrevet

skjønner at du er fortvilet og grubler!!

 

Mitt råd er å lytte til hjertet ditt :0)

 

HUSK : skolen er et hus som står der det står i mange år framover! Det første året med babyen får du ALDRI tilbake!

 

Svigermødre av fikse-og- ordnetypen skal du ikke la manipulere deg til å gjøre noe hjertet ditt ikke vil!!

 

Drøft dette med mannen din du!! Dere må kankje vær innstilt på en litt trangere økonomi - man da er det et bevisst valg!! Jeg ville personlig tatt perm fra studiene - kankje prøvd å lese litt på egenhånd - forberede oppggave som skal skrives 3 året etc.

 

(PS! Jeg avsluttet selv viderutdanning da jeg uventet ble gravid med nr 4 - kanskje jeg er inhabil - men det var sånn jeg tenkte at barna mine er små nå - viderutdanning kan jeg ta senere -- jeg er " bare" 36 og DU er jo mye yngre og har mange år til både studier og jobb foran deg :0)))

 

Lykke til med valget ditt uansett hva du velger - barnet tar jo ikke skade av å være sammen med faren sin -- men kanskje du selv føler at du går glipp av noe??

 

Hilsen sykepleier og 3 snart 4 barnsmamma!!!

Skrevet

åh tusen takk begge to..smiler litt her nå. så for meg et veldig fint år plutselig.

han vil nok jobbe og være hjemme med barna etter jobb...fungert sånn fær hvorofr ikke fortsette med d. han tjener godt..mye bedre enn sist og da fikk jeg kun engagnstøtte da også---jeg har opptjent masse feriepenger og får igjen på skatten..og barnetrygd fra 2 barn utgjør jo litt d også.

så tror ikke økonomien er d største problemmet. nei jeg har bestemt meg, gjør som hjertet mitt sier..vil ikke gå glipp av barnets dager..føler jeg vil gp glipp av mer enn d samboeren kommer til å gjøre selv om han er på jobb. siden jeg må lese når jeg kommer hjem fra skolen...

dessuten 1 år kan godt stå på vent..jeg VET jeg vil bli sykepleier...og et år til eller fra når jeg kun er 24 år.spiller vel ingen rolle.

vi prata så vidt på d igår, jeg kunne ikke tenke på noe anna selv om vi satt å så på film.

tror jeg skal drite i d svigermor sier..min mor er jordmor og hun sa ja så blir d et år til med permisjon men d er vel ikke noe undergang...så får se å bli blid her igjen. har mye å glede oss over..så

men takk igjen, litt godt å høre hva dere mener om d.

 

stor klem fra meg ( velger å være anonym denne gangen)

Skrevet

Hei!

 

Håper det ordner seg for deg:-).

Men er du sikker på at du får noe fra lånekassen hvis du ikke tar eksamener? Da jeg var ute i permisjon sist, måtte jeg stå som aktiv student for å få stipendet. Bare sånn at det ikke kommer som en ubeleelig overaskelse.

Skrevet

Helt enig! Vær hjemme og kos deg! Er ikke mange ganger i livet man har denne muligheten!:)

Skrevet

har vært ute i permisjon tidlg fra studiene og fikk da penger..men måtte betale studieavgift. skal sjekke opp i dette nærmere men vet at d ordner seg,

takk for tanken:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...