Ma på meg og....

[Stolt mamma!]

I dag skulle jeg ha gått inn i uke 12...

 

Va hos legen i går på vanlig kontroll, men da han tok utvendig ul så han at noe va galt... Hjerte hadde sluttet å slå! Det va midt sagt et sjokk for meg! Det e bare 10dager siden eg hadde innvendig ul og så fosteret bevege seg+at hjerte slo. Har har brun uflod nesten hele svangerskapet, men fikk beskjed om at dette va vanlig...

 

For å gjøre en lang historie kort - kom på sykehuset kl.11.30 for ny kontroll som bekreftet det lagen sa. Etter mye venting på sykehuset og mye grining ble jeg lagt i narkose kl.19. Og kl.19.30 var jeg ikke gravid mer........ Forferdelig opplevelse!

 

Men har heldigvis en fantastisk familie og samboer som har støttet meg! Nå e det ikke noe annet å gjøre en å tenke positivt!

Det er jo tross alt en grunn til at hjerte sluttet å slå....

 

Så til mine spørsmål - hvor lenge ble dere andre sykemeldt? Skal til legen igjen imårå - kommer til å spør om sykemelding - orker ikke å treffe folk helt enda.... Samboeren og eg har bodd i sengen uten å snakket med noen siden torsdag kveld.....

(Dette har faktisk styrket forholdet vårt enda mer.....)

 

Hvor lenge blødde dere? Fikk beskjed om at eg kom til å blø i opp til 2uker. Men har kun hatt litt brun uflod...

 

Når en har hatt en ma - hvordan er sjangsene til å få en ny? Har lyst til å bli gravid igjen snarest mulig - men er jo selfølgelig redd og...

 

Hvor lang tid tok det før dere blei gravide igjen?????

 

Skal selfølgelig spørlegen min om alt dette imårå - men greit å høre deres erfaringer.

 

[Gjest]

Kjære TogK,

 

Det er trist å høre din historie.

 

Jeg opplevde selv MA i uke 18 i begynnelsen av november i fjor og skal svare på spørsmålene dine så godt jeg kan.

 

Vedrørende sykmelding:

Jeg var på ultralyd en tirsdag og fikk den sjokkerende beskjeden.

Ble lagt inn på onsdag for fødsel og utskrapning.

Torsdag og fredag var jeg hjemme.

Dro på jobb igjen på mandag. For meg fungerte det best framfor å sitte hjemme og gruble. Jeg var ikke så fokusert som jeg vanligvis er på jobben, men det hadde sjef og kollegaer forståelse for.

 

Blødning:

Jeg blødde i 2 uker med varierende styrker underveis.

 

Risiko for ny MA:

Min lege kunne fortelle at man ikke har noen statsitisk økt risiko for ny MA, så ikke tenkt på det.

Jeg hadde forøvrig en legetime 1-2 uker etter min MA, som egentlig skulle ha vært en svangerskapskontroll. Jeg gikk allikevel til timen og det var jeg veldig glad for i ettertid. Det var godt å snakke ut og spørre om ting. Legen har jo taushetsplikt og for meg var det godt å få ut alt jeg hadde på hjertet.

 

Vi har så vidt startet prøvingen med ny graviditet, valgte å vente til etter 1.mens og vi prøver å ikke stresse for mye med det.

Den første tiden etter MA var jeg veldig opphengt i ny graviditet, litt for mye, men det er nok en naturlig del av sorgreaksjonen.

[Randine + 2 små]

Så trist å høre!

 

Jeg var hos UL for to uker siden pga småblødninger. Jeg trodde jeg var 13 uker på vei, men det viste seg at fosteret hadde dødd i uke 6/7. Jeg trengte ikke utskraping.

Jeg fikk sykemelding i to uker. Dette trengte jeg virkelig, for første uka blødde jeg mye og hadde endel smerter, og den andre uka måtte jeg gjennom en sorgprosess og klarte ikke å ha kontakt med andre personer enn kjæresten min (vårt forhold ble også faktisk styrket av dette..) Jeg jobber som lærer, så det krever at jeg er konsentrert og følelsesutbrudd blir litt for synlig etter min smak.... Startet på jobb igjen i dag, og det var faktisk godt å ha noe å konsentrere seg om. Men hadde ikke klart det forrige uke.

 

Jeg begynner å blø litt mindre nå, trenger kun truseinnlegg.

 

Gynekologen jeg var hos sa at en MA ikke førte til økt sjangse for å få en ny MA, og førte heller ikke til noe dårligere mulighet for å bli gravid på ny.

 

Jeg var veldig fokusert på å bli gravid på ny rett etter MA'en, men prøver å roe litt ned nå og venter på å få første mens.

 

Lykke til videre!

[Ginger-mor]

Veldig trist å høre historien din, TogK. Fint at det er godt støtte i famile og samboer.

 

Jeg blødde også i ca 2 uker etter utskrapning. Det kan komme og gå litt, så vær beredt selvom du kun har litt utflod nå. (men noen blør ingenting, og det er visst også normalt) Sjansene for å bli gravid igjen skal ikke (statisktisk sett) bli påvirket av en MA, og du vet jo at du kan bli gravid. Restene av hcg i kroppen kan gi et lite dytt i positiv retning har jeg hørt, men selv ventet jeg en syklus før jeg prøvde igjen (man blir ofte anbefalt det, men jeg vet ikke om det er nødvendig). Jeg er nå i 1pp etter utskrapningen, så jeg er nok gravid helt ennå..

 

Lykke til hos legen idag!

[*idyll*]

HeiT&K

Er glad for at vi kan følges... Hvor er ikke så nøye med, men enig i at 1.tri er feil sted...

Hvordan går det med deg?

Selv vil jeg si at jeg har en utrolig varierende psyke. Er sykmeldt enda, men skal ta meg en tur på "besøk" på jobben i løpet av uka. Helga som var satt jeg for det meste inne og syntes alt var fælt. Mandag prøvde jeg meg så vidt på trening igjen. Det er som balsam for sjela. Føler meg mye bedre. Har ikke orket å bime, men nå ville jeg inn og se etter "spor" av deg.

er ikke så flink til dette forumet, men går det an å ha privat chat her?

Kan du dette godt?

 

[Mitzy]

Jeg hadde MA. Så for 2 uker siden tok jeg abort med tablettene. Ikke gøy og se fosteret falle i do men så lenge det var dødt ville jeg jo så klart ha det bort fortest mulig... Men tilbake til saken. Jeg blødde kraftig mens i4-5 dager bare. Så var det litt bare. Nå er det bare brunt så bruker bare truseinnlegg. Var på etterkontroll igår og alt så fint ut. Anbefalte og vente til 1. mens for og lettere regne termin og alt var normalt. Ville få mensen normaltsett innen en måned sa hun.

[Ginger-mor]

...er nok IKKE gravid helt ennå, skulle det stå. (litt ubevisst ønsketenkning fra min side, gitt)

[Ønskersegenlitenbaby]

Heisann...

 

Forferdelig trist å lese historien din... Føler med deg.. Og håper alt står bra til!!!!

 

Hadde det akkuratt samme følelsen for litt under en mnd siden. Bare jeg var komt i uke 14 og bebisen min hadde dødd i uke 8+4.. Det var rett å slett forferdelig de 2 første ukene (var sykemeldt da), men vi må nok ha noen fantastiske samboere alle sammen, min har jaffal hjulpet meg veldig mye...

 

Men du må tenke at hvis barnet ditt døde nå, er det en grunn for det.. Bebisen var nok syk og ikke levedyktig... Det som har hjulpet meg, er at det var bedre han døde nå enn senere i svangerskapet når magen hadde blitt stor..

 

Etter min MA blødde jeg bare i 3 dager (og ikkje mye). Jeg hadde itillegg store smerter (dette høres litt rart ut) men i tarmen og livmoren. gjorde forferdelig vondt å sitte meg ned eller gå på toalettet å tisse.. Men det viste seg å være Det Gule legeme som ikkje hadde løst seg opp og som lå å presse.. Men de gikk over etter en stund..

Men hadde forsatt magesmerter..For når livmoren trekker seg sammen drar den i noen tynne tråder som den er festet i. Dette kan kjennes ut som mens-smerter..

 

Og jeg må få si det var veldig godt å komme tilbake i jobb.. Det hadde jeg ikkje trodd men det hjalp å komme i aktivitet og få hjernen over på noe annet!!!

 

Jeg var veldig higen på å bli gravid igjen så snart som mulig.. Men etterhvert kjente eg angsten snek seg innpå meg.. Eg fikk heller angst mot å bli gravid, enn å prøve på nytt..

Jeg var redd for alt jeg kom til å gå glipp av sammen med vennene mine.. Alle konstertene og impuls feriene eg aldri kunne få opplevd. OG ikkje minst, hvis dette skulle skje igjen!! Men det legen min sa til meg hjalp på denne "angsten", det var at nesten alle kvinner har opplevd en Spotan Abort en gang i livet, uten at de selv har vært klar over det. De har gjerne bare tolket det som en sen menstruasjon... Og det fikk meg til å tenke på at kanskje dette var min tur, kanskje neste gang sitter den.. Det er bra å ha litt håp tror jeg!!

Så nå har denne dama fått en annen tone..

For meg og min samboer var litt uforsiktige når vi først fikk lov til å "hoppe i hekken" at eg nå tror at jeg er gravid igjen.. Men eg har ikkje hatt den første mens perioden. så er litt redd for at det skal være noe problem HVIS jeg e gravid.. Kjenner bare igjen symptomene fra forje gang, men bør vente opptil en mnd jaffal til å ta en test (hvis ikkje mensen er komt til da selvfølgelig) For HCGen kan sitte i kroppe opp til 6 uker etter en SA/MA (Tror det var 6 uker!!!!)

 

Jeg vil ikkje håpe for mye men hadde vært ekstremt gøy hvis jeg var gravid igjen, men helt greit hvis jeg ikke er det!! Okei da, litt greit..

 

Så jeg håper så intenst at du og din kjære for prøvd lykken igjen så snart så mulig og ønsker deg masse lykke til på veien!! Hvordan går det nå med deg?! Det er 3 dager siden innlegget ditt og jeg er litt nysgjerrig!!

 

Krysser alle fringre og lemmer for dere!!!

 

(Sorry! Ble veldig lang denne!! Jeg er en liten mase kopp:) )

 

Klem

[Stolt mamma!]

Hei alle sammen!!

Tusen tusen takk for alle svar! Det var godt å lese!!!!

Har ikke vært her inne på noen dager...

 

Jeg har gått gjennom noen ganske tøffe dager!!! Har "bodd" i sengen min fram til i går.... Har ikke klart å gå ut eller tatt telefonen når venner har ringt. Var hos legen på mandag og ble sykemeldt ut uken. Fikk svar på alt eg lurte på(han sa det samme som dere har skrevet). Det var veldig godt å få snakke ut med han. Begynte selvfølgelig å grine med en gang jeg gikk inn døren til legen - men har heldigvis en fantastisk forståelsesfull lege - som sa at det var helt naturlig!

 

Men uansett - i går tvang jeg meg ut og gikk tur i 1time! Det var helt befriende!! Det regnet, så ingen så at jeg grein.... Men bare gikk og gikk og tenkte og tenkte.... Da jeg kom hjem var jeg faktisk i ganske godt humør! Helt til jeg fikk en melding av en tidligere venninne som gratulerte meg med svangerskapet.... Stakkar! Hu hadde ikke fått med seg at jeg hadde hatt en abort..

Men tross alt - jeg hadde en fin dag!

 

Idag kom søsteren min å hentet meg, og tok meg med på lunch i byn. Vi hadde det utrolig koselig! Satt å snakket og snakket om alt og ingenting! (ps! grein ikke i det hele tatt!!!;-)

Men da jeg kom hjem begynte tårene å trille... Vett ikke helt hvorfor... Blei bare pluttselig trist igjen.....

 

Nå skal jeg gå å lage middag. Får besøk av bestevenninnen min.... Gruer meg i hel.... Har ikke klart å snakke med henne, selv om hun har ringt meg hver dag....

Men fant ut at jeg bare måtte hoppe i det.... Blir nok godt å få grine litt med henne og....

Imårå har jeg avtalt å gå tur med en annen venninnne....

Så nå prøver jeg hvertfall å bli litt sosial igjen....

 

Så ting går rett vei med meg.... Prøver å se det positive! Det blir nok lettere etterhvert!!

 

Håper det går bra med alle dere andre her inne!!

En gang må det jo lykkes for oss og!!

 

Idyll - Hei igjen!

Nei eg e ikke så inni dette eg heller... Me kan jo følge hverandre opp her inne?? Kor kommer du fra?

Jeg bor i sandnes og er 31 år.

 

Klem fra meg

[*idyll*]

Hei TogK!

Er glad for¨å lese at du har kommet deg ut og fått pratet med noen. Jeg har vert der du er, men heldigvis for meg, så har jeg gode venner som vet hva jeg gjennomgår, og som har "tvunget" seg på. De har rngt, kommet innom, bedt meg gå tur, bli med på trening etc. Hadde nok lagt under dyna enda, om de ikke hadde væer der hele tiden. Har tom besøkt jobben. Grudde meg fælt, og vet ikke om jeg er klar til å begynne, men det ble iallfal mindre skremmende....

Har vert på trening 3 dager på rad og det er terapi for meg!

gråter endel enda, men det er mest alene nå. Kan snakke om det som har hendt med mange. Man må leve videre og man må takle både motgang og medgang. Snart går det med oss !

Det er så mye jeg kunne skrevet, men så er det så mye jeg ikke vil skal ligge åpent på nettet.. Har en ekstremt avslørende e-post adresse. Kan du tenke deg å gi meg din?

Da jeg var liten jente, hadde jeg mange brevvenner. Syntes det var moro. Kan gjerne tenke meg å "skravle" mer diskret. Hvorfor kan jeg forklare senere om du synest det er greit..??

Jeg bor utenfor Ålesund og er bare litt eldre enn deg. :-)

Snakkes?

 

[Stolt mamma!]

Hei Idyll!

Det hadde vært veldig koselig å "skravlet" litt med deg mer privat.

Her er min e-mail adr: [email protected]

Snakkes!

[Gjest]

Jeg skulle også ha gått inn i min 12 uke i dag,var på tidlig ul i dag og legen fant ingen hjerteaktivitet,det døde i uke 9,er helt utenfor meg selv i dag,tenkte tanken at det kunne gått galt,men håpte at det hadde gått bra,har følt meg i fin form og ikke følt på kroppen at det var noe som ikke stemte. Blir glad når jeg leser om de som ble gravide fort igjen,håper jeg er blant dem,men kommer da til å gå og engste meg lenge.