Lang fødselshistorie, om en kort fødsel:-)

[Fru Lee]

Lørdag 6. januar hadde jeg litt kynnere og litt mensenvondt. Jeg tenkte at det var greit å holde seg hjemme, ikke det at det gjorde vondt, men følte for å være hjemme. Mann og storesøster reiste på teater. Jeg slappet av og bimmet litt. Kynnerene kom og gikk, men tenkte ikke så mye på det...

 

Mannen kom hjem, storesøster var igjen hos kusinen. Kl 18 reiste vi ned for å hente henne. Hun og kusinen hadde lekt frisør og min datter var ikke frisøren, for å si det sånn. Måtte ta dette i øyesyn:-) Vi var hjemme igjen 19.30. Da satte jeg igang å klippe henne. Kynnerne var der fortsatt...

 

I 20-tiden var hun i seng og jeg måtte på do. Da hadde jeg blodblandet utflod. Etter det tok kynnerene seg opp litt. Tenkte at "ja ja kanskje det er noe på gang... Men det kan jo stoppe opp når som helst..." Det var ikke veldig vondt.

 

Halv ti fant mannen ut at vi skulle kjøre storesøster til hans søster, sånn i tilfelle, hvis noe var på gang, så slapp vi å kjøe innom der HVIS vi måtte på sykehuset. Jeg syns det kanskje var litt unødvendig, det kom garantert ikke til å skje noe på leeeenge ennå. Det var jo ikke spesielt vondt...Men men greit nok

 

Når han kom tilbake ville han at jeg skulle ringe føden. Det gjorde jeg. Vi hadde ikke tatt tiden eller noe på disse "kynnerene" og at de er regelmessige er noe jordmødre er veldig opptatt av, så hun sa selfølgelig at jeg bare kunne være hjemme, det hørtes ikke ut som om noe var nært forestående! Jeg var for så vidt enig. Men det begynte vel forsåvidt å synke inn at noe virkelig var på gang.

 

Vi bestemte oss da for å begynne med å ta tiden på noen rier. Det viste seg da at det var mellom 1 og 5 minutter mellom hver ri og de varte 30-50 sek, og noen av de var ganske så vonde. Da klokken litt over 23,ba min mann meg ringe føden igjen. Jeg tåler smerte ganske bra, så han mente det var på høy tid å kjøre. Jeg ringte fortalte om riene mine, og at jeg aldri hadde regelmessige rier med nr.1.Sa vel også at jeg ikke var sikker på at fødselen var i gang, men at det var mannen som var det... Hun sa at vi bare måtte komme!

 

Vi pakket resten av det vi trengte i bagen og mannen smurte seg 6 skiver til niste(etter erfaring fra sist fødsel som tok lang tid og han ikke fikk noe mat!). Reiste vel hjemmefra kvart på tolv. Hadde noen vonde rier på veien...

 

Var på sykehuset 10 min. senere. Sto og ventet på mannen i akutt mottaket for han måtte parkere:-)

 

Var oppe på føden kl 00. Fant jordmoren jeg hadde pratet med på telefonen. Hun ville finne et undersøkelsesrom til oss. Men så fort at fødselen var i gang(riene kom som hagl:-) ) Måtte gå (noe som føltes som flere kilometer) for å finne en fødestue. Riene var veldig vonde nå. men ikke uutholdelige.

 

La meg i vanlig seng, jm skulleundersøke meg... Mens hun gjorde det gikk vannet! Hun måtte undersøke meg igjen. Da sa hun: det er helt utflatet og bare en myk kant igjen!!!!!!! HÆÆÆÆ, full åpnig, sa jeg i vanntro. Nå kom trykketrangen for fullt!!! Hun ba meg holde igjen, barnepleieren måtte jo komme og hun måtte gjøre seg klar. Det var ikke lett, men det gikk på ett vis. Hun sa at nå var det ikke lenge til babyen var ute. Jeg trodde ikke helt på henne, sist lå jeg med pressrier i en og en halv time! Hun ville vi skulle ta oss tid til å "gå" over i fødesengen. Det var helt jævelig, jeg ville jo bare pressssssse! Etter at jeg fikk lov å presse tok det ca 5 minutter, med medfølgende urhyl, så var den skjønne prinsessa vår ute!!!!!!!!! Da var klokka 00.19.Vi var helt i sjokk både mannen og jeg! Var det hele over????? Ufattelig..

Hun var 3600g, 48 cm og 35 rundt hode, som alle mødre sier, helt perfekt!

 

Jeg unner alle en slik fødsel, det var intenst, men helt perfekt! Var ikke sliten etterpå i det hele tatt! Ringte selv mamma 40 min etter at hun var ute, og gav henne den fantastiske nyheten:-) Reiste hjem på på tirsdagen, to dager etter fødselen. Alt gikk så fint, så det var deilig å reise hjem så tidlig!

 

Hun er nå 3 uker gammel og er en drøm, sover og spiser masse!

 

Lykke til alle sammen og kos dere med nurkene deres, det gjør jeg:-)

 

 

[propella]

Gratulerer!! Ja, det hørtes ut som en flott fødsel :-)

Da er det bare å fortsette å håpe...

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Gratulerer så mye!! Hørtes ut som en kjempefin fødselsopplevelse )