Da Jacob Alexander kom til verden:)

[Gjest]

Den 22.Januar-07 ble verdens nydeligste gutt fødtpå ullevål sykehus i Oslo.

 

Det hele startet kl.02.00 av at jeg våknet med regelmessige vondter. Jeg lå og så på klokka for å sjekke hvor lenge vondtene varte og hvor mye det var imellom de. Jeg orket ikke ligge mer og sto opp. To timer senere ringte jeg føden og forhørte meg om hva som skjer/ hva jeg skulle gjøre. Jeg er jo tross alt førstegangs og har null peiling.

 

Fikk beskjed om å ta en dusj, spise, drikke og avente til det var ca. 5 min. mellom hver ri. Etter jeg dusjet, dabbet det litt av og jeg var i stand til å sove en haltimes tid, før det satt i gang igjen.

 

Da ringte jeg føden igjen. De sa det var litt opp til meg om jeg skulle komme inn til en sjekk eller avvente. Hvis jeg følte meg utrygg hjemme skulle jeg bare komme.

 

Bestemte meg for å vente, da jeg taklet riene fint.

 

Samboer sto opp og jeg sendte han på jobb. Riene begynte å bli vondere og jeg ringte mamma for at hun skulle komme å passe hunden. Samboer var hjemme igjen 2 timer senere og pappa dukket opp for å kjøre til sykehuset.

 

Vi ankom sykehuset ca. 15.30, på ABC avdelingen på ullevål. Her ble det konstantert 3 cm åpning. Jeg la meg i badekaret og slappet av mellom hver ri. Etterhvert sa jordmor at fosterlyden var for høy. Etter å ha sjekket dette utenfor vann sa hun at vi måtte flytte til Føde B, for dette måtte overvåkes. Der røyk muligheten til å føde i vann, som var planen vår:(

 

På føde B avdelingen fikk jeg 2 belter rundt magen, en for å overvåke fosterlyden og en for å overvåke riene. Åpning var nå 6 cm.

 

Smertene begynte plutselig å ta seg dramatisk opp og jeg trodde jeg skulle dø, hehe...Lystgassen taklet jeg ikke...følte den var klaustrofobisk å harundt munnen...nektet å bruke den uansett hvormye de insisterte på at det ville hjelpe. Etter en stund fikk jeg tilbud om den berømte epiduralen....jeg skulle jo ikke ha smertestillende...men jeg hadde sååååå vondt at jeg ble i tvil nå..

 

Tilslutt skrek jeg ut at jeg måtte bare ta den...ellers kom jeg ikke til å makte mer...fikk ikke puste.

 

Anestesilegen kom og begynte den store operasjonen med å sette epidural. Dett evar nnok ikke bare en sprøyte i ryggen, slik jeg hadde forestilt meg det. Mange stikk og trykk og rensing og mye annet rart måtte til. Men det tok ikke lange tiden før jeg kjente en virkning.

 

Ja, det er sant, man føler virkelig at man har kommet til himmelen. ENDELIG! Jeg fikk slappet av. Det var så utrolig deilig. Jeg kjente fortsatt riene, men det var ikke nno problem å puste seg gjennom de. Jeg er herved et trofast medlem av epiduralens venner, hehe..

 

Det tok ikke lang tid før det ble målt full åpning på 10cm. Og jordmor kjente etter hodet og sa at det lå helt nede ved bekkenbunnen og det var tid for å presse. Fikk kjempe fin instruksjon om å pressepå hver ri når jeg kjente pressetrang. Dette følte jeg hele tiden...

 

Da sa hun at jeg bare skulle presse på og ta pause når jeg var sliten, siden det ikke var noe pause mellom riene nesten. Jeg presset meg rød og blå og trodde jeg skulle svime av. Fikk masse oppmuntring underveis:) 20 min. senere var vidunderet ute. Pressingen var nesten ikke vond i det hele tatt, bare utrolig slitsom. Og til tross for en stor baby og en rask fødsel, var alt jeg fikk, en liten utvendig rift som trengte 3 små sting.

 

Jacob Alexander veide 4,6 kg, var 55cm lang og hadde en hodeomkrets på 37cm. Masse mørkt hår og ellers velskapt og flott!

 

Han var ute kl.23.26, 22.Januar-2007.

 

Nå koser vi oss:)

[*MiAMi*]

Gratulerer så masse med gutten. Håper dere får mange fine dager framover.

 

Når jeg leser sånne historier, gruer jeg meg overhode ikke til fødselen. Så fint at det er noen som skriver solskinnshistorier også

[Fridulf]

Takk for fin historie! det at du sier pressene neste ikke gjorde vondt fikk meg til å roe nervene

 

GRATULERER SÅ MYE!!!!!!

[_Noname_]

Den fødselen hørtes det jo ut som gikk veldig greit. jeg trodde fødsler skulle være noe forferdelige greier. Hørt så mange skrekkhistorier om revning og om folk som har blitt nekta smertestillende under fødsler og sånn. Men denne historien din fikk det slett ikke til å høres så verst ut.

 

Gratulerer med guttungen forresten:)

[Gjest]

Jeg fikk ikke lest historien din før nå jeg! Den var flott ) Gratulerer så mye igjen vennen!! Håper du har det fint om dagene ;o) Klemmer fra meg.