BLIR SÅ SINT!AT DERE IKKE KAN TENKE SELV DA?

[Anonym bruker]

Ja,begynn og tenk selv ikke la typen/mannen/ deres eller noen andre bestemme om dere skal beholde eller ikke!Dere har vel hjerne?Og etter dere har tatt det bort da skriver dere at dere føler dere så trist og fustrert for at dere nemlig hørte på dem.Hvis dere skal rådføre dere med noen så gjør det ihverfall med noen som er litt positiv innstillt da.Og det at typen deres sier det ene med det andre skal ikke dere bry dere om.Det er deres liv og deres kropp og valg.Du e moren!

 

Sorry måtte bare få det ut.

[Anonym bruker]

Det blir litt for enkelt for meg det der da..... Ja, til syvende og sist er det kvinnens valg alene, men som regel er man jo avhengig av å ha et nettverk rundt seg på den ene eller andre måten. og dessuten var man jo to om å ha sex. I slike store spørsmål syntes nå i hvert fall jeg at det er greit å rådføre meg med de som står meg nærmest. Valget jeg/vi kommer fram til vil uansett få konsekvenser flere enn bare oss selv.

[Niau82, ♥mars12♥]

jeg syns man er to om saken, fordi man vet vel på forhånd dersom kjæresten/ den du ligger med (kanskje ikke alltid) ikke ønsker barn.

 

uhell skjer, men jeg som er i forhold vet hvertfall hvor min samboer står. ergo jeg passer meg for å ikke bli gravid, og vi har snakket om saken dersom det skulle skje.

jeg har han på min side, men vi er blitt enige om å vente et år eller to.

 

selv om det er morens valgt til syvende og sist syns jeg det er dårlig gjort å være uforsiktig for så å syte.

[Anonym bruker]

Det er faktisk slik at det ikke bare er (alene)moren som skal klare seg,barnet skal også ha det bra..

Er selv vokst opp uten en far å dette er ingen dans på roser.. Å jeg syns at barnet har krav på at begge foreldrene skal være 100% innstilt på å få barnet,for å få de beste forutsetningene når det kommer til verden..

Syns det er litt naivt å si at det er mors valg.. Men du er sikkert ung.

[Anonym bruker]

Alle er vel ikke så tøffe og sterke som deg da!!!! Det er ganske vondt og tøft og være gravid med masse hormoner, og kanskje en som ikke vil vite av deg fordi du er gravid, eller som gang på gang forteller deg at han ikke vil bli far. Det er ikke så lett og gå igjennom et svangerskap og en spebarnsperiode alene selv om man har aldri så mye støtte fra familie og venner.

Men jeg er ening i at dette er et valg som til syvende og sist ligger hos moren, og at man skal stole på sin egen følelse i forhold til Abort/ ikke abort. Men det er mye lettere å si en å gjennomføre!!!!

 

[alenemamma_]

Er enklere for andre å si!

Jeg var selv en av de som bestemte for å beholde selv om barnefar å alle rundt meg sa at jeg måtte ta abort. Men jeg vart utrolig forvirret og bjynte faktisk å tro at d var noe gale med meg at det var bare meg som var helt rar som ikke innsåg at jeg ikke kunne beholde barnet!!

Du kommer opp i en utrolig vanskelig situasjon med mye press rudt deg!!! Det kom faktisk så lagt at jeg rett og slett trodde jeg kom til å bli helt alene, der ingen støttet meg og godtok valget mitt.

Men der tok jeg feil, det er lett å misforstå hva andre mener og sier!

Det er også veldig lett å bli overkjørt!!!!!