Det svinger, heldigvis!

[morion]

Tenkte bare jeg skulle komme med et lite innspill i angst-diskusjonen, jeg venter mitt andre barn i disse dager, har faktisk termin denne uka.

Forrige fødsel var ganske så tøff og jeg har brukt mye energi på å jobbe med negative tanker og angst med tanke på denne fødselen.

For bare noen uker siden lå jeg i armene til kjæresten min og gråt og grudde meg, angret som en gal på at jeg skulle utsette meg for nok en fødsel, livredd for å oppleve det samme eller enda værre, en enda tøffere fødsel enn sist. Og nå i helga har jeg faktisk tenkt at jeg gleder meg til å komme i gang, ta det som det kommer og gjøre så godt jeg kan.

Heldigvis svinger alle disse følelsene, de svinger fra dyp angst og fortvilelse til opitmisme og pågangsmot, iallefall har de gjort det hos meg. Kroppen blir større og tyngre, det er slitsomt å gå høygravid og psyken hjelper oss sikkert i riktig retning når det gjelder motivasjonen til den store utfordringa vi skal igjennom.

Angsten kommer og går, de ekle tankene kjemper om plass i hodet, men blir heldigvis oftere og oftere utkonkurert av troen på at dette skal jeg klare, at alt vil gå bra, at jeg kommer til å klare meg fint, dess nærmere fødselen jeg kommer. Jeg tror kanskje naturen hjelper oss litt her. Kanskje er man mest redd for å føde når fødselen er ett stykke unna, nå som terminen er her, kjenner jeg at redselen mer og mer erstattes av forventing og mot! Håper flere opplever det samme!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Så flink du er!!! Håper mannen din og alle rundt deg er kjempe stolte av deg!!! Jeg er stolt av deg!! Lykke til og kos deg med bebisen! Hilsen "hvorfor akkurat meg"