kan dere se her litt? (paranoide gøril på ferde igjen)

[Gøril og Jesper :)]

Er i dag 12+1, og er jublende glad, nå tilhører jeg 2.trim :)

Men jeg har en forferdelig dårlig magefølelse, men vet at jeg ikke kan

stole på den, fordi jeg har den følelsen til det meste egentlig.

Tror det er en slags forsvarsmekanisme for min egen del, å tenke det

verste hele tiden, slik at jeg hele tiden er forberedet på det..

 

Ja, det jeg er så redd for er MA... Jeg har vært på UL da jeg var 6+6,

alt var i skjønneste orden da.. Så var jeg på UL da jeg var 10+2, og

minibabyen bevegde på seg, og hjerte slo som det skulle..

Det var en lettelse, for jeg var så nervøs..

 

Jeg er så redd for at plutselig skal babyen dø i magen min..

Vet det er liten sjanse for at det skjer..

 

Ikke har jeg blødd eller noe sånt, men man trenger vel ikke det for

å oppleve en MA??

Jeg bekymrer meg kanskje for ingenting nå, jeg burde heller være

glad hele dagen.. Men jeg klarer ikke slutte å tenke det...

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg trenger å høre

fra dere at babyen har det bra, og at jeg kommer til å bli mamma....

 

Jeg vet ikke jeg.. Skal på UL neste uke, og jeg gruer meg sånn, er

så redd....

[Gjest]

Hei! Som du selv sier og vet: sjansen for at det går bra er utrolig stor når du har sett hjertet slå på ultralyd! Jeg er et eksempel på at en ikke skal stole på magefølelsen i alle fall: jeg var sikker på at det ikke var liv da jeg var på ultralyd i uke 9 og 14, og temmelig sikker på at noe var galt på ordinær ultralyd. Men alt var i sin skjønneste orden. Nå er jeg i uke 24 og begynner å slappe litt mer av. Får nesten vondt i magen når jeg tenker tilbake på hvor bekymret jeg har vært. Det tok lang tid før jeg kjente liv (innstill deg på at det gjør det, så blir du kanskje ikke så stressa), men jeg lover deg at det er en fantastisk følelse! Nå hender det at jeg spiser litt sjokolade bare for å kjenne at den beveger på seg, men jeg prøver å la være så ofte som mulig. Siden jeg selv ikke greide å la være å bekymre meg, så har jeg egentlig ingen gode råd. Bortsett fra å anbefale deg å fokusere på sannsynligheten for at det går bra. Det gjør det faktisk, og det blir lettere og lettere å tro på jo lenger tid som går!

[slitelita er mamma til 3!!:)]

klart det skal gå bra nå når du har kommet så langt,men jeg forstår følelsen din...jeg lurer på å betale for å få en ultralyd til,er 9 uker nå å skal ikke på ultralyd før uke 18....huff...

men gled deg til ultralyden din,du kommer nåkk til å sveve på en rosa sky når du har vært der:)

lykke til!

[tjorven 1]

Paranoide TJorven svarer, hadde ikke jeg hatt babywatcheren min hade jeg klikket i vinkel!! Hører etter kanskje to ganger i uka, og det gir meg RO!!

 

Det er min anbefaling, velanvendte 1000 kr

[Sarah70-har 2 gull]

Hei, Gøril med mirakel i magen -

jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din. Du har rett, det er en forsvarsmekanisme. Jeg kan bli helt utslitt av egne negative tanker, og mer redd og engstelig enn hva godt er. Jeg kjører et "treningsprogram" når de negative tankene kommer - jeg "tvinger" meg til å tenke positivt og forestiller meg positive situasjoner. Jeg ser for meg hvordan jeg kommer til legen som bekrefter at jeg ER gravid, og hvordan jeg ser på ul at spira lever og vokser. De positive tankene, og nesten "filmene" jeg spiller i hodet gjør at jeg roer meg og er gladere. Du har kommet så langt nå, at det er svært usannsynlig at noe skulle skje. Du blir mamma om 6 små måneder! Går som en røyk!

Fortell oss hvordan spira så ut, da. når du har vært på UL! Lykke til!

[Marit 75]

Forstår deg godt. Jeg er 6+4 i dag og fikk se bankende hjerte på onsdag, men klarer fortsatt ikke å slippe helt jubelen. Er så redd det skal gå gale igjen Har ny UL når jeg er i uke 10 så jeg håper at jeg da kan få en bedre bekreftelse og få slappe litt av. Det er forferdelig at vi skal gå rundt og bekymre oss slik når vi egentlig skal bare juble og være glad. Jeg er så kvalm for tiden, men synes det bare er bra for da føler jeg at ting er ok der inne...

[Gøril og Jesper :)]

tusen takk for svar jenter.

Det hjelper veldig å lese at jeg ikke er alene med mine tanker..

 

Dette skal gå bra, for oss alle.

Dermed basta.

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Jeg henger meg på her, etter så mye slit for å bli gravid er det av og til vanskelig å tro at det virkelig er virkelighet!! sånn er det bare. men man må bare tvinge seg til at det går bra. Jeg ble fortalt at når de så hjertet slo i uke 6 var det veldig bra i uke 8 så vi hjerte og bevegelse og legen var kjempefornøyd. de fleste som opplever å miste tidlig er fordi hjertet aldri begynnte å slå eller var så svakt at det gav opp i uke 8, men det kan likevel ta noen uker etter det for kroppen oppdager at fosteret gav opp. Jeg skriver dette for å forsikre deg om at når du i uke 10 fikk se både hjerte og bevegelse er alle odds på din side :-)!!!!!

klem