Hva hadde dere gjort? (ut)

[Anonym bruker]

Kjenner at fölelsene for min sambo holder på å falle bort nå...

Vil ha så mye mer i et forhold en hva han gir meg.

Jeg er en veldig fölsom, romantisk person, som trenger å bli holdt rundt, kost med osv.

Han liker ikke å holde i hånda, liker ikke å vise offentlig at man er glad i hverandre (mener ikke å stå på gata å kline, men bare å holde rundt hverandre eller noe), kan aldri ligge i senga å bare kose (det ser han på som begynnelsen på sex, og blir sur hvis jeg ikke vil ha sex etterpå).

'

Er så mange ting i hverdagen som irriterer meg, han vil ha alt på sin måte, hver dag sier han ting til meg som han vet provoserer meg.

Uff.. jeg vet ikke hva jeg skal gjöre.

Kjenner bare at jeg trenger noe mer.. vil ikke lengte hele livet etter noe som jeg ikke har.

Er jo glad i han, men vet ikke om jeg elsker han.

Godt å bare få skrive ned hva man tenker.

[Crazywoman]

Jeg tror alle har slike dager jeg. Så plutseig ser du på han og så blomstrer alt opp igjen på nytt. Prøv å gjøre mye uten han en periode. Ikke gå oppå hverandre. Da kan det hende du vil savne han. Det hjelper! dessuten kan det hende han vil savne deg og gi litt mer av det du tenger? Menn er litt rare slik:)

 

Lykke til!!

[Tredjemann på vei :D]

hehehe, kunne like gjerne vært jeg som hadde skrevet dette! Bortsett fra at jeg elsker sambo uansett hvor rar han nå enn er da:)

Han er akkurat som samboern din, bortsett fra at han ikke må ha alt på sin måte. Der er jeg like ille i hvert fall!

Min løsning er å ta en skikkelig prat sammen og finne på ting alene som pleier forholdet. Det funker her. Men å si at akkurat det og det må han forandre på, det funker ikke! Du må bare finne ut hvorfor han er som han er og om det faktisk er slik han ønsker å være. Eneste måten å finne det ut på er å prate sammen. Har du prøvd det?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen i beskrivelsen, og spesielt etter at vi fikk barn har jeg hatt stort behov for å bare bli holdt rundt og strøket på. Det skjer jo nesten aldri:-) Men dette er ikke nytt etter fødselen, mannen min er generelt lite flink til dette.

 

Det jeg har måttet erkjenne, og som kanskje kan være bra for andre å tenke litt på, er at hans måte å være på også kan sees i sammenheng med min måte å være på. Jeg legger sjelden særlig godt til rette for at han skal "komme på" at jeg kunne trengt litt omsorg. Hvis jeg sier noe, så blir det ofte sagt litt anklagende.

 

Menn og kvinner er ulike tror jeg, uten at det den ene er så veldig mye bedre enn den andre. Vi har begge ansvar for at den andre skal ha det bra, OG for at den andre skal kunne forstå hva jeg selv trenger. Og dette må formidles på en okei måte. Kanskje han hadde fått lyst å stryke meg og holde meg hvis han kom hjem til en stue med fyr på peisen, rolig musikk, stearinlys etc. Kanskje en massasjeolje på bordet. Og så må det være lov å si at i dag trenger jeg omsorg - ikke sex. (...men hvem vet gutter, kanskje denne omsorgen plutselig leder til noe mer likevel:-)