SokkeLaila Skrevet 15. august 2007 Forfatter #26 Del Skrevet 15. august 2007 ..tusen takk for det, Emmeline2! Det hender at jeg leser gjennom innleggene selv -det er så sprøtt å se hvordan jeg hadde det/hva jeg tenkte ang graviditeten bare for noen uker og måneder siden! Nå er jeg altså høygravid, da! Denne statusen skal jeg ha i underkant av 20 dager til før jeg så erverver den uhyre skumle tittelen 'fødeklar'! ..håper jeg blir mer 'klar' den dagen jeg oppgraderer status enn det jeg er nå iallefall! Jeg har nevnt det før og nevner det igjen; her i huset kan vi bare ikke fatte at det snart kommer en liten baby! En baby som skal bo sammen med oss.., som vi har lagd og som vi skal ha ansvar for resten av livet! ..åååj.. Var hos JM for et par dager siden -fosterlyden lå på 142, jevn og fin. Da jeg kom hjem og fortalte husbond at FL tilsa at det likegodt kunne være en pjokk i magen, så ble sambo lang i fjeset og måpte! 'Neeeii..? Det mener du ikke vel..?' Han har tydeligvis 'bestemt seg' for at det er jentepappa han blir! ..han har bestemt navn og snakker masse om barn med andre pappaer! Virker som om han er mer 'fødeklar' enn meg! Hehe! JM målte og kjente på magen som seg hør og bør. SF-målet ligger en millimeter eller to over den røde linja og hodet har begynt å feste seg! ..pga dette tok JM fram terminhjulet sitt igjen og spurte meg om hvor lang menssyklus jeg hadde før jeg ble gravid. Siden den var ganske presis 28 dager, så mente JM at menstermin stemte mer enn UL-termin siden alt begynte å bli klart for fødsel allerede nå! ..hvis ikke, var jeg svært tidlig ute i prosessen! Så i teorien er terminen flyttet frem 8 dager! ..dessverre kan ikke JM flytte termindatoen på helsekortet basert på dette, men det var en bekreftelse for meg; har nemlig hele tiden stusset på at UL-terminen kunne stemme.. Nå håper jeg bare ikke det blir snakk om mye overtid, da! Jeg regnes jo ikke som overtidig før 6. oktober -og DET føles litt drøyt når vår nye (teoretiske) termin er 14. sept! Den lille kommer vel når den er klar.. Ellers har jeg bare fine dager -strutter rundt med stor, liten mage! Beina begynner å bli litt ødematøse, men sover med beina skikkelig hevet om natten og bruker kompresjonsstrømper på dagen -og da er det ikke antydning til hevelse når kvelden kommer! I og med at hodet har begynt å feste seg, så er ikke bekkenløsningen så plagsom på natten som den engang var, heller! Har kjøpt babybok også -så nå er vi igang med å skrive litt i den.. Rart å omtale seg selv som 'mamma' når jeg formulerer setningene! Nei, du-og-du! Dette er deilige dager! Kan godt være gravid leeenge til, jeg! Nyter og har det godt! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10096366
Gjest Skrevet 19. august 2007 #27 Del Skrevet 19. august 2007 hehe, så bra "er DU 12 uker på vei?" lurer på hvordan legen din hadde reagert om han hadde sett meg, jeg er i 17. uke nå, og har ikke fått noe mage overhodet :s litt skummelt, men har hørt det skjer med mange at de ikke får mage før de er nesten ferdig med svangerskapet.. skal heldigvis på UL snart, så da finner jeg vel utav det Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10134856
SokkeLaila Skrevet 28. august 2007 Forfatter #28 Del Skrevet 28. august 2007 17 dager til menstermin! Det er ikke 3 uker engang, det! Bør det brenne under føttene mine snart? ..har en god del ting som gjenstår å gjøre: pakke ut og vaske babytøy, hente den vogga ei snill venninne låner oss, lære oss hvordan vi setter MaxiCos'n i bilen, pakke TheBag (!), gjøre klar smukker og flasker og div remedier.. Men gjør jeg det?! Neeeiii! Sitter heller och luktar på blummorna og skriver litt i boka 'Da jeg var liten'! Synes selv jeg har goood tid ennå! Magen vokser og vokser, men er ikke 'enorm'.. Og heldigvis mente JM at de vesle ikke kom til å bli en gigant heller, så nå er det bare å holde seg langt unna sukker de neste ukene! Ellers så er det bare bekkenet mitt som gjør at jeg sliter litt om dagen. Merker fremdeles når jeg skal snu meg i sengen på natten og er stiv i lysken når jeg reiser meg opp.. Ellers har jeg INGEN vondter eller dårlige takter! Ikke 'pusteproblemer', ikke halsbrann, ikke problemer med å ligge flatt rett ut på ryggen når jeg vil sove.. Litt ødemer i føttene -men det er ikke noe problem med kompresjonsstrømper! Hadde aldri, aldri trodd at det skulle føles såpass greit å være gravid helt inntil de siste dagene! ..så nå er det vel bare å hoppe inn i finklærne (!) og stelle seg opp foran fotoapparatet! Dette må foreviges! Unner alle en like fin graviditet som meg selv! Det har vært fantastiske 38 uker så langt! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10213516
Makko med to små gutter Skrevet 30. august 2007 #29 Del Skrevet 30. august 2007 Kjekt å lese din fortelling. Lykke til med innspurten! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10236175
SokkeLaila Skrevet 10. september 2007 Forfatter #30 Del Skrevet 10. september 2007 Takk for det, Makko! Vært hos jordmor i dag -og det var en selsom opplevelse! Nå er det bare 3 dager til menstermin og 11 dager til UL-termin. På bakrunn av nitidig telling og planlegging i desember, så er både JM og jeg fullstendig overbevist om at det er mensterminen som stemmer.. Åj! ..alle mål og kontroller var vel og bra.. men så; jordmor spør meg om hvor vondt og ubehagelig jeg har det om dagen.. Jeg svarer jo så ærlig som jeg bare kan og sier at jeg har ingen vondter, jeg! Merker at bekkenet er der -spesielt om natten-, men utover det kjenner jeg verken stikninger, strekk, nedpress.. JM satte opp et fjes blandet av forskrekkelse og bekymring! Jeg småflirer og spør om vi nå skal være bekymret over mine manglende smerter -og min overraskelse var enorm da JM med rynkete bryn nikker og svarer 'Ja'! Tenke seg til.. Smertefrihet tett opptil termin er tydeligvis ikke bra! *forvirret* :s Da det er 8 dagers sprik mellom menstermin og UL-termin, valgte JM å kontakte sykehuset for å høre om det var aktuelt for meg å skulle vurderes ifht vurdering av akkurat dette.. Det var ikke aktuelt -dette gjøres kun når spriket er mer enn 14 dager.. I praksis kan dette bety at jeg kan gå 3 uker over menstermin før jeg vurderes som overtidig.. Uff og usj.. Får håpe jeg slipper akkurat det! Ellers er alt bare vidundelig om dagen! Jeg nyter magen og å kjenne den lille sparke og hikke og romstere veldig til tider.. Jeg har familie rundt meg som gleder seg enormt til å bli pappa, besteforeldre, tanter, onkler og filletanter osv.. I min nærmeste omgangskrets er det to andre som har vært gravide samtidig med meg -nå har de begge født, så sistemann på lista er meg! Opplever det litt som et sjokk hver gang det velter over meg..; Snart er det vi som blir foreldre! Skulle gjerne visst hvordan tankene lettere kunne forberedes på akkurat det.. Heldigvis begynner sambo å bli utålmodig! ..men denne ungen har en kjempetreg mor som ENNÅ ikke har pakken den svært så omtalte fødebagen ennå, da! Lover meg selv å pakke den i morgen! ..har det så fint nå at jeg tror jeg vil bli gravid igjen snart! God høst og lune septemberdager til alle! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10343387
SokkeLaila Skrevet 17. september 2007 Forfatter #31 Del Skrevet 17. september 2007 ..og her kommer det siste innlegget fra meg på denne tråden.. Mitt svangerskap er ferdig beskrevet -selv om jeg gjerne snakker om det igjen og igjen! Det har vært en fantastisk reise og nå gleder jeg meg til å bli godt kjent med lille Ingrid! Tirsdag 11. sept; Kl 15:00; var i byen sammen med ei venninne. Plutselig kjente jeg et lite 'splutt'.. Lurte på om det kunne være fostervannet som begynte å renne.. Sa ikke noe til venninna mi om dette, men gikk hjem fra byen med et par sommefugler i magen.. Gikk på do da jeg kom hjem -og helt riktig; her sildret det sakte men sikkert fostervann! Ropte på sambo og fortalte han nyheten -han gikk i knestående! 'Å Herregud! Nå har det begynt! Hvem skal jeg ringe?! Hva skal jeg gjøre?!' var det eneste han fikk stotret frem.. 'Ingen verdens ting foreløpig', sa jeg og gikk i kjeller'n og satte på en maskin med kulørt vask.. Var helt rolig og puslet litt hjemme mens jeg sorterte tanker og pakket fødebag.. Kl 18:00; begynte å føle murringer i magen -disse utviklet seg til rier med ca 6 minutters mellomrom frem til kl 24. Riene varte ca 30 sekunder. Lå på sofaen og sov til og fra mens jeg innimellom våknet og tok tida mellom riene. Onsdag 12. sept; Kl 03:00; riene kom nå med 3 minutters mellomrom, men varte fremdeles bare i 30-45 sekunder. Dette forvirret meg litt, så valgte å ringe føden for å høre hva jeg burde gjøre. JM som tok tlf var overrasket over at jeg ikke hadde kontaktet sykehuset tidligere og bad meg komme ned en tur for en sjekk. Da pakket jeg ferdig bagen (på høy tid, kanskje!), vekket sambo, tuslet litt rundt hjemme og satte så ferden mot sykehuset. Kl 05:30; ble satt på CTG -hadde helt riktig rier med 3 min mellomrom og hadde avflatet mormunn og 1cm åpning. Siden vi bor 2 minutter fra sykehuset valgte JM å sende oss hjem igjen -dette var jeg glad for! Hun sa hun regnet med å se oss om en time eller to igjen sa hun da vi dro fra sykehuset i 7-tiden. Kl 07:30; sambo og jeg gikk og la oss. Sov mellom riene og da riene kom pustet jeg meg rolig gjennom dem med selvkomponert pusteteknikk. Hadde vært på yoga-kurs og lært pusteteknikker, men det fungerte dårlig for meg da ting begynte å bli vonde. Sambo tok tida mellom riene; 1-2 min og de varte i ca 1 minutt. Kl 09:00; sambo begynte å bli stresset av å se på meg og ville dra på sykehuset -men jeg ville bade og slappe av litt først! Han lot meg få viljen min, så ble liggende en stund i badekaret hjemme med sambo ved siden av meg og pustet og pustet. Alt var så fredelig og fint! Kl 10:00; på vei til sykehuset, men ikke uten å ta en liten tur på apoteket først! Lurte min stressede sambo til å dra innom apoteket for å kjøpe albueskjell -stakkars mann! Vel fremme på sykehuset skulle jeg ha dagens aviser og sukkertøy m.m. i kiosken.. Og avisene -ja de skulle jeg jammen ta en titt på i vestibylen! Folk lurte nok litt på henne som innimellom reiste seg fra stolen og leste avisen hengende over bordet! Kl 11:00; møtte opp på fødeavdelingen. Hadde vært med på SØFs randomiseringsprosjekt, så var blitt tildelt B2 'Normalenheten' som vår avdeling. Ble tatt imot av JM Danu som bad oss vente på et undersøkelsesrom. Hun nevnte i forbifarten at hun hadde lurt på hvor vi hadde blitt av -vi var jo forventet tilbake i 8-9tida! Ingen hadde trodd vi skulle være hjemme så lenge som vi var.. Innimellom riene satt sambo og jeg og spiste boller og drakk brus, flirte og lo! Vi ble enige om at dette føltes litt som å være på ekskursjon med skoleklassen.. Spente og storøyde! Kl 12:00; JM hadde tittet inn til oss der vi satt og hadde observert at vi var i så godt humør, så hun hadde tenkt at med denne fødedama har jeg nok ikke dårlig tid! Hun ble derfor rimelig overrasket i fjeset da hun konstaterte at her var det 5 cm åpning og fødsel i full gang! Ble tildelt fødestue umiddelbart. Kl 12:00-15:00; måtte ligge på siden i en fødeseng i konstant tre timer for CTG-registrering. Dette skulle gjøres kontinuerlig gr langvarig vannavgang.. Pustet meg gjennom riene og hadde det veldig bra! Ringte litt rundt og sendte div sms'er -det var først nå vi fortalte familie og venner at vi var i fødsel! Jeg spurte JM rett før kl 15 om hun kunne sjekke om jeg hadde noe fremgang i fht åpning, men gr svært mange fødsler på avd akkurat da lurte hun på om jeg kunne vente til etter vaktskifte. Dette svarte jeg jo ja til -hadde ikke tro på at det var mer enn 7 cm uansett. Kl 15:30; JM Audhild kom inn og sjekket åpningen som hun hadde blitt bedt om. Og jammen var det godt at hun gjorde det -for her var det bare den berømmelige lille 'kanten' igjen før jeg hadde 10cm åpning! Sambo og jeg så på hverandre med store øyne! HVA?!? Jeg hadde jo til nå bare brukt min egen pusteteknikk som smertelindring -selv om lystgassen hang klar til bruk rett ved siden av meg! ..og jeg som hadde gledet meg til å endelig prøve lystgass! Men nå var jo det for sent! Jeg spurte JM om ikke det var vanlig å bli tilbudt noe avføringsmidler, men dette var tydeligvis blitt glemt.. Jeg spurte om jeg kunne ta det nå, men JM mente det ville være en umenneskelig handling å gi klyx til en med 10 cm åpning! (Nevner for ordens skyld at det aldri ville vært behov for det heller, skulle det vise seg..) Siden jeg hadde måttet ligget hele tiden gr CTG-registreringen, så stod hodet fremdeles litt langt oppe i bekkenet. JM spurte om jeg hadde krefter til å stå -og det var jo ikke noe annet jeg heller ville etter å ha ligget rett ut så lenge! Fikk en Eva-stol og beskjed om å gå litt.. Jeg hadde fått tildelt en bitteliten fødestue, så 'å gå litt' der inne ville med andre ord bety å gå i ring rundt meg selv.. Sambo og jeg flira litt ved tanken på svimmel med øya i kryss under pressriene, så spurte om vi kunne gå litt ute på gangen! JM var tydeligvis ikke vant med å få det spørsmålet fra fødedamer som bare ventet på at hodet skal sige nedover rie for rie, så hun bare stotret fram et ja! Tilfeldigvis dukket søstra til sambo opp på fødeavd mens jeg tuslet rundt.. Hun jobber som sykepleier på SØF. Vi ble stående og prate i gangen og hygge oss mellom riene.. Fikk et par tak mens jeg stod der, men da var det bare å puste seg gjennom og holde et godt tak i Eva-stolen som jeg hang over –og ta opp tråden i samtalen når rien var over. JM så storøyd på meg og uttrykte hvor utrolig hun syntes det var å se meg stå der med 10cm åpning og ha en samtale om vær og vind.. Der og da var det heeelt naturlig for meg, men ser jo i ettertid at det er nok ikke veldig typisk for fødende kvinner med bare pressinga igjen..! (Siden ble akkurat dette diskutert over en lav sko på avdelingen –det var ingen som noensinne hadde opplevd maken, så akkurat det vil nok bli husket i lang tid av de som var på vakt den dagen!) Kl 16:30-17:30; JM ville ha meg opp i sengen igjen for å sjekke hvorvidt hodet hadde sunket lenger ned i bekkenet –og det var kommet godt ned, så nå begynte JM å bli ivrig! Spurte stadig vekk om jeg ikke følte en bæsjetrang.. Samme spørsmålet igjen og igjen –men denne velbeskrevne følelsen uteble hos meg.. Kjente aldri denne trangen og fikk vel heller aldri skikkelige pressrier, heller.. På grunn av min manglende bæsjefølelse (bevare meg vel så interessert hun var i den!), så var hun redd riene mine ikke var sterke nok til å klemme ut barnet. Ble i samråd med legen derfor enig om å sette meg på riestimulerende intravenøst. Da legen kom inn på fødestua, sa JM til legen ’Ja, dette er henne jeg fortalte deg om –hun som smiler og ler seg gjennom fødsel!’ Måtte flire igjen da –tok det som et kompliment! Venflonen ble satt og intravenøsen satt i gang –men iløpet av de minuttene dette hadde tatt, så hadde hodet sunket helt ned og babyen var klar for å klemmes ut! JM bestemte seg for at jeg skulle prøve å presse henne ut uavhengig av den bæsjetrangen vi etterlyste! Satt i fødeseng, tok tak bak lårene mine og presset av all min kraft til JMs instrukser –ved siden av meg satt sambo og presset omtrent like hardt som meg selv! Mellom pressriene tok jeg meg et par isbiter og småsnakket litt med JM og sambo. Spurte sambo om han ble sliten av å presse parallelt med meg –han måtte innrømme at han hadde vel snart den velbeskrevne ’trangen’ som vi hadde etterlyst hos meg! Hehe! JM var kjempeflink og instruerte meg i presseteknikk hele veien. Jeg hadde ikke noen følelse av om barnet beveget seg nedover i fødselskanalen i det hele tatt, så jeg spurte JM ’Hvor langt inne er hun nå, da?’ Hun tok tak i hånda mi og lot meg kjenne selv –og DER var hodet! Kjente den lille, våte hodeskallen.. Utropte et ’Oj!’ og kjente at jeg var kjempeklar for siste innspurt! Klemte til og klemte og klemte og brått var hodet ute! ..ved siden av meg satt sambo og var våt av snørr og tårer. Det viste seg at han hadde begynt å gråte av glede og spenning helt i begynnelsen av pressinga! En fantastisk mann! JM lirket ut skuldrene.. Kl 17:32; Ingrid er født! Demninger brast og gleden ubeskrivelig! Den lille frøkna var 2920 gram lett og 49 cm kort –helt perfekt! Kl 17:33; ’Hva?! Er barnet ute?!’ En forvirret barnepleier stod i døråpningen.. Det var hun som skulle assistere JM under fødselen –hun hadde fått beskjed om å komme inn til oss, men innen hun kom så langt, så var altså Ingrid ute! ..pressetiden hadde vart i 15 intense minutter. Kl 17:40; morkaka ville ikke være med på bursdagsfesten –men hva er vel en bursdag uten kake?! JM klemte og dro i snora uten resultat, så hun spurte om jeg var villig til et par akupunkturnåler.. Hadde jeg visst hva akupunktur innebar, så hadde jeg vel nekta hele stikkinga! Hun satte en nål –av verdens tynneste kaliber- i hver lilletå og jeg hylte til som en stukken gris! ..mulig det var mest av overraskelse, men det resulterte i alle fall i at nå var det JMs tur til å le! ’Jasså, så NÅ skriker du for første gang i løpet av fødselen din!’ Ble litt flau da, ja.. Jeg var tydeligvis ikke så tøff som jeg hadde gitt meg ut for å være! Uansett; ut kom morkaka og jeg ble inspisert.. Her var det ikke så mye som et lite skrubbsår engang, så JM slapp å pakke ut syskrinet sitt –og det var jeg jo glad for! Kl 18:00; de første besøkende strømmet på allerede før jeg hadde fått på meg pysjoverdelen! Tårer og latter og et enormt gavedryss og blitzregn preget tiden fram til kl 20 den kvelden.. Kl 20:00; på med et penere antrekk, fikk babyen opp i babysenga og satte kursen mot TV’n på avdelingen! Vi rakk å få med oss 2. omgang av fotballandskampen mellom Norge-Hellas.. Vi var enige om at det hadde vært en fin dag –alle 3..! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10405583
Mrs Smutt & Smilende Skrevet 19. september 2007 #32 Del Skrevet 19. september 2007 Sånn!!! Nå har jeg fått lest i ro og mak. Poden sover søtt og jeg er her alene. Fine fødselshistorien!!!!) Veldig bra skrevet, og i og med at jeg kjenner deg litt så stemmer det så bra med hva jeg så for meg når du fortalte den. Takk for i går forresten. Har tenkt mye på det vakre lille fjeset til Ingrid. Hun er jo så utrolig fin:o) Nå begynner vi på neste kapittel....hehe...tenk det!?! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10421066
brille-jesus Skrevet 20. september 2007 #33 Del Skrevet 20. september 2007 så morsom du er... hehe (blir så værpesjuk, men burde vel kanskje få meg en mann først) gleder meg til å møte ingrid..(og samboeren din, for jeg har jo faktisk ikke møtt han heller) hilsen kusine Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-10429103
SokkeLaila Skrevet 19. november 2008 Forfatter #34 Del Skrevet 19. november 2008 På tide å blåse støv av god gammel tråd, vel..! Ingrid er blitt ei fin-fin jente på 14 måneder og baby nr 2 er på vei! Shit-shit-shit! Alle de samme tankene gjentar seg..: klaaarer vi dette?! Planen var å starte prøvinga i november/desember, men tilfeldighetene ville det annerledes, så midt i oktober satt vi på badet med en positiv test i hendene.. Vi trodde ikke helt på den streken vi så, så det ble kjøpt inn en CB digital dagen etterpå.. Når det står 'Gravid' med tydelig skrift, så lar det seg vanskelig tolke bort fant vi fort ut! Ny baby, nytt liv, nye muligheter! I dag er vi 9+2 og formen er fin! Det begynte tidlig å knirke og krangle litt i høyre hofte, men jeg bare overser det så lenge som mulig og så får jeg heller sykemelde meg den dagen det ikke er gjennomførbart å jobbe lenger.. Jeg har ikke sagt noe til sjefen på jobb ennå, da.. Gruer meg for det -husker jo som om det var i går at jeg sa at jeg var gravid med Ingrid.. Jeg gir meg selv en uke eller to til.. Han må jo vite.. Og hvis ikke jeg sier det snart, så kommer han sikkert til å spørre -for maken til kulemage har jeg aldri sett! Ved forrige graviditet begynte jeg såvidt å få mage i 4-5 måned -denne gangen snakker vi 'fet-kul' allerede i uke 9! Ajajaj.. Spent på utfallet denne gang! Ellers har jeg vært litt småkvalm innimellom, men ikke sånn at jeg har følt et behov for å kaste opp, da.. Bare litt uggen blandet med en ulvehunger-følelse.. Her kommer storeteren tilbake for fulle mugger! La jo på meg ca 17 kilo sist (og den dag i dag mener hardnakket at det var MYE vann -men ser jo at jeg ikke hadde magemål heller, da..! ) Denne gangen er det min familie som har fått vite det før svigers.. Likt skal være likt -og jaggu har de ikke ventet på dette allerede noen måneder! Folk er gærne på våre vegne! Alt i alt! Stor glede og lykke! Stor mage og knirkete hofter.. To be continued! Lykke til alle dere med små spirer! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139138905
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 8. desember 2008 #35 Del Skrevet 8. desember 2008 Denne tråden har jeg av en eller annen grunn lest tidligere, og den var sååå koselig ) Syns du skriver så utrolig fint. Og nå må jeg nok sniktitte litt innimellom også, når jeg trenger noe koselig å lese på ;o) Lykke til i bøttevis med svangerskap og ventetid nr 2 - alt er velkjent men veldig annerledes; det er i alle fall min erfaring så langt ) Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139254076
tjorven- nr 3 Skrevet 27. januar 2009 #36 Del Skrevet 27. januar 2009 så utrolig flink du er til å skrive =)) Burde bli forfatter istedet for sykepleier ; )) Kommer til å lese flere ganger når ukene mine nærmer seg dine =)) Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139534715
SokkeLaila Skrevet 1. februar 2009 Forfatter #37 Del Skrevet 1. februar 2009 Takk! Så hyggelige tilbakemeldinger! Én ting er iallefall HELT sikkert; å være gravid med nr 2 er noe heeelt annet enn å ruge på den første. Å være gravid for første gang er fullt fokus på den voksende magen, man har kontroll på uker OG dager og man finner masse overskudd og tid til å skrive i dagbøker, babybøker og å gå på gravidetreff..! Vår vesle nr 2 må nok innse at denne graviditeten blir preget av store hull og mangler når det kommer til dokumentasjon..! Den 9. desember var jeg ifølge egne beregninger 12+4 (klarte fremdeles å holde oversikt over uker og dager..) Å, som jeg hadde gledet meg til å komme over de magiske 12 ukene! Den dagen begynte med en tur til JM; 'Neimen hei! Er det DU som kommer innom?' ..munnen min svarte; 'Ja, hei!' Inni hodet mitt var tanken derimot; 'Ååååh!.. hvem er du?! Hvorfor kjenner vi hverandre?! Når hvor? hjelp!"' Det skulle vise seg at det var en kollega av meg fra da jeg jobbet på barselavdelingen -og hun husket meg tydeligvis ganske mye bedre enn jeg husket henne! Jeg fikk nå plassert henne til slutt, da! Uansett; ny termin ble satt til 21. juni utfra terminhjulet til JM. Blodtrykk, urin og meg som sådan var i ypperste stand. Så var det ned med buksene og opp på benken! JM tittet på magen og sa; 'Jøss.. er det noen mage her, da?!' Hun måtte kjenne etter ganske langt inne for å finne livmorkanten, men den lå nå der som den skulle den! (Bokstavlig talt 'same prosedure as last year!) JM tilbød seg å prøve å lete etter hjertelyd, men hun sa også tydelig ifra at det slettes ikke var sikkert at hun ville finne den så tidlig. Hun lette og lette, men kunne ikke finne den, men jeg beroliget henne med at det ikke bekymret meg -jeg skulle jo på UL senere den dagen! Så var det tid for UL, da..! Samboer og jeg småstresset avsted til Volvat for å knipses. Jeg hadde på forhånd tenkt som så at 'Likt skal være likt! Om Ingrid skulle få ha et bilde av seg selv da hun var en liten bønne, så skulle nr 2 også få den gleden!' Håndhilsing på legen, snurring på terminhjulet og vips, så sier hun på gebrokkent norsk; 'Ja, da setter du deg i stol og vi tar innvendig ultralyd!' Det var jo ikke det jeg hadde planlagt, da, så jeg måtte bare si at 'Neida! Ikke nødvendig! Vi trenger ikke SÅ klare bilder! Vi vil bare vite om den har 4 lemmer, 1 hode og ikke en tvilling, vi!' Heldigvis gav hun seg raskt! Puh! Jeg var ikke klar for den stolen med sambo tilstede, kan du si! Så; der dukket det lille vidunderet opp på skjermen, da! Hele 6,0 cm, vinket til verden utenfor og hadde et bitte lite bankende hjerte -og for mor og far ble hele graviditeten brått MYE mer virkelig! Etter 15 minutter var seansen over og JM spurte om vi hadde noen spørsmål, men det hadde vi ikke -så JM fortalte litt på autopilot lell! Så mottok vi våre 3 uklare utvendig UL-bilderog takket for hjelpen.. Lettere 'shaky' i kroppen dro vi hjematt til Ingrid og hvisket henne i øret; 'Du skal bli storesøster, lille venn!' Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139563133
SokkeLaila Skrevet 1. februar 2009 Forfatter #38 Del Skrevet 1. februar 2009 11. januar; lå i senga etter at jeg hadde lagt meg og holdt henda på den lille runde ballen som nå rekker opp til navelen. Og der! Der! Små spark! Bitte små, nesten umerkelige, men ikke til å ta feil av! Babyen vår sparker!! Lykke på jord! Liv laga og bare velstand! Så deilig å få denne fantastiske bekreftelsen før UL! ..den 19. januar hadde vi rutine-UL på sykehuset-.Klokka 8:30 en mandags morgen (i forrykende snøvær forøvrig..) skulle vi nok en gang på ta en liten sniktitt på hvem som bor i magen min. Samboer og jeg har alltid planlagt å få to barn og det skal være to jenter -eller prinsesser som han sier! Vi gledet oss stort til å få hilse på den nye prinsessa nok en gang! Setter oss ned på JMs kontor og gjennomgår hennes rutinemessige spørsmål og informasjon. De to minuttene det tar føles jo som en eeevighet når man bare vil opp på benken for å titte! 'Og da kan du legge deg på benken, du!' Jeg var vel på plass før hun rakk å snakke ferdig, tror jeg! Iskald gele på magen og så startet seansen -med mor og fars klamme, sammenflettede og spente hender ved siden av magen.. Alt var vel! Vi fikk se hjertet som slo, armer og bein som beveget seg, hjernen, full blære, min aorta (!) og mer til. Den lille tok hånda opp til ansiktet og 'klødde' seg på nesen eller suttet på tommelen også! Så søtt! Dette tok heldigvis JM et bilde av..! Morkaken har nok en gang plassert seg i front, så sparkene vil fremdeles føles svake ifølge JM. 'Vil dere at jeg skal se etter kjønn, da?' spurte hun omsider.. 'Ja -vil du, så setter vi pris på det!' Så kom det som lyn fra klar (dog snørik) himmel; 'Ja -her er det en gutt!' Vi trodde vi hørte feil begge to! 'Hæ?!' sa vi i kor 'En GUTT? Sa du gutt?!' JM sveipa over den vesle kroppen med UL-apparatet, frøs bildet og pekte på noe som stod rett ut fra den vesle babykroppen.. 'Ja, JEG kan iallefall ikke forklare den der med noe annet enn en penis, altså!' sa hun mens hun småfliret 'Er det så galt med en gutt, da?' Akkurat der er hukommelsen min svart -jeg husker ikke hva vi svarte henne.. Selvfølgelig er det IKKE galt med en gutt, men alle våre forestillinger, tanker og ideer dreide seg om nok en jente! Og nå får vi en liten gutt! Vi måtte faktisk summe oss noen dager før det gikk ordentlig opp for oss.. Vi får en av hver, vi! Vi er heldige! Så -nå er jeg omtrent 19-20 uker på vei. Uketellinga har jeg på en måte gitt opp og dagene kan jeg jo bare DRØMME om å ha kontroll over! Uavhengig av uketelling og daglig oppdatering av 'hvor stort er fosteret nå' på diverse gravidesider, så skjønner jeg jo at tiden går..! Magen er nemlig enorm i forhold til da jeg var gravid forrige gang! Hoho! Her er det ingen tvil om at det er babykul -forrige gang var jeg så stresset, så stresset for den lille magen..! Sprøtt hvor forskjellig det kan være. Nytt med denne poden er også hans oppførsel i magen i forhold til hvordan hans storesøster var. Hun hadde jo høy partyføring i magen fra jeg kjente de første sparkene i uke 17, hun! De første sparkene jeg kjente med henne var så tydelige og harde at de syntes på utsiden av magen, mens med denne vesle karen så er ting litt roligere.. På begge ultralydene så har både samboer og jeg kommentert hvor rolig han er i forhold til Ingrid som hoppet og spratt ustanselig rundt! Kanskje-kanskje-kanskje får vi en roligere baby denne gangen? Det hadde vært noe, det! Spennende og ulikt er det iallefall! Så alt i alt; En liten gutt på vei, en mor med slitne hofter som nå jobber 80% og en storesøster på 16 måneder som øves i å leke omsorg for små dukker i dukkevogn..! Det blir bra, dette! Fortsatt gode dager og netter til dere andre med små huleboere! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139563375
1stegangsmamma43 Skrevet 17. februar 2009 #39 Del Skrevet 17. februar 2009 Å du har så koselig tråd. Har sitti og smilt og humret for meg selv.. Vel det vil si jeg og min lille spire i magen min. Godt å høre at dere har det ok. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139660044
SokkeLaila Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #40 Del Skrevet 2. mars 2009 Takk for det! I dag er vi 24+4 og har vært hos JM. Var på kontroll da jeg var 12 uker på vei i desember, UL i januar og sjekk nå igjen i mars. Jaja -godt man er frisk og 'rask' og dermed slipper å gå så ofte! 'Rask' må settes i anførselstegn, for bekkenet er ganske viljesterkt om dagen.. Vil-ikke-vil-ikke-bekken! Hm.. Hadde det ikke vært for bekkenet så hadde alt vært så supert! Deilig er det iallefall at jeg har fått 40% svangerskapspenger, så jeg jobber kun 3 dager i uka! Oh! Så deilig! Håper å kunne holde ut så lenge som mulig -om enn i noe redusert stilling.. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; jeg tror virkelig ikke sykepleieryrket var som skapt til gravide damer med bekkenløsning og store mager, altså.. For stor mage har jeg også, nemlig! 'Å, kjære deg! NÅ har magen din vokst nå!' 'Åjåjåj.. nå er jo magen omtrent like stor som da du fødte Ingrid!' 'Så FORT sror du ble denne gang, da!' ..må jo bare flire! Alt har motsatt fortegn når magen kommenteres i forhold til forrige gang jeg var gravid.. Da skulle ALLE fortelle meg at magen min var så knøtte, knøtteliiiten -mens NÅ.. Hoho! Folk fornekter seg ikke! Kjenner helt klart at babyen er der inne, da.. Den sparker, hikker, snur og vender litt på seg! Deilige følelser -og sambo har også kjent det! ..hvordan kan han IKKE ha kjent det..? Magen hopper jo til tider! Ikke like ivrig i turninga si som storesøster, men merker helt klart at denne lille krabaten også vil ha et ord med i laget! I føle JM på kontrollen i dag, så ligger han (?) på perfekt tvers i magen min -hodet til min venstre side og beina rett ut på min høyre side. Det hadde jeg gjettet meg til selv -for jeg får stadig noen spark mellom hoftekam og ribbein på venstre side, ja..! For første gang fikk jeg høre babyens fosterlyd også -150 fine slag/min! Da JM sjekket fosterlyden, så sparket den lille så kraftig til at magen hoppet fra side til side og JM 'skvatt' unna! Moro! Ikke noe tvil om at her er det liv! Og fundus-symfyse-målet var også perfekt -midt på den røde streken. ..selv om JM uttrykte 'Åj! Livmora di er såpass stor, ja.. Hm..!', så var det til hennes store overraskelse en helt 'perfekt livmor' allikevel når hun fikk se måla iforhold til kurven på skjemaet. Kanskje jeg er liten i overkroppen? Det hadde iallefall vært deilig med en god grunn til hvorfor jeg synes gulvet er milevis langt ned allrede! Uansett; deilig med kontroll! Deilig å vite at alt er som det skal og at det virker som den lille har det topp i magen! Bare godt og veldig trygt! Fortsatt god vår, stormager! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139737014
SokkeLaila Skrevet 19. mars 2009 Forfatter #41 Del Skrevet 19. mars 2009 100 dager! Ett hundre dager igjen! ..og jeg er stor og rund og ferm og flott! Magen vokser som et uvær om dagen og under denne graviditeten er gjengangerkommentaren; 'Åj.. du er mye større nå enn sist, eller..?' Kan jo ikke annet enn å svare bekreftende på det..! Vekta er omtrent som ved forrige svangerskap, da.. Lurer på om jeg ikke veier en kilo eller to ekstra denne gang enn det jeg gjorde sist på denne tiden da jeg var gravid med Ingrid.. Jaja -det er vel litt av den prisen jeg betaler for å sette igang med bekkenløsning og lite aktivitet fra uke 2! Er bare å snøre tursekken når poden har sett dagens lys, det! Å tenke på vekta NÅ er jo helt bortkastet -den gjør som den vil allikevel! Jeg jobber 3 dager per uke nå, men jeg kjenner at orken ikke er tilstede lenger.. De dagene jeg er på jobb, så bruker jeg opp all energi på å være på jobb -lurer på å redusere enda mer om ikke så altfor lenge. Ikke minst fordi det er et vanvittig stressnivå på jobben om dagen.. Er jo ikke så bra for den lille i magen, sies det.. Uff! *tenker så det knaker* Ellers må det jo nevnes at aktivitetsnivået i magen har tatt seg veldig opp, da! Masse spark og turning hele dagen nå! Og her om dagen fikk jeg kjenne en fot som gled langs magen inni meg.. Vanskelig å forklare -må oppleves! Jeg hadde helt glemt den følelsen, men idet jeg fikk kjenne det, så var det som om jeg hadde kjent det i går! En sinnsykt sprø, men samtidig vidunderlig følelse! Jeg hadde også glemt den rare følelsen av at urinblæra brukes som spenstig trampoline -men også det ble raskt gjenkjent! Det er jo så koselig med baby i magen! ..tenk at vi tenker at dette kanskje blir den siste gangen? Jeg får bare nyte de små sparkene, hikkene, turningene og deilige små hilsener fra den lille i magen som best jeg kan! Om 100 dager får vi endelig hilse på deg også! Guri som tiden flyr!! God vår til alle frø! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139833604
SokkeLaila Skrevet 3. april 2009 Forfatter #42 Del Skrevet 3. april 2009 Nå er vi i tredje trimester her i heimen - 28+1 ifølge UL-termin! Guri malla, som tiden flyr når man er gravid samtidig som man flyr etter en 1.5-åring 'halve dagen'! Ingrid ble født i uke 38, så om denne lille gutten kommer til samme tid -så er det 10 uker til fødsel! Åj! Jaja -god tid! Var på kontroll i går -som JM sa; 'Du har et lærebok-svangerskap, du!' Alt er som det i teorien skal være med gravide damer, visst! Litt hevelse, 10 kilo opp på vektskåla og litt knirkete bekken som plager meg litt mer og mer. Tenker fremdeles på om jeg bør få redusert stillingen ytterligere -har jo egentlig verken ork eller hofter til å holde ut lenger.. Å, drømmer om rolige dager! Blodtrykk flott, hjertelyd superflotte slag 148/min (skikkelig kraftige hjerteslag ifølge JM) og litt ødemer hist og pist! Vittige JM mente på at jeg måtte passe meg for å være for 'pen' (tøy og sminke, visst) når jeg var gravid og hadde vondt! ..'Om du ser for godt ut, så er det ingen som tror deg når du sier at du har det vondt, vet du!' Går det an å si det også? *knis* Så -nå er det bare å legge mascaraen på hylla og å slutte og gre seg på morgenen -for her skal vi bli trodd! *ler* Magen -som alle mener nå er stor- er så fin, så! Ligger perfekt på den røde streken på skjemaet og babyen hardet fint! Livmorkanten er nå 3 fingerbredder under ribbeinsbuen, så har ikke all verdens mye plass å vokse på den veien lenger! Men utover er det fremdeles mye plass! Bruker de samme gravidebuksene som sist og heldigvis, så merker jeg at buksene har mye å gå på ennå..! Skal bli spennende å se hvor vi ender denne gang! Ikke til å unngå at gulvet allerede er milevis langt nede når noe må plukkes opp.. Derfor skjer det gjerne at ting blir liggende på gulvet til det er mer som må plukkes opp -alt for å unngå å bøye seg så mange ganger! Hihi! Alt i alt, så er jo alt supert, da! Jeg vokser, babyen vokser, turner, sparker, hikker masse og strekker seg så knær og føtter nesten stikker ut gjennom skinnet mitt! Pappa'n har kjent det og synes det er freaky! Hihi! Han har overhodet ikke skjønt hvor kort tid det faktisk er igjen..! Jeg tror han tenker at vi skal bli høstforeldre igjen! Han kommer nok en gang til å bli sjokkert! Bare noen uker igjen nå, så er vi i mål med familien vår.. Mor, far og de to deiligste barna! Vi gleder oss masse -selv om vi nok en gang ikke fatter hva det er vi egentlig driver med! God påske til alle rugende mammaer! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139911879
SokkeLaila Skrevet 15. april 2009 Forfatter #43 Del Skrevet 15. april 2009 Å, nå skal jeg endelig kose bare kose meg! Jeg er er ferdig med å jobbe for denne gang..! Har jobbet som sykepleier helt frem til for 1,5 uke siden. Først 5 dager/uke, så 4 og til slutt 3. Endte med at å jobbe 3 dager per uke krevde langt mer av kroppen min enn jeg innså -skjønte ikke det før jeg hadde fri 1,5 uke i påsken.. Kroppen min er bedre enn den har vært på mange, mange måneder! Hurra! Istedet for at bekkenet gjør vondt uansett, så har jeg nå et relativt velfungerende bekken som ikke hindrer meg veldig mye såfremt jeg tar masse hensyn! Det er så utrolig deilig å vite at jeg skal få noen uker hvor jeg kan ta det med ro.. Kjenner at overskuddet øker til det (relativt) maksimale bare ved tanken! ..for magen BLIR større og større.. det samme gjelder hake, rompe, lår og hofter også.. Tror nok det blir til at jeg legger på meg mer denne gang enn da jeg gikk gravid sist. Og jeg var slettes ingen lettvekter på slutten da heller, nei! 17 kilo rett opp! Denne gang har jeg hatt übertidlig bekkenløsning, så det har jo preget aktivitetsnivået mitt veldig mye siden oktober.. Og ikke har jeg vært kvalm og et søtsug har jeg hatt hele tiden, så.. Jeje! Vektproblematikken tar vi senere! 'Heldigvis' begynner jeg å få litt ødemer også, så jeg håper at et par av de siste kiloene er vann som kommer til å renne av meg den første uken etter fødsel! Har måttet begynne med kompersjonsstrømper, da. Valget stod mellom strømper eller nye, større sko! Hehe! Denne gang har ikke gravidestreken fra navelen blitt særlig tydelig ennå. Den var på plass fra ca uke 26 (?) forrige gang, men denne gang -i uke 30- er den så å si fraværende. Kan det ha noe å si at jeg får strek med jentebabier og ikke guttebabier, tro? Nå skal jeg og min store mage (stor for meg, liten ifølge noen andre) bare kose oss de resterende ukene som er igjen -og jeg gleder meg masse! På tide å tenke på hva vi må kjøpe inn denne gangen.. Det jeg tenker mest på er strengt tatt at jeg må få kjøpt inn en babybok til den vesle gutten også! Likt skal være likt! ..og der er det jo en side eller to med våre navnforslag.. Kanskje vi bør begynne å tenke seriøst på hva den lille skal hete også?! Foreløpig heter han ofte 'lillebror'.. Fortsatt god vår, rugekasser! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139960612
M ♥ ♂-2010 Skrevet 20. april 2009 #44 Del Skrevet 20. april 2009 For en fantastisk fin historie. Gråt noen krokodilletårer under innlegget om fødselen av Ingrid. Du fikk det til å høres gøy ut ;-) Lykke til med 2.mann, fortsett å skrive for denne må jeg følge videre med på! :-) Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-139986384
SokkeLaila Skrevet 29. april 2009 Forfatter #45 Del Skrevet 29. april 2009 Takk for koselig tilbakemelding, M <3! Ingen fare for at jeg slutter å skrive før også dette svangerskapet er kommet til veis ende..! I dag er jeg altså 31+6 på vei..! Stor og flott og rund og får stadig høre kommentarer som; 'Jasså! Er det du som er ute på tur med magen?' Deilige magen min! Inni magen ligger det en liten gutt som gjør sitt beste for å få magen min til å hoppe rundt.. Det sparkes og hikkes, dyttes og turnes -og jeg blir like forundret hver gang! Det er jaggu stor kraft i de små beina nå, ja! I går var det kontroll hos JM. Jeg går opp ca 0.5 kg i uka nå. Samler nok en del vann for jeg kjenner det sprenger i beina med én gang jeg står uten å ha på kompresjonsstrømper. Så da er det jo bare å ta på seg strømper og sitte med beina høyt, da! Ikke verdens verste medisin, det heller! Lillebrors fosterlyd lå på ca 132/min -helt vanlig for en gutt, fikk jeg vite. Ingrid lå gjerne rundt 150, så det er kanskje noe i det at gutter/jenter har ulik pulsfrekvens.. Så var det leiesjekk, da.. Den siste uka har jeg fått for meg at den lille har snudd seg med rompa opp, for sparka har forandret seg og jeg kjenner en 'kul' som presser under ribbeinsbuen.. Og helt riktig -JM mente også at her var det hodet ned og rumpa opp! Hurra! Godt for alt som er unnagjort! JM skrev 'HB' (Hodeleie Bevegelig) på helsekortet mitt, da. Babyen ligger såpass høyt oppe i bekkenet ennå at hun kunne 'slenge hodet hans mellom tommel- og pekefinger' som hun så fint uttrykte det! 'Ser mange spark' står det også på helsekortet -for det var en liten baby i magen min som gjorde alt han kunne for å skvette unna når JM prøve å sjekke fosterlyden! Nå MÅ sambo og jeg iallefall få surret oss avgårde for å skrive under diverse papirer hos NAV og arbeidsgiver.. Jeg har ikke mindre skjemaangst denne gangen, heller.. Å få barn er lett -å fylle ut skjemaer er den store utfordringen! Har endelig kjøpt babybok til veslegutt også. Jeg la min elsk på boka 'Da jeg var liten' da jeg skulle kjøpe bok til Ingrid, så endte med en slik bok nå også. Gleder meg til å begynne å fylle den ut! Våren er her, blomstene spirer og den stolte storesøsteren har visst 'forstått' at inni mammas mage ligger det en liten baby og sover.. Ha fine, varme dager -kos dere med vårspirer! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-140029051
Bare blåbær Skrevet 16. juli 2009 #46 Del Skrevet 16. juli 2009 Kjempebra skrevet!!!! Storkoser meg når jeg leser om dine svangerskap.. men hva nå? er lille gutten kommet ut nå?? *Venter spent* Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-140384934
SokkeLaila Skrevet 21. juli 2009 Forfatter #47 Del Skrevet 21. juli 2009 ..det ble så-som-så med oppdateringer her på tampen.. Men -fødselshistorien er nå engang rablet ned! Min fødsel nr 2 -og mest sannsynlig den siste jeg får oppleve.. 4. juli 10-13 Hadde litt 'mensenmage' på formiddagen. Gikk og kjente litt på dette mens jeg var ute i hagen sammen med Ingrid og en 'skokk' nabounger.. Jeg hadde hatt maserier 5 dager tidligere, men disse hadde jeg bare kjent øverst i livmora. Denne mensenmagen var over hele -kjente det murret helt bak i rumpa og fikk dermed visse anelser om hva som kom til å skje.. og lekte ufortrødent videre med ungene! Nå var det bare å vente og se om det kom til å utvikle seg! (Hadde jo i mente den sinnsykt sterke kinamaten jeg spiste dagen i forveien -kunne den ha slått inn tro?) Jeg sa ikke noe til sambo om anelsene mine før klokka var ca 13. 13-16 Åjåj! Mensmurringene begynte å vise seg som tak i magen! I denne perioden registrerte jeg taka på et internettprogram og riene kom hvert 4. til 9.minutt. Ikke særlig vonde, men måtte puste meg gjennom et par. De varte aldri over minuttet, heller.. Jaja, tenkte jeg -denne fødselen skal vel ta sin tid den også.. Ringte til mine søstre og mamma for å få organisert barnevakt til Ingrid Storesøster. Da organiseringen var unnagjort, så lagde sambo litt middag til oss og vi satte oss til bords.. *gulp* maten vokste i munnen på meg! Ikke sjans til å spise.. Da begynte jeg å skjønne at ting kanskje skjedde raskere enn jeg ville innrømme! Min yngste søster dukket opp som 'mellombarnevakt' i påvente av at vår andre søster skulle komme med toget for å passe Ingrid den natten. Mamma dukket også opp. 16-18 Fra klokka var ca 16 kom riene hvert 2.-4. minutt. Ikke veldig mye sterkere eller lengre, men helt klart hyppigere. Usikker på hvordan jeg skulle tolke dette, så jeg kontaktet føden for å få litt guiding.. Et lite, forkortet utdrag av samtalen..; 'Hei! Jeg har rier med mitt barn nr 2! 2-4 min mellom og ca 45 sek lange. Hva gjør jeg..?' '..nja.. de var korte og uregelmessige, du.. Må du puste deg gjennom dem?' 'Ja, må jo det på enkelte.. Åj -nå kommer det en til skjønner du.. *småsnakk*' 'Hvis du kan snakke i en ri, så er du nok ikke så langt..' '..meneh.. jeg kunne det så å si hele forrige fødsel.. Dersom du ber meg vente hjemme til jeg ikke klarer mer, så er det fare for at jeg føder på stuegulvet altså!' 'Jaja.. kom ned, da.. Men siden du bor så nærme sykehuset, så må du nok belage deg på å bli sendt hjem igjen -bare så du vet det!' 'Helt ok! Er hjemme så lenge som mulig, jeg!' ..hun hadde tydeligvis ikke stor tro på at det var fødsel på gang her. La på røret ca 17:30. 18-19 Så bar det i vei til sykehuset, da! Spennende! ..jeg hadde ikke den ringeste idé om jeg kom til å bli sendt hjem igjen eller ei.. Ble lagt på et undersøkelsesrom og JM Astrid sjekket meg med det samme fordi sambo måtte kjøre og hente tante nr 2 på togstasjonen.. Ohlala! 6 cm åpning! Her blir det baby!! ..og dermed gikk startskuddet for sambos stress den kvelden. Han skjønte at dette kunne gå fort og nå skulle han hente barnevakter, sette de inn i Ingrids rutiner, handle aviser og brus (min befaling! ) og returnere på sykehuset. I ettertid fikk jeg høre at han far var rimelig stiv i blikket og maska da han gjennomgikk rutinene, ja! Mens jeg lå på undersøkelsesrommet og registrerte spark (ikke mange for inni magen var det sovebaby..) og ble CTG-registrert, så dabbet selvfølgelig riene av.. Gikk leeenge mellom hver ri og jeg begynte å kjede meg.. Hva gjør man så? Jo, man tar et par telefoner til venner og familie og forteller at jeg er på sykehuset og har 6 cm åpning! (Hun som satt pen og pyntet i 70-årslag i den andre enden, syntes det kanskje var en litt sær telefon å få midt i maten -hva vet vel jeg? ) 19-20:45 ..sambo kom tilbake klokka 19 og vi fikk tildelt fødestue. Stort og fint rom med alle fasiliteter. Hadde egetlig lyst til å føde på SØFs 'Fødeloft' -dobbeltseng og helt naturlig,men på grunn av ferietilstander, så ble fødselen lagt til B2, normalenheten istedet. Fødeseng er jo ikke å forakte det, heller..! Mitt største ønske for fødselen var å få slappe av i et badekar, men til det sa JM at tiden kom til å bli knapp for meg. Der og da var jeg egentlig veldig skuffet, men ser i ettertid at det kunne fort ha blitt en kamp mot klokka. Tror at avstanden mellom badekaret og senga hadde føltes som en mil i og med at det ble rimelig kort mellom riene etterhvert.. 19:30 ble jeg sjekket igjen og det var 8 cm åpning og riene kom tettere og tettere. 'Øy!' sa jeg til JM da hun plutselig gjorde noe som ikke var godt da hun sjekket meg.. 'Eh.. unnskyld! Jeg kom litt feil til!' 'Hehe! Du bør ikke gjøre det verre enn det er, da!' ..den litt tørre og fåmelte JM lo ikke.. Nok en gang hadde jeg Lamaze i bakhodet og knøt aldri hendene eller kjevene.. Åpne-åpne-åpne! Og jeg pustet.. På en rar måte så kom akkurat den samme pusteteknikken til meg som den jeg brukte da jeg fødte Ingrid. Jeg har aldri klart å fremkalle den pustingen i ettertid, men nå var denne typen pusting den eneste riktige. 20:15 -ny sjekk og her var det bare 'kanten' igjen! Nok en gang hadde vi kommet oss nesten i mål bare ved hjelp av pusting, vann og en haug isbiter! JM hadde ikke engang tilbudt meg lystgass, hun.. Tror hun så på meg at jeg ikke ønsket eller trengte dette for hun stod og bare så på meg gjennom et par rier og til slutt sa hun; 'Du har jaggu kontroll!' ..'jammen, hva SKAL man gjøre, da?' svarte jeg. 'Sant nok, men det er ikke mange som innehar den kontrollen du viser nå så sent i en fødsel..' Joda, følte at jeg hadde god kontroll på kroppen, riene, pustingen og smertene. So far, so good, med andre ord. JM sa så at dersom jeg ønsket det, så kunne hun snart ta vannet.. og gjorde hun det så ville babyen snart finne veien ut til verden. Da ble jeg litt satt ut, så jeg snudde meg mot sambo og spurte; 'Hva synes DU?' Haha! Jaaa, det var jo HAN man skulle tenke på nå! Vi ble enige om å se an litt til.. 20:30 JM tittet inn til oss.. Jeg var på vei inn i en ri og hun spurte; 'Jaaa.. hvordan går det her, da?' Jeg klinte til og svarte med den gode, gamle; 'Ikke smile, ikke le -ikke vise tennene!' ..JM flira ikke av den heller, da skjønte jeg det ikke var håp der i går'n, så jeg lukket heller øynene og konsentrerte meg om rien istedet.. Kanskje like greit. 20:45-21:24 Valgte var tatt -vannet skulle tas! Jeg sendte sambo ut på gangen -vel vitende om at han ikke er overbegeistret for blod og gørr.. 'Ta deg en kopp kaffe, du!' Kaffe'n var tom, men han hadde i det minste fått 'bælmet' noen glass vann.. JM tok frem 'heklenåla' som de bruker for å ta vannet, men istedet for å bruke den, så tok hun vannet ved å bruke fingrene.. Det merket jeg godt! Ikke noe jeg anbefaler som tidsfordriv på en lørdagskveld.. 'Splæsh!' Flott, klart fostervann -nå skulle vi bare vente på pressriene, da.. Var veldig, veldig spent på om jeg ville få pressrier denne gang. Jeg opplevde aldri pressrier da jeg fødte Ingrid, så.. Og DER -på slaget 21:05 skjedde det noe med kroppen som jeg sent vil glemme! En pressrie kom som kasta på meg! Det var noen krefter som jeg aldri hadde trodd jeg skulle kjenne på. I og med at den kom som lyn fra klar himmel, så følte jeg at jeg nærmest gikk i bro av overraskelse. Dette var ikke til å ta feil av -det var bare å presse på! Merket underveis at dette barnet var tøffere å få ut en Ingrid. Kroppen jobbet og jeg presset. Denne gang var det umulig å presse uten lyd - kroppen jobbet så i si eget tempo og med egen styrke, så stemmen gav fra seg noen sammenbitte 'brøl og knurr' under pressinga. Sambo ble litt forferdet og overrasket over utviklingen -var jo ganske annerledes enn sist. 'Litt mer filmfødsel' som han sa.. Lå på ryggen og presset og gjorde som best jeg kunne og denne gangen kunne jeg føle at barnet gikk nedover. På spørsmål om hvor langt inne han var på et gitt tidspunkt, så målte JM det til ca 1,5 fingerledd. Det betydde jo at han snart var ute! ..meeen -i motsetning til under forrige fødsel, så husket jeg nå hvor vondt det gjorde da hodet stod i åpningen, så kviet meg litt til det.. Et par press til, et 'Au! Nå gjør det vondt!' -besvart med 'Ikke rart det, for han står i åpningen!', nok et press og hodet smatt ut!! 'Nå er hodet ute!' ..sambo visste meget vel at hodet var ute, han.. 'dumme' mannen hadde lent seg fremover for en sniktitt! Luringen.. at han fremdeles satt oppreist står for meg som et under den dag i dag! Et par press til nå.. 21:24 20 presseminutter var over! Henrik er kommet til verden!! Så fin, vakker og MØRK! Nesa til storesøster, men ellers veldig seg selv! ..og gråt da han ble født -verdens fineste, lille gråt! Sambo ville ikke klippe navlesnoren, så da fikk jeg æren.. (Han var kanskje fremdeles uvel av synet han hadde for noen minutter siden? Hva vet jeg..? Hihi!) 21:25-22:30 ..og igjen steg spenningen min i taket -hva med morkaka.. Ville den sitte fast denne gangen også? Måtte jeg få akupunktur? Akupunkturen for å få ut morkaka var nesten det verste med hele fødselen av Ingrid.. 'Og press litt til' ..og der kom'n gitt! Fin og hel og stor! (Sambo -tydeligvis selvutnevnt hippie i det øyeblikket- lurte på om det var den vi skulle ta med hjem og plante et tre oppå.. Sææærlig! ) Og JMs syskrin forble lukket også denne gang. Hadde et lite 'skrubbsår', men det var visst så lite at det ikke var verdt å bruke nål og tråd på engang, så.. Nå var det endelig tid for amming, masse kos, bli bæsjet på og å bli kjent med det nye lille vesenet som var kommet til verden.. Etter en liten stund var det tid for veiing og måling. Barnepleieren ville ha oss til å gjette vekta.. 3.4 kg fra meg og 3.7 fra sambo.. *trommesolo* 4170! Vi hadde fått -jeg hadde født!!- en baby på over 4 kg!! Sjokkerte og vantro foreldre måpet! Han hadde tydeligvis hatt flotte overtidsdager i mors mage -ikke rart han ble værende i én uke over termin..! 52 cm lang og 35 cm rundt hodet. Velkommen til verden, Henrik! Vi gleder oss stort til å bli kjent med deg! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-140404988
camilla gutt 06+gutt10 FØDT:) Skrevet 24. juli 2009 #48 Del Skrevet 24. juli 2009 Så hyggelig lesing! Gratulerer med Henrik. Håper dere koser dere alle 4! Hilsen Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-140416323
Zofie Skrevet 3. august 2009 #49 Del Skrevet 3. august 2009 Kjempekoselig lesning! Har kost meg gjennom hele tråden. Er gravid i uke 6 med nr 2. Vi har en gutt på 2 år og gleder oss til nestemann - eller -dame. Er veldig spent på dette svangerskapet. Mitt første var veldig likt ditt første - nå forventer jeg at det blir tyngre. Gleder meg uansett! Takk for historien din! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7976442-mitt-svangerskap-s%C3%A5-langt-74/page/2/#findComment-140462285
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå