UHØRT!!! Må man i harnehage da???

[celz]

Nå har jeg vært hjemme med gutten min på 2 siden han ble født og har også fått en gutt til som nå er 5 mnd.

 

I dag fikk jeg høre at jeg MÅ sette 2-åringen min i barnehage snart for ellers vil det få sine følger senere. Men ettersom jeg fikk et barn til så har jeg ikke jobbet mellom svangerskapene og får kun kontakntstøtte og har ikke råd til å sette mitt barn i barnehage eller ha dagmamma, men ettersom jeg likevel er hjemme med nykomlingen, kan vel 2-åringen min også være her hjemme??? Han tar vel ingen skade av det ennå??

 

Jeg fikk også servert at dersom vi ikke hadde råd til å ha unge, hvorfor fikk vi unge da??? Det handler jo ikke om det, men jeg fikk jo en unge til som kom litt tidligere enn jeg hadde planlagt. Den eldste hadde jo antageligvis vært i bhg om ikke den minste hadde kommet... Synes det er UHØRT å komme med slike beskyldninger!!! Han MÅ vel ikke i barnehage ennå? De begrunnet med at det var bra for hans sosiale utvikling... Finnes det en fasit å detta a?

Men hva er galt med å være hjemme med mamman sin de første leveårene da han kan??

 

Skuffet over folk je....

[OsloMor]

Gud vet hva som feiler folk, jeg har hatt jenta mi i barnehage siden hun var 19 mnd jeg fikk også nr to da hun var 20. Nå er yngste 5 mnd og eldtste to år, Og det er så mange som reagerer med "lettelse" over at jeg har fått barnehageplass til eldstejenta, slik ar hun liksom" slipper å gå hjemme med mamma hele dagen".

Jeg er fornøyd med å ha henne i barnehage, men ikke fordi det ville vært så alldeles grusomt å være hjemme med meg og lillesøster. Man skal liksom være inkompetent til å ta vare på sitt eget barn..

Kos deg med ungene dine du,min beste tid var med mamma FØR jeg begynte på skolen, og jeg har aldri hatt sosiale problemer.

[Rosalille og sjarmtrollene]

Det er ingen som MÅ ha ungene sine i barnehagen. Det velger man jo selv. Det har vært flere lange debatter her om barnehage/ikke barnehage så jeg gidder ikke å legge ut om så mye her. Men de som sier at barna har det like bra hjemme med mor eller far som de har i barnehagen mangler rett og slett begrep om hva barnehage egentlig er og hva den gjør for ungene (og foreldrene)...

[celz]

Hvordan da mener du Bollemora?

[Anonym bruker]

Poenget er vel at barnet trenger sosial omgang med andre barn, klarer du å gi barnet det, går det nok bra. Barn som derimot har svært begrenset omgang med barn på samme utviklingstrinn får problemer når de skal forholde seg til andre barn i f. eks. lek. De kan ikke reglene og kodene, og kan lett falle utenfor. Før fikk de dette på lekeplassen, nå er det jo ingen barn der på dagtid lengre, siden alle er i barnehage.

 

Barn som har gått i barnehage har også klare fortrinn i forhold til barn som ikke har gjort det når de starter på skolen.

 

Tror det krever litt av foreldre som har barna "lenge" hjemme, dere må rett og slett være litt bevisste, oppsøke åpen barnehage, lekeplasser eller venner med barn i samme alder.

[2 herlige gutter ;-)]

jeg støtter deg! :-)

 

vi har en på 21 mndr, og jeg er hjemme. han har plass 2 dager i uken i bhg, og er som regel der de dagene. helt seriøst, så tror jeg at han trives bedre her hjemme med meg... det ser vi faktisk ganske tydelig. kanskje også litt fordi vi har valg feil barnehage... familiebarnehage, hvor det er slapt på rutinene for de små tassene. gullet vårt har alltid sovet masse på dagen, helt siden han var bitteliten. hjemme sover han opptil 4 timer, fra 11-15 stort sett hver dag. dette passer dårlig med hvordan opplegget er i barnehagen, så de lar være å legge han, så han får være med å lese bok og ha kosestund osv osv... dette mener jeg er noe av den dårligste barnehagepedagogikken som er. skjønner ikke at det er mulig. så jeg synes man skal se an barnet, barnehagen, og hva foreldrene faktisk greier å finne på med de små tassene sine. vi har jevnlig omgang med andre barn, på ca samme alder, og vi er i åpen barnehage gjennomsnittlig 1 gang pr uke.

 

jeg synes uansett at om man har mulighet til å ha de hjemme, og da evnt ha et par-tre dager i bhg, så er det det beste. OM DET ER MULIG, jeg forstår jo at det ikke går for alle...

 

neste år søker vi ny bhg, og har ikke tenkt å ha mer enn 3 dager. vi er inne på tanken om å få bebi nr 2, om en liten stund, og da skal storebror får være hjemme med oss! uten tvil! (i tillegg til bhg 2-3 dager!) -og om det ikke skulle være helt spesielle omstendigheter da, som kollikk, annen sykdom eller noe som da gjør det litt vrient...!

 

og nå det er sagt, så må jeg også tilføye at jeg var hjemme med mamma og broren min stort sett hele uka! til jeg var 3 var mamma og jeg i barnepark (synn det ikke finnes noe sånn lenger... utepark hvor vi møttes!) (litt likt åpen bhg egentlig da...) så gikk jeg i bhg til jeg var 4, men mistrivdes helt vannvittig, og jeg gjorde faktisk ikke annet enn å grine... jeg blir lei meg når jeg tenker på det, husker det som om det var i går... var hjemme men mamma da broren min kom, og så flyttet hele fam til et nytt sted, og jeg gikk 1 dag pr uke i en ny barnehage. jeg VANTRIVDES! og når sant skal sies så har jeg kun dårlige minner fra min barnehagekarriere, og da kan man spørre seg hvor sunt barn har av å være der...

 

så spør du meg: om du har mulighet til å være hjemme med godungene dine, så vær det med god samvittighet!!! :-) det er jeg!!!

[mor saia]

føler at jeg er en dåli mor som ikke putter sønnen min i barnehage æ! har blitt mødt med den samme holdninga om at barnet MÅ i barnehage!

tror at barnehager ofte kan ta kreativiteten fra barna jeg! nå er det ute tid, nå er det male til osv... Hva skal vi gjøre nå mamma... jeg kjeder meg... noen som har hørt det? jeg tror at så lenge barnet får lov å være med andre barn og får utfordret seg fysisk med ute lek så tror æ at barnet får en fin barndom æ! trur itj at barnehage e alfa omega æ!

[Rosalille og sjarmtrollene]

Jeg sitter å prøver å formulere et saklig svar til deg, men hjernen min jobber ikke helt på lag med meg i kveld....hehe...har vært en lang dag. Men det handler mye om å lære sosiale spilleregler, være med andre barn og utvikling på forskjellige områder. For meg og mitt barn har barnhagen betydd en stor forskjell. Jeg er heldig med barnehagen. Det er også greit å vite at hvis det er noe i utviklingen som ikke er helt som det skal (henger etter e.l.), være seg språk, motorikk osv så er det noe barnehagen snapper opp og jobber med. Det er ikke alltid lett for foreldre å "innse" eller bare se hvis det er noe som ikke er helt som det skal. I tillegg mener jeg at det er sunt både for foreldre og barn å ikke være sammen hele tiden. Som en annen her nevnte så kan forskjellen på barnehagebarn og ikke barnehagebarn vise seg ved skolestart.

 

Det ble et klønete innlegg, men jeg vil også anbefale deg å lese den laaaange barnehagedebatten lenger ned. I tillegg må jeg medgi å være litt "innhabil" ettersom jeg selv jobber i barnehage. Jeg visste ikke hva barnehagen egentlig gjorde for foreldre og barn før barnet mitt begynte selv.

 

Jeg vil også poengtere at alle er forskjellig og du vet sikkert best hva som er mest gunstig for deg og dine barn. Så det er ikke noe kritikk til ditt valg sånn sett ;o)

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er ikke ute etter å kritisere noen fordi de har barna hjemme. Tror det kan være en veldig bra løsning, hvis man er obs på å gi barnet masse med kontakt med andre barn!

Men det er et par ting jeg gjerne vil kommentere i denne tråden: for det første: å ha barn i bhg et par tre dager per uke gjør at de ikke ville finne seg så raskt til rette siden det er mye sjeldnere de er der og dermed trenger lenger tid for å "bli varme i trøya" hver gang. Så det at ungen ikke trives ypperlig i bhg med så lite tid der, synes jeg ikke er noe argument mot barnehagen. I alle fall i en tilvenningsperiode ville jeg latt poden være der mer for å bli kjent!

For et andre: jeg synes det er et flott gode at barn blir trygge på andre barn og voksne! Det er jo en fantastisk ting å lære: at andre er hyggelige og til å stole på - og at de syns du er okei å være med! Det å bli sett er vesenltig. Men ære være dere som har barna hjemme: vi velger alle det vi mener er best for oss selv.

For det tredje: det er ikke sånn at alle "må" tegne samtidig eller underholdes hele tiden, og at bhg dermed gir lite kreative barn som ikke klarer å leke selv. Tvert i mot. Min erfaring er at de som jobber i bhg (nå forutsetter jeg selvsagt at det er bra bhg!) er veldig gode og trenet til å se hvert enkelt bvarn, og la dem holde på med sitt i sit eget tempo. Det er vel heller sånn at det er blandingen av frilek og et pedagogisk opplegg med faste rammer, forming, eventyrstund mm som gjør det så bra. Ære være barnehagen!

[celz]

Han er nå bare 2 år da..ikke 4 som det høres ut på folk...sukk... Forstår jo at han må lære seg spilleregler blant andre unger...men dem leker jo ikke sammen enda da en er 2 år!! Heller mere det "ha det andre leker med for det er mye finere enn det jeg selv har i hendene"... Men selvfølgelig så treffer han jo andre unger i sin alder jevnlig...og lærer av det!

 

Men det å påstå at jeg ikke burde fått ungen fordi jeg ikke har råd å ha han i bhg!!! Den blir litt for drøy!

 

Men virker jo som at ALLE har unga sine i bhg...om det så bare er 2 dager i uka...

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Hvis det er åpen bhg der du bor kan du jo ta han med dit 2 dager i uka! Da får han lekt med andre barn, jeg brukte det mye før jeg fikk plass til eldste.

[Anonym bruker]

Det er jo i hans alder de tar til seg de tingene med samspill og regler inom sosial kompetanse aller best da.. LITT for sent når han er fire, da blir det I HVERTFALL galt!

[Anonym bruker]

"De leker ikke sammen når de er to" - jeg må si meg helt uenig. Min gutt leker mye med de andre barna - han er 21 mnd nå og i barnehage. Han har fått venner, og de har det kjempefint sammen - og barnehagepersonalet forteller oss mye om vennskapene og hva de holder på sammen. Du må velge hva de vil, men jeg er veldig enig med de som sier at man bør virkelig ta det ansvaret det er å sørge for mye sosial kontakt med andre barn om barnet ditt ikke er i barnehage. Vet ikke hvordan tilbudet er der du bor, men jeg bor i Oslo, og selv der synes jeg det ikke er mange barn omkring på dagtid de dagene min gutt er hjemme.

[Anonym bruker]

...og en ting til - om du er så oppgitt over fordommer du møter over ditt valg, så bør du kanskje være litt obs selv. At barn som er i barnehage ikke kan leke selv, at de kjeder seg med en gang de er hjemme - det stemmer ikke i det hele tatt for oss. Vår gutt har alltid vært flink til å leke selv - før barnehagen, og nå etter at han har startet. Han kjeder seg heller ikke hjemme - er i hjemmemodus og kjempefornøyd. Leker med oss og for seg selv. Slutt å lage skremmebilder!

[Anonym bruker]

Ha barnet ditt hjemme med aller beste samvittighet. Barn som får være hjemme sammen med foreldre litt lenger blir rolige, harmoniske og trygge. Og ikke minst så slipper de å bli vekket hver morgen, fordi de må ut av huset. Foreldrene skal rekke jobb,,,, det blir styr og stress.... Jeg var hjemme til mine to gutter var 3 år og hadde valgt det samme igjen. Klart at ungene trenger å lære seg sosial omgang med andre, men det kommer! Hvis noen tror det er for sent når barna er 3-4 år, så tar de grundig feil. Av og til mistenker jeg at det å plassere barna i barnehage er mer for foreldrenes skyld, og så begrunner man det ut fra ungene.

Nei, bli hjemme og kos deg, du!

[Gjest]

Barnehagen er opprinnelig skapt fordi foreldre var avhengig av å ha noen til å passe barna deres - og ikke fordi det nødvendigvis var til det beste for barnet. I dagens samfunn får vi nærmest inn med morsmelken at barnehage er noe alle barn skal i etter endt fødselspermisjon. Det er ikke til å stikke under en stol at barnehagen er en stor sosial læræingsarena. Barn behøver omgang med andre barn. Det er det absolutt ingen tvil om. Det er derimot ikke gitt at barn på 1 år er avhengig av den samme sosiale omgangen. Jeg er tilbøyelig til å ikke tro det. Jeg tenker som så at har man mulighet til å være hjemme med barnet sitt i et par år, så er det flott:-) Etter 3 år er jeg derimot tilhenger av at barn bør gå i barnehage. Ikke pga det pedagogiske opplegget, men fordi barnet er i behov av andre barn(og det er dessverre få barn hjemme på dagtid...). Det har ingenting med at man ikke er i stand til å ta vare på sitt eget barn, men at man faktisk erkjenner at barnet trenger noe mer en omgang med voksne og sporadisk kontakt med barn. Barn trenger å knytte vennskapsbånd, og å føle tilhørighet til en gruppe.

 

I "gamle dager" var jo ikke dette et tema. Da var det drøssevis av hjemmeværende mødre rundt omkring, og det var livlig lek i gatene. Slik er det dessverre ikke lenger, og vi må derfor ta konsekvensene av det.

 

[Determeg]

Hei.

Sikker på at mange fler hadde villet være hjemme med barna om de hadde kunnet, men det er jo ikke lett å få til det heller, hvis man ikke, som deg, har to tette svangerskap. De fleste MÅ jo tilbake til jobben sin hvis man da ikke satser på å si opp og få seg jobb igjen etter kontantstøtte perioden.

 

Selv var jeg hjemme med datteren min til hun var to, har aldri angret et sekund på det. Men da måtte jeg ut i jobb, reservene tok slutt og vi planla flytting etc. Sønnen min måtte ut i verden da han bare var ett år, jeg syntes det var nitrist!

 

Så ikke bry deg om de stygge kommentarene om at du ikke skulle fått han hvis du ikke hadde råd etc, det er virkelig bare ondsinnet. Kos deg med barna dine så lenge du kan, de blir så fort store! Som du sier så treffer han jo unger på sin egen alder jevnlig, så for meg høres det ut som det aller beste alternativet for dere alle:-)

 

Stor klem til deg!!

[Anonym bruker]

Vet du jeg blir litt oppgitt av litt sånn svart hvit tenkning om barn skal gå i barnehge eller ikke, mitt barn går i barnehage fordi jeg var heldig å fikk plass og fordi jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme lenger enn ett halvt år ekstra og hun trives som bare det der men.. hva er viktigst at barn lærer for meg,

 

er det at hun er trygg på seg selv, at hun trives sammen med andre, at hun klarer å forholde seg til andre voksne og barn, at hun lærer hva som er lov og ikke og konsekvenser osv, spåk, at hun vet og føler at vi elsker henne over alt på jord og at vi alltid vil være der for henne....

 

Gjør som du selv føler for og hva som er riktig for dere og deres familie situasjon....

 

Jeg mener at barn har godt av å gå i barnehage og at de helt klart lærer ting der som ikke jeg kan lære henne men det er også mye jeg kan lære henne som ikke barnehagen kan........ verden er ikke svart hvitt