Anonym bruker Skrevet 27. januar 2007 #1 Skrevet 27. januar 2007 Jeg er utslitt av å ta vare på barna og hjemmet. Jeg elsker mannen min, men han jobber hele tiden. I det siste har jeg fått lyst til å gå fra han og dele ansvaret for barna 50-50. Slik at jeg kan få noe avlastning, før jeg går til grunne. Er alenemor tilværelsen bedre?
Gjest Skrevet 27. januar 2007 #2 Skrevet 27. januar 2007 Aner ikke, men er vel best for barna om dere klarer å holde sammen
Gjest Skrevet 27. januar 2007 #3 Skrevet 27. januar 2007 Vet ikke noe om å være alenemor, men er det ikke bedre å benytte seg av besteforeldre etc som kan ha dem en helg etc? Man kan jo søke om avlastningshjem en helg i måneden også vet jeg!! Et vennepar av meg var avlastningshjem for to barn!!
komplett familie Skrevet 27. januar 2007 #4 Skrevet 27. januar 2007 Er ikke alenemor, men har ei venninne som er det. Hun har to på 7 og 3 år. Hun synes det er utrolig slitsomt som alenemor, for de er kun hos far når hun jobber kveldsvakter og jobber helg. Så jeg vil ikke råde deg til å gå fra mannen din så lenge du elsker han. Hva med å få noen til å sitte barnevakt, slik at du kan ta deg noen turer ut - om så bare for å gå deg en tur. Er jo mange unge som elsker å passe barn.... Og hva med å ta tid til deg når de sover -lagt for natten, i stedet for å holde huset i orden. Har ikke mannen din mulighet til å jobbe mindre? Han må jo også bidra litt her synes jeg. Han har jo vært med på å sette barna til verden! Snakk med han om hvordan du har det, og så håper jeg dere finner ut av det... Ikke gå! -og lykke til !!!
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2007 #5 Skrevet 27. januar 2007 Vi har ingen slekt her, og heller ingen venner som kan hjelpe til. Jeg tilbringer dagene nedgulpet og stresset for å ha hjemmet i orden og ungene rene og pene. Samt at jeg bruker masse tid på å leke med barna og være ekstra tilstede i livene deres siden pappaen ikke er det. Alt. nr 2 er å late som om jeg er alenemor. Slutte å prøve å please han med middager og ting tilrettelagt. Jeg og barna kan jo egentlig dra på ferier alene i helgene uten han. Og så kan vi spise det vi vil og er det ikke noe igjen til han som kommer kl 22, så er det hans problem. Men jeg vet ikke om jeg klarer det, jeg vil liksom være "tjeneren" hans. Skjønner rett og slett ikke meg selv. Om det egentlig er noe igjen av meg selv da.
komplett familie Skrevet 27. januar 2007 #6 Skrevet 27. januar 2007 Alt. 2 er jo en måte... men ikke kjør linen helt ut. Hva med en mellomting? Lag middag til deg og ungene - det dere vil spise - lag litt ekstra slik at han kan varme det opp når han kommer hjem! Hvorfor skal dere ikke kunne dra på ferie alene, man kan jo ikke sitte hjemme bare for at han ikke kan... Jeg har allerede vært på tur alene, siden han ikke kunne være med.... Er veldig deilig å komme hjem da =)
Lykkelig til snart to:) Skrevet 27. januar 2007 #7 Skrevet 27. januar 2007 Slitsomt, men har du tatt dette opp med mannen din? Han må jo bare skjønne at det sliter på deg da. Hadde ikke orket å ha det sånn, men det er lett for meg å si... Hva jobber han med siden han er hjemme kl.22?
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2007 #8 Skrevet 27. januar 2007 Prøv terapi først, henvend detg til det lokale familievernkontoret, de hjelper deg.Vær obs på at det kan være lange ventelister. Lykke til, det er ikke ALLTID det er så mye som skal til for at ting blir mye bedre, det bare har en tendens til å se helsvart ut når man er midt opp i det;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå