venninna mi er 5 uker på vei , men jeg er snart 8. hun er åpen og forteller, mens jeg skal ikke si det til henne før om 5 uker....

[*dragonfly*]

Dette er noe jeg og kjæresten min er enige om og da er det riktig for meg å ikke si noe til henne, men jeg føler meg så kjip. Hun sitter der å sier. ::: skal ikke du ha barn da? og jeg vet ikke hvor jeg skal se....

Vi har en sønn fra før av og føler at det er riktig ovenfor ham å holde tett til det er safe å si det. Vil ikke at sønnen min skal glede seg og så mister jeg f.eks.

hmmmm. skal tro om venninna mi tilgir meg, hun kommer til å føle seg så dum , pluss at hun forteller jo alt så åpent og innlevelsesrikt.....

[Mamma til Isaac og Lucas]

det tilgir hun nok...=) de fleste venter jo til de er nærmere 12 uker før de sier noe....=)

[~Mirabell&Knerten~]

Oi, det hørtes ut som en litt kinkig situasjon. Bestevenninna mi fortalte meg at hun var gravid bare en uke etter at hun fant det ut.Derfor ble det veldig naturlig for meg å fortelle det til henne da jeg ble gravid to måneder etterpå. Men her skal det sies at vi hadde pratet om barn i ett år da vi begge sluttet på pillen. Det er veldig godt å være to om det syns jeg. Hadde blitt gal om jeg ikke kunne fortalt det til henne. Og sånn som jeg har forstått det så er dette gjensidig.

 

Men når det er sagt så er det selvfølgelig opp til dere selv når man skal fortelle. Det har vel litt med hvilken person man er. Dersom det skulle skje noe med barnet så kan det for enkelte være skikkelig ekkelt dersom andre vet om det, skal spørre om det etc. Og det er jo gjerne derfor man holder det skjult til uke 12. Jeg syns bare det er så vanvittig godt å ha noen å prate med, og dersom jeg plutselig skulle mistet den lille ville jeg nok satt pris på litt prating med venninna mi. Men alle andre skal jeg vente med til uke 12...eller i allefall til magen vises!=)

Jeg tror og håper venninnen din vil støtte deg i dette valget. Det er tross alt ditt og samboeren din sitt barn og skal egentlig ikke angå noen andre, enda i allefall=)

[*dragonfly*]

ja, også er det vanskelig for en gutt på 3 å skjønne hvis jeg skulle miste. hva skal man si da? Jeg er så redd for at det kommer ut, også plutselig spør en av barnehagetantene ham om han gleder seg osv........hmmmm... ja ja vi får ta det som det kommer