Besøk når man liksom ikke skal si noe

[gla'mor]

Jeg har besøk av svigermor og vil ikke si noe siden jeg er 5 uker og 5 dager på vei. Det er vanskelig, for jeg har ikke noe annet i tankene. Gleder meg til å bli litt større, så jeg kan gå med gravidklær slik at alle kan se at jeg er gravid og ikke er i tvil. De ukene nå er litt ekle. Føler seg bare litt småfeit og klarer ikke å ha stramme klær for å skjule det. Er sikker på at mange, ikke minst svigermor mistenker noe.

[mulder]

Jeg hadde svigermor med på restaurant... Jeg bestiller ALLTID pepsi max eller cola light, men ikke denne gang... Hun lurte litt, men tror ikke det falt henne inn at jeg er gravid igjen... Tror jeg... Eh, håper jeg... Jeg kommer i alle fall ikke til å si noe før det synes eller i uke 12.

 

Lykke til

[~Mirabell&Knerten~]

I kveld kommer søsteren til samboeren min på besøk. Hun studerer i utlandet, og besøket kom ganske uventet på oss. Hadde ikke tenkt å si noe til noen før tredje helg i februar, men nå tror jeg kanskje hun får æren av å vite det i kveld. Planen min var å holde all slags familiemedlemmer unna oss fram til den store "forteller-dagen"(bor ikke i samme by som foreldre), men klarer ikke det når hun kommer.Hele leiligheten er jo full av spor som sier at vi er med barn. Så jeg håper bare hun klarer å holde på hemmeligheten i ca 20 dager=) Er 8+3 i dag

[MiniMeAndMe+spire]

Hei!

 

Ja det er kjempevanskelig å holde seg... Jeg hadde en SA i des og det er fortsatt venninner jeg ikke har sagt det til ennå FORDI jeg ble gravid så fort igjen etterpå... Kom meg liksom aldri så langt, så når vi snakkes o de spør om det er noe nytt, er jeg jo helt sprekkferdig.....

Vil ikke si noe om SA nå og utelate en ny graviditet, så får vel bare vente litt til...

 

Men mine foreldre, min søster og svigers har fått vite det allerede.. Er ca.7-8 uker på vei nå tror jeg...

[Line Lavendel]

Vi har fortalt det til forelderene og vennene vår vi, grunnen til at man ikke sier noe er pga redslen for at det ikke skal gå bra, men om det ikke går bra da så blir man jo kjempelei seg uansett, da synes jeg det er bedre å få trøst av alle mine nærmeste jeg og ikke behøve å forklare så veldig hvorfor jeg er lei meg:-) Jeg er 7 uker bare:-)

[Chinita]

Er enig med EnLitenPåVei.

Har også "sluppet bomben" til foreldre, gode venner og arbeidskollegaer. Da kan folk ta mer hensyn om det (gud forby) skulle gå galt.

Det er hærlig å dele med andre, de blir jo så glade!

[Cybermom♥]

Vi har også fortalt det til foreldre og søsken, et vennepar. I tllegg har jeg fortalt det til to kolleger. Jeg tenker også på samme måte som Chinita. At det er lettere for alle parter hvis noe skulle skje. Dessuten begynner jeg allerede å få mage (er 8+6) og da er det litt vanskelig å skjule det.

I tillegg er det forferdelig vanskelig å holde på en slik hemmelighet. Sist fortalte vi det kun til foreldre og søsken innen de 12 ukene hadde gått, men nå tenker jeg litt; So what? Hvis det skulle gå galt vil jeg at andre skal ha mulighet til å hjelpe meg, like mye som jeg vil de skal glede seg med meg nå.

 

 

[nennemor og vesla]

Tenker på samme måte, om det skulle skje noe så er det greit med trøst av de som er meg nærmest.

Hadde besøk av svigerinne og svoger og tre nieser pluss mine foreldre på søndag. Hadde bare så urolig lyst til å fortell at de skulle få et søskenbarn. Og at mine foreldre skulle bli mormor og morfar. Men i morgen kommer svigers nedover på besøk, og blir her en stund, så hemligheten ryker iløpet av uka, iallefall til de som blir besteforeldre.

Gleeeeeeder meg.