Sykepleiere og sympati....

[-carina-]

Karsten var litt små-pjusk, så jeg målte temperaturen hans. Den var 38,5 i dag. Pappaen stod litt bekymret i døren og lurte på hva vi skulle gjøre med det... Nei, ikke noe, bare følge litt med, sa jeg. Å, ja, sa han, du skal bare ignorere det, akkurat som du gjør når jeg er syk... )

 

Hmmm... Er visst ikke mye sympati på hjemmebane når mor er sykepleier og vant til litt av hvert fra jobben. )

[Gla-mor]

Er omvendt her, mannen min liker ikke en sykepleiers omsorg når han er syk! Og så er han ikke særlig omsorgsfull selv heller når jeg er syk, så da går det opp i opp. Han synes visst jeg maser veldig om han må få i seg nok væske, ta paracet og sånn......

[tre små:-)]

Hehe - signerer den!!! Bakerns barn osv. Er ikke mye sympati ute og går her heller!

Er kanskje litt kjappere på paracetamol om de er sutrete og pjuske - så de får slappe av litt. Mannen min er heldigvis sjelden syk, kun det han klarer å forårsake selv...

Men jeg er vel den eneste jeg kjenner som har sprit hjemme - til å sprite hendene når jeg har håndtert en unge som kaster opp;-) Har funnet ut at det er tingen for å unngå at alle ligger etter tur.

[Gla-mor]

Du mener vel sånn gel med sprit som brukes på sykehuset nå? Tenkte på å få tak i det, for hendene mine er kjempetørre og har begynt å sprekke. Er jo helt voldsom på å vaske hendene med varmt vann og såpe..... Er visst glycerol i spritgelen, så hendene blir ikke så tørre. Fås det kjøpt på apoteket i småflasker?

[tre små:-)]

Jeg fikk med meg en fra sykehjemmet før jeg gikk i permisjon - veldig kjekt å ha i stellebagen også. Om det selges på apoteket er jeg faktisk ikke sikker på, det må nok undersøkes, ja;-)

Spritgel med glycerol er faktisk noe jeg er avhengig av - blir veldig tørr på hendene av all vaskingen, kulden og tørt inneklima!

[Gjest]

Hehe kjenner meg litt igjen der, bortsett fra at jeg ikke er sykepleier da.. Pappan her har et ganske så bebreidende blikk hvis jeg ikke er like bekymret som han for ting og tang, et litt sånn jasså-bryr-du-deg-ikke-om-henne-like-mye-som-meg-blikk. Og han mener at fontanellen er nedsunket omtrent annenhver dag, og den er jo ikke det.. Trodde jeg skulle bli en skikkelig hønemor jeg, men han er faktisk "verre". Men han er jo bare forferdelig glad i henne =)

 

Forresten carina, det må være ganske praktisk å være sykepleier når man har en liten baby! Du har jo peiling på ting da, og slipper kanskje å ringe legevakta annenhver uke som oss andre, hehe

[-carina-]

Jeg skal si det at det er kjempeupraktisk å være sykepleier. Jeg er nok reddere enn mange av dere som ikke er i helseyrket. For jeg har jo sett så mange skrekk-scenarioer, så jeg tenker heller det værste... (

 

Og så jobber jeg ikke med barn. Da jeg gikk grunnutdanningen hadde vi ingenting om barn til noen som helst eksamen, så jeg leste ikke ett eneste ord og droppet forelesninger. (Ville uansett ha glemt det, for det er jo noen år siden utdanningen nå). På sykehuset jeg er så finnes det ikke ett eneste barn. Takk og lov! Syke barn er det "ekleste" jeg vet. Barn skal være friske!!! Synes det er forferdelig nok når vi har unge mennesker på 25-30 som dør, om ikke jeg skulle måtte forholde meg til ett lite barn på 2 som dør. Det tror jeg ikke jeg hadde orket...

 

Det er klart at jeg har jo helsefaglig bakgrunn, så jeg har vel kanskje litt lettere forståelse for sammenhengen dersom jeg setter meg ned og leser litt. Men generelt sett så tror jeg nok at jeg kan mindre om barn og sykdom enn dere andre kan!! )

[Hoppetussa]

Hehe, det er vel forsåvidt en "sunn" holdning det, sykdom er en del av det man må i gjennom det, så enkelt som det. Det er jo ikke noe morsomt å se på at den stakkars babyen er syk, og jeg har ikke noen helsefaglig bakgrunn, så litt urolig inni meg blir jeg jo, pga uvissheten om hva dette kan være. Som "alle menn" føler jeg også at pappan til Ingrid har en litt lavere smerteterskel enn det jeg har, og han får ikke sympati for de "småtingene" han legger seg ned for.