tvinges til abort..

[Gjest]

Etter å ha vært på førkontroll for kirurgisk abort på mandag, bestemte jeg med for at jeg ville beholde. Men lykken over å ha bestemt meg varte ikke lenge, da kjæresten nærmest sjelte meg ut fordi jeg ikke så ut til å forstå alvoret i situasjonen. Han sa at han kjenner meg best og vet hva som er best for meg, og d var å ta abort. prøvde å spørre om mine følelser ikke hadde noe betydning, d er jo tross alt jeg som har en levende skapning inni magen min. Men han overså meg fullstendi..har aldri sett han slik før. Han som sa at han skulle støtte meg uansett, psyker meg ut ved å "drepe" alle målene og tankene jeg har for livet mitt. Han sier at jeg aldri i verden vil klare å få noen utdannelse om jeg beholder barnet. D klarer jeg ikke å skjønne, fordi jeg er svært målbevist og får til ting bare jeg vil! så skjønner meg ikke på han i d hele tatt.

Vi er vissnok to om dette og må ta valget sammen, men er d riktig av meg å la han få avgjøre dette?

Vil jo ikke miste kjæresten min, men heller ikke barnet mitt=( klarer ikke å skjønne denne "nye" siden ved han...

 

har time til abort torsdag 1.feb...og alt ender vel med at jeg gjennomfører d:(

han har såra meg skikkelig, men han angrer ikke selv på måten han har uttalt seg på!

[Erisa*]

Hei, Maria!

Det er bare DU som vet hva som er best for deg! Jeg tror på deg når du sier at du får til ting når du bestemmer deg for det, og det tror jeg kan gjelde nå også! Å ta abort er en veldig stor beslutning, og hvis du gjør det bare fordi kjæresten din vil det, så er jeg redd for at du vil angre på det! Jeg forstår at du syns dette er vanskelig, for du er vel glad i kjæresten din og vil ikke miste ham, men her syns jeg du må ta mest hensyn til deg selv og dine følelser, og ikke la deg styre av kjæresten din sin panikk!

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen, for eksempel Amathea. De vet mye om hvilke rettigheter du har dersom du velger å bære frem barnet, for eksempel hvis du er student. De tilbyr også samtaler for par, hvis du skulle ønske det. Telefonnr: 815 32 005, se nettsider www.amathea.no

 

Lykke til, jeg håper du kan gjøre en beslutning du føler du kan leve med!

[Erisa*]

hei du, bare en ting til: Det om at det er umulig å studere med en unge er bare tull. Man får til det man vil. Jeg kjenner flere som fikk barn før de begynte å studere, og som klarer det helt fint, i alle fall hvis pappa stiller opp. Har bl. a ei venninne som studerer medisin på tredje året med en gutt på 4 år. Hun trives kjempegodt! Jeg studerer selv medisin og får forhåpentligvis baby i oktober. vet at det blir mange forandringer, men vil man, så kan man. Så det med studiene er ikke et holdbart argument mener jeg. Andre vil sikkert være uenige med meg.

 

Håper kjæresten din ombestemmer seg når han får tenkt seg litt om; tror nok det er ganske vanlig at gutta får litt panikk til å begynne med, men ofte er de veldig fornøyd med å bli pappa når ungen kommer...

 

Nok en gang: lykke til!

[Gjest]

takk for svar=)

er så utrolig glad i han og skjønner ikke hvilken side han viste av seg da han sa alt dette.

Han har vist om graviditeten lenge, jeg er nemlig 11+4 i dag...og er jo kommet ganske langt!

har vært hos amathea 3 ganger...en gang med kjæresten..men fant ikke ut noe mere..vanskelig når man ikke er enig!

er sikker p åat d er kjæresten min jeg vil ha for resten av livet, men vet ikke om jeg klarer å forholde meg til en som har tvunget meg til abort=/

alt jeg sier overhører han bare...er skikkelig såra og lei meg for at han vil meg vondt på denne måten. d er over 90% sjangse for at jeg blir syk, og får store problemer i ettertid sier sykepleierne jeg snakket med på sykehuset...har ikke lyst til å bli syk da..

 

[Erisa*]

Stakkars deg! Det er nok ingen lettvinte løsninger her, nei... Håper at kjæresten din innser hva han gjør med deg... Jeg kan vel ikke annet enn å bare ønske deg lykke til med valgene dine. Husk at kjæresten din kan jo ombestemme seg etter hvert, men når du først har tatt abort er det for sent å gjøre noe med det... Men det er vel kanskje ikke akkurat til trøst...

 

Lykke til, kjære du!

[PintSizedDictator]

Eg klarte da å fullføre skole og alt selv om eg fikk barn...og eg var alene med henne. Det e ufattelig ufølsomt av ham å presse deg til dette uten å i det hele tatt høre på hva du har å si. Men om noen sa lenger oppe...det e du og du alene som bestemmer over kroppen din. Vil du beholde barnet så gjør det...at han behandler deg slik sier vel sitt.

 

Lykke til uansett hva du måtte velge:) Og merk deg det eg sier...hva DU måtte velge:)

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal tenke på deg selv mest nå. Tror kjæresten din sin oppførsel nå er starten til slutten for dere hvis du tar abort.

 

[babygullz <3 vilde]

jeg syns du skal drite i kjæresten din, har høres ut som en psykopat, og d er synd å si dette: men han kan ikke være noe som helst glad i deg når han sårer deg på den måten, og i d hele tatt ikke viser anger en gang! for en total idiot mener nå jeg

 

 

tenk på deg selv, ikke bry deg om hva han sier.

hvis du vil beholde dette barnet, så gjør du det, utdannelsen kan vente. og skulle du ikke begynne på utdannelsen din senere i livet å blir du ingen taper av den grunn, men en god mor som gir barnet sitt massse kjørlighet, og opplever livets gleder med å være mamma=) og så lenge du kan gi barnet ditt og deg selv det du trenger, så trenger du ikke ha utdannet deg til en prektig advokatfitte, hvis du skjønner hva jeg mener.... jeg synes kjærlighet og kos med livet er bedre enn en superkarriere.

 

jeg gikk gjennom en abort når jeg var 17 år, og jeg Angrer fortsatt som en hund.

jeg lot meg presse av blind kjærlighet til en idiot som ikke brydde seg d støyt om meg, som skjellte meg ut og såret meg og ba meg dra langt t helvete om jeg ikke tok abort.

jeg ok abort, og han ville ikke ha noe med meg å gjøre etter det.

jeg slet psykisk i minst ett år, og gikk på antidepressiva.

heldigvis hadde jeg gode venner og en mamma som støttet meg, så jeg kom meg sakte men sikkeert på bena igjen.

 

mmen d er ikke bare bare å utføre en abort. d er en kjempestor belastning, som følger deg hele livet.

 

nå har jeg og samboeren min prøvd å få barn siden april, vi har riktignok ikke vært så veeeldig aktive, men det er allikevel veldig frustrerendes å få mensen hver måned. og ikke ha blitt gravid, jeg er jo livredd for at den gangen jeg tok abort var min eneste sjanse for å bli gravid.

 

 

jeg håper for all del at du lytter til deg selv og hjertet ditt, og blokkerer hva kjæresten din sier frem til det kommer noe fornuftig ut av kjeften hans!

 

 

lykke til og masse klemmer

[Emilia og lille Oliver:-)]

Behold barnet hvis det er det du ønsker.

Tar du abort fordi han ønsker det/ overtaler deg kommer du aldri til å tilgi han. Jeg tror nok heller det enn at du beholder barnet betyr slutten på forholdet.

 

Og det med utdannelse, det klarer du. Ingen tvil.

 

Lytt til deg selv og behold barnet. Sjansene er og store for at kjæresten din begynner å glede seg ettehvert. Den reaksjonene han har nå er nok panikk.

 

Ikke la han overtale deg!!!

Stol på deg selv og behold barnet!

 

[ekatja]

Hei, Maria

 

Det er jo mange ting som skal passe sammen for at vi skulle bli gravide, bære frem barnet, of føde på et riktig tidspunkt. Saken er, at det ALDRI passer å få et barn hele tiden er det ett eller annet. hadde vi passet på alt, ville menneskeheten ha dødt ut for lenge siden.

Jeg tror selv, at jeg aldri kunne ta abort, for jeg har opplevd spontanabort, og den tanken om at det dør noen inni meg, og jeg er den ansvarlige - den klarer ikke jeg.

Økonomi er aldri i pluss når man får barnet- se på trygdekontoretsregler. Se heller på saken fra en annen side - må ha penger for å skaffe mat til meg og ungen. Ikke bønn det her, det er ikke valg en gang - ren realitet. Og fra egen erfaring - det går felt fint å føde barn og få utdannelse. Se på de som går på høgskoler og universiteter nå.

Du som bærer fram livet - du bestemmer, du er ansvarlig. Menn er bare sædbringere i utgangspunktet. De kan ikke elske noe de ikke har sett eller følt. Han er jo også i sjokk. tilgi han, og ikke hør så mye på det han sier.

Men ansvaret er jo stort. klarer du å bære det?

Du får ha lykke til med avgjørelsen, det er tungt, men du må ta den du selv kan leve med.

En annen ting - ikke bekymre deg for hvordan dine tanker blir å påvirke den som vokser inni deg - barn som har vært gjennom slikt har større overlevelsesinstinkt og klarer seg bedre i livet.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ikke gjør det... tror det kommer til å ødelegge alt mellom deg og din kjære hvis du gjør det, dessuten kan han ikke være riktig rett når han prøver å tvinge deg til noe du ikke vil i det hele tatt... jeg er 11+6 idag og min X-type prøvde å tvingemeg til abort, men det var bare å glemme... han er virkelig ikke verdt det hvis han ikke godtar valget ditt.... Lykke til... Håper det ordner seg til det beste for deg...

[Bibi m/2 nå (",)]

Hei...huff...fikk vondt da jeg leste innlegget, for en urettferdig situasjon!!

 

Lurer bare på hvordan du har det nå...og hva du valgte å gjøre...har selv tatt to aborter, så skal ikke dømme deg for noe jeg...men vet det er en veldig vanskelig situasjon!!

 

Klikk gjerne på nicket mitt å svar i en mld til mg hvis du vil det.

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til!!!

 

Klem fra Bibi**

[Anonym bruker]

min så kalte "type"takla ikkje at eg blei gravd så tidli i forholdet eg ville ikje ta abort så han gikk fra meg er det egoistisk av meg å vær imot abort og ikkje ta det for han vil?

[Lykkeliten og jeg]

Jeg satt og leste alle innleggene og fikk skikkelig vondt av deg. De andre jentene har helt rett, syns nå jeg. Det er din kropp og DU bestemmer. Men nå har du jo allerede hatt time for aborten, men jeg håper alt står bra til med deg. ?

 

[Anonym bruker]

Du bør tenke på hva du ønsker og hvilke følelser du har for det lille livet i magen din.

Kansje han vil roe seg litt når det går opp for han at du evnt beholder....for hvis han er glad i deg gir han ikke slipp på deg pga barnet. Jeg skjønner han blir stressa og ikke vil ha nå....min kjæreste ville heller ikke ha når vi fant ut at vi ventet, han syns det var for tidlig...ville levet livet og den remsa der Men vi mistet (tre ganger og sliter fortsatt) og nå har han fått et helt annet syn på det å få sitt get barn!!!

 

Stol på dine instinkter og magefølelse....du kommer til å klare deg uten evnt kjæresten din, det ser jeg i forhold til hva du skriver om deg selv!!!!