Klarer ikke stoppe å gråte

[Anonym bruker]

 

Jeg tok abort for 2 mnd siden. Da var jeg i 10. uke.

Angrer så vannvittig og gråter hele dagen.

Tenker bare på at jeg nå kunne hatt en liten baby i magen

som jeg kunne elske hele livet.

 

Hva var vel typen egentlig å samle på når han ikke ville stille opp for meg i en sånn situasjon.

Hvorfor tror jeg det skulle bli så mye enklere senere i livet????

 

Føler nesten jeg kunne betalt 1 million for å ha babyen tilbake...

 

Noen tips eller råd å gi, please.

 

GRÅT!!!!!

[Anonym bruker]

hei!

 

huff ikke greit dette, jeg har vert i samme situasjon som deg og tro meg det går over, men det lille savnet og om hvis osv blir alltid der.

nå når jeg har fått mitt første barn er jeg verdens lykkligste men tanken om den jeg tok bort er alltid der.

og det vil den alltid være.

det er en grunn til at du valgte det du valgte, selv om det føles håpløst nå.

 

 

[opki]

Hei,

 

Vet hvordan du har det, har nettopp tatt abort for andre gang, sist gang var for 8 år siden. hadde aldri trodd jeg skulle måtte gå gjennom det igjen, eller ta det valget. Akuratt nå føles alt tungt. (3 dager siden abort) men vet av erfaring fra forrige gang at jo det går over, og den første aborten har jeg alltid vært "glad" for, fordi jeg da slapp å ha kontakt med barnefaren for resten av livet. Og det har altid føltes riktig i etterkant. må bare akseptere at man føler sorg tror jeg, men at ingenting kan endres. Hjelper for min del og se for meg meg selv som alene og gravid og ensom og stresset.... og tanken på at pga aborten kan kanskje nye muligheter komme som jeg ikke hadde fått hvis jeg var gravid eller hadde en baby. Et valg vil alltid føre med seg nye ting, bare denne erfaringen vil gjøre deg til et mer empatisk og reflektert menneske. Og neste gang du bli gravid. (det kommer en neste gang!) får det en veldig mening for deg. Jeg vet om veldig få som tar abort som ikke får barn.... tror det er litt den lange veien å ga av og til. Ta vare på deg selv, og vær snill med deg selv, anger er veldig destruktivt, og du rakker ned på deg selv, Det er et nesten umennesklig valg, og du må bare si til deg selv at slik ble det, du gjorde ditt beste i den situasjonen du var i og fremtiden er alltid lys. Klem

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg har det på samme måte som deg, og skrev om det her inne. Det svaret jeg fikk hjalp faktisk en del. Du kan lese det under "Dette var viss ikke så lett likevel"

[Anonym bruker]

til pass til dere, jeg tok heldigvis det rette valget og har verdens skjønneste i min mage=)

[Anonym bruker]

Jeg er og så glad så glad for at jeg valgte å beholde...

[Anonym bruker]

synd for dere!!!!!

Jeg er verdens heldigste med stoooooooooor mage!!

[Anonym bruker]

hehe, bare så du vet det så er det veldig lett å se at du som skrev de tre innleggene over her er samme person.

 

Og det er også lett å se at du ikke er så gammel - så beklager - jeg er ikke misunnelig på deg. Du har det kanskje bra nå, men vent noen år så sitter du der med en sur unge og uten jobb (du har jo ikke utdannelse så ung som du er) Haha - og da har vi et fint liv med stor mage og god øknomi og en fast jobb å komme tilbake til:) Hah

[Lotta med novembergutt]

Hvordan i alle dager klarer dere å være så ondskapsfulle egentlig? Det virker jo ikke som dere eier samvittighet, og da skjønner jeg virkelig ikke hvordan dere blir som mødre... Skremmende!

 

Enten så eier dere ikke samvittighet - noe som er skremmende nok i seg selv om det faktsik er sant at dere er gravide. Ellers å vet dere ikke hva det vil si å være oppe i en slik situasjon som jentene på dette forumet har det- Hadde dere visst det så hadde dere holdt kjeft!

 

Sitter her med hakeslepp - fatter ikke at det går ann å være så slem!

 

Og er enig med anonym over her - det virker som det er samme person som har skrevet alle 3 innleggene.

[Anonym bruker]

Haha, kloke kloke nerd. hadde du vært så klok som du påstår hadde du sett at det IKKE var samme person. herlighet. Jeg skrev nemlig det ene, og jeg er 27 og ferdig utdannet. så det er vel heller du som sitter der og ikke har en skrikeunge fordi du valgte det vekk

[Anonym bruker]

Fullstendig mangel på respekt, Skremmende at noen som skal oppdra barn kan ha slike holdninger. Jeg får tro og håpe at du ikke velger å videreføre respektløsheten din til barnet ditt, men heller prøver med en holdningsendring hos deg selv.

[Lotta med novembergutt]

I alle dager! Er du virkelig 27 år og ferdig utdannet? Hadde i det miste sett for meg noen veldig unge (>15) som sa noe slikt! Hvordan kan du som er så voksen oppføre deg på den måten?

 

Går det virkelig ann å så tydelig og bevisst såre andre mennesker?

 

Jeg studerer for tiden psyksik helse, og har hatt om noen slike tilfeller. Du har ikke vurdert å snakke med noen?

[Anonym bruker]

jjooooooo, tar du på deg oppgaven?

[Gjest]

Stakkars stakkars barnet ditt.... som må vokse opp med en sånn uforskammet og intolerant mor! Spørr du meg har du ingenting her inne å gjøre, dette skal være et forum hvor folk skal kunne åpne seg og evt få støtte, ikke for å bli såret av en som ikke har respekt for andre! Ikke svar på innlegg visst du ikke klarer å beherske deg! og lær deg begrepet REFLEKTERT!

[Anonym bruker]

til deg som ikkje klarer å stoppe å gråte vil eg senda ein stor klem!! har vert gjennom det du har for 6 år sidan. du vil få det bedre etter kvart. det kan være godt å snakke med noko som får deg til å komme over det. håper ikkje du tar til deg det som anonym skriv. alle me som er normaltfungerande og oppegåande ser at personer som skriv slike sårende komentarer, sikkert har ting i livet som ikkje er lett men som lar det gå ut over deg.

 

stooor klem og trøst frå meg:)

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en klem.. Tok selv en abort for 6-7 år siden, og var av dem som ikke har angret på avgjøreslen.. Skjønner likevel at dette er tungt for deg, og for de aller fleste (selv meg), så sitter tanken på det barnet/fosteret man valgte bort i veldig lenge.

 

Ignorer de ondskapsfulle innleggene ovenfor (fra den samme tøysete abort-motstanderen som prøver å lure noen til å tro hun er 27 år og utdannet.. Alle kan se at hun iallefall ikke har noen dannelse!)

 

Vet ikke om det er noen trøst, men aller mest sannsynlig får du flere sjanser, og selv om du aldri kan erstatte det samme barnet, så kommer du til å kose deg veldig når det blir din tur. -Bare pass på at du velger rett far, og forsøk å planlegge det neste gang, slik at dere begge er klare og kan bli gode foreldre sammen! (Man kan fint bli god foreldre alene også, men jeg tror at både mor og far er best sammen..)

 

Jeg har nå 1 barn og venter nummer 2 snart, har en herlig mann, god utdannelse, god jobb og ett godt liv. Dette hadde jeg ikke hatt nå, hvis jeg valgte annerledes den gangen, så jeg vet fremdeles at jeg gjorde det rette valget for meg. Håper du finner en god måte å fortsette livet ditt på raskt!