Feil kjønn?

[Anonym bruker]

Vi fikk høre på ultralyd at vi skulle få jente, tre ganger faktisk.Så var da ganske sikker på at det var ei lita tulle som skulle komme, men neida, det var en gutt!! Ikke missforstå, vi er selvfølgelig veldig glade over gutten altså Men vi fikk jo litt sjokk da, det meste av innkjøp var rimelig rosa.. Flere som har oppelvd dette? Og hvordan taklet dere omstillingen? Jeg tror jeg gikk inn i sjokktilstand med det samme, for jeg felte ikke så mye som en tåre etter fødselen..visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Samtidig følte jeg meg litt snytt fordi jeg hadde gått og gjort meg kjent med den vesle jenta..og fikk liksom ikke muligheten til å glede meg over gutten vår. Jeg vet at det er en sjanse man tar når man vill vite kjønn, man har jo inegn garantier. Gutten vår er 9 måneder nå, men jeg hadde problemer psykisk med å omstille meg i lang tid..andre som har følt det samme?

[Anonym bruker]

Forstår hva du mener. Jeg hadde blitt ganske overrasket over å ha fått et annet kjønn når du har vært flere ganger på ultralyd å fått vite jente. Jeg fikk vite at vi skulle få jente, men her kom det jente. Forstår at det kan ha vært tøft selv om det viktigst er at barnet er friskt.Kos deg med gutten din. ;o)

[Anonym bruker]

tusen takk! satser på å ikke spørre om kjønn neste gang, selv om det skal godt gjøres at de tar feil igjen:)

[Gjest]

Jeg forstår deg jeg også, fikk greie på at det var jente men fikk også jente. Har hørt om lignende historier som det du forteller av andre.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har ikke opplevd samme situasjon, men jeg hadde helt på magefølelesen at det var ei jente i magen fra testen var positiv. Da jeg fikk vite på ultralyd at det nesten helt garantert var en gutt vi ventet på ble jeg helt satt ut. Omtåket av graviditetshormoner begynte jeg nesten å grine, noe som overrasket meg fullstendig. Jeg hadde da virkelig ikke ønsket meg jente istedet for gutt, men det ble helt kræsj for meg uten at jeg aner hvorfor.

 

Derfor kan jeg se for meg at det gikk litt i kræsj for deg også, som fikk overraskelsen etter fødselen. Jeg hadde tross alt en stund til på å omstille meg før han i det hele tatt ble født Mye hormoner spiller også inn i bildet tror jeg, de gir rekasjoner som kan være vanskelige å forstå og veldig ulogiske.

 

[animal]

Hvis de sier at det er en gutt, tar de sjelden feil. Mye lettere og oftere de tar feil når de sier det er en jente.

[animal]

Uten å ha opplevd det selv, så kan jeg godt tenke meg at det blir en sorgprosess. Man har jo sett for seg tiden fremover, utseende og livet til denne lille jenta, også er det ikke den personen man har sett for seg so kommer ut. Kan godt tenke meg at det var vanskelig ja..

[Anonym bruker]

Ja det ble veldig kræsj. Husker jeg gråt da jeg kom hjem fra sykehuset og måtte pakke ned alle de fine jenteklærne som lå klare i kommoden. Samtidig fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke gledet meg helt som jeg skulle over gutten. Det er merkelig hvordan man reagerer..hadde ikke drømt om at jeg skulle ta det så hardt. Navnet og framtida var jo liksom planlagt.. Samtidig følte jeg at jeg ikke hadde gått gravid med denne gutten som plutselig kom fra ingenmannsland, noen hadde liksom bare puttet han i armene mine. Følte nesten at jeg hadd mistet et barn, og fått et fremmed i stede. Hm, snodige greier. Håper ingen andre får den overraskelsen, selv om det selvfølgelig ikke spiller noen rolle om det er jente eller gutt, det er bare omstillingen som er vanskelig.

Men i dag er jeg selvfølgelig glad for at jeg har en liten Daniel, og ingen Madelen;)

 

 

[Gjest]

Vi fikk også vite feil kjønn, men omvendt - ventet gutt, men fikk jente. Syns egentlig omstillingen gikk fort. Ble veldig glad for jenta selv om vi var forberedt på en liten gutt.

[Anonym bruker]

Vi valgte å ikke vite det. Fikk svaret i en konvolutt, og klarte faktisk å holde oss... Saken her er at jeg alltid har ønsket meg en jente først, men var sikker på å få gutt.. Grunnen til det er at jeg har blitt spådd av så mange forskjellige opp gjennom tidene, og ALLE har sagt jeg skulle få gutt først... ( jada, skal ikke tro på slik, men var no en artig ting jeg gjorde en lang periode... Det spes var jo at alle sa det samme)

Jeg hadde kun mage, og ja,,, fant mange ting av kjerringråd som tilsa det ble gutt..

Sambo og svoger trodde det ble jente, alle andre gutt...

Da barnet ble lagt på brystet mitt, var det første jeg gjorde å løfte på bena for å se hva det ble,,, jm var for treg med å si det,.. Det ble en jente.. Kunne ikke helt tro det, og måtte titte et par ganger for å forsikre meg om at det var en jente..

Hadde blitt glad for gutt også, men merket jeg var litt lei meg noen ganger i løpet av sv.skapet fordi jeg trodde det ble gutt,,, ( fordi jeg hadde sett for meg en jente og alle kjolene jeg skulle kjøpe:-)

Da vi åpnet konvolutten etter fødsel, sto det "Jente ? " så glad vi ikke åpnet den... bare pga "?"

 

Jeg fikk det jeg ønsket meg, men ja, jeg kan forstå hvordan du hadde det:-)

[Gjest]

Vi fikk hele tiden vite t det ble jente. Men i uke 33 så de en gutt, og det var det som kom også..

Synes ikke omstillingen var så stor for min del. Vi hadde ikke kjøpt inn noe typisk gutt/jente ting og klær. Alt var i grunn ganske nøytralt. Fikk noen jenteklær da!!

 

Den største omstillingen for oss var at de sa han ville bli så stor, men ut kom det en gutt på 3490 og 49 lang! Så vi hadde ingen klær som passet!!!

 

[Anonym bruker]

må innrømme at jeg også innerst inne hadde et ønske om at det skulle bli jente, så var nok litt derfor at sjokket ble så stort også.

[Gjest]

Ja forstår det! Før jeg ble gravid ønsket jeg meg gutt, og det fikk jeg til slutt.. Men kan skjønne at du instiller deg på en ting i 9 mnd og plutselig er det noe helt annet som kommer!!!

 

Kanskje det blir jente til deg neste gang??!!!

[Anonym bruker]

Ja jeg håper jo veldig på at hun kommer en gang. Men nå tørr jeg nesten ikke å ønske meg jente lenger.. Skulle stolt på magefølelsen min. Fra første dag sa jeg at det var en gutt, mens alle andre sa det var jente. Jeg hadde visstnok jentemage, og var blitt spådd jente hver gang..men det var jo de tre ultralydbekreftelsene som overbeviste meg til slutt.Det var for øvrig den samme jordmora som sa det var jente. men,men..det kan jo skje, og det hendte meg:)