dere som gir flaske til barna:)

[Anonym bruker]

står samboerene deres opp i helgene og gir barnet mat?? gir samboerene deres barnet mat, og koser og prater mye med babyen??

 

det gjør nemlig ikke min!!!!!!!

 

han mener han skal få sove i helgene siden han jobber, og i ukedagene er han for trøtt til og orke og mate el holde lille gutt og prate med han,, bleier skifter han heller ikke...

 

føler jeg har hele ansvaret her... er så fortvilet at jeg gråter.. usj

[*Lucia*]

Vi gir flaske om kvelden / natta (en posjon flaske i døgnet ca) mm eller mme. Min mann tar like ofte dette måltidet som meg. Skulle bare mangle mener jeg. Trenger søvn og vile vi også!!

 

Syns det er dårlig gjort og skikkelig dårlig argumentasjon. Hva gjør han hvis du skal ut da? Da MÅ han jo mate og skifte....

[Mamman til Ask (12/06)]

mannen min står opp stort sett hver natt og henter/varmer flasken når gutten våkner og er sulten... her er det mme nesten etter hvert måltid... skikkelig matvrak han lille..

 

koser også masse med han og skifter bleier... han var den første hos oss som gjorde det, siden jeg ikke kom meg ut av sengen på 2 dager pga keisersnittet...

[Hemmeline]

Får en samboer du har... Jeg synes nå han bare høres utrolig egoistisk, barnslig og lat ut! Han hadde jeg gitt et spark bak altså!

Du er jo som en alenemor du når han ikke bidrar med noe.

 

Mannen min jobber 12-15 timer daglig, men han tar alltid tulla når han kommer hjem. Skifter bleier, bader...har ho så jeg får legge meg tidlig om kvelden.

I helgene så blir vi enig om at han enten tar ho tidlig om morgenen, eller har ho utover natta (da vi har en skikkelig nattevåker). Her gir vi ikke flaske da, så når ho skal ha mat kommer han med ho, men så tar han ho når ho er ferdig å spise igjen.

Det er jo viktig at pappaen også skal få et nært forhold til babyen. Jeg er veldig glad for at mannen min forstår at jeg også trenger avlastning og hvile.

[Hanne og jentungen]

Samboeren min lager de fleste flaskene når han er hjemme, men det er jeg som gir. Av en eller annen grunn vil han ikke gi flasken når jeg er her. Ikke vet jeg hvorfor. Heldigvis slipper vi å gi flaske på natten, da er hun fornøyd med pupp:))

[Anonym bruker]

blir så forbanna på sambo.. kunne likegodt hvert alenemor.. han mener middagen skal stå klar når han kommer hjem fra jobb og at det heletiden skal være ryddig og pent her og at jeg i tilleg kan stå opp samtidig som han kl 07.00 om morgenen...(han skjønner ikk at en blir trøtt av og være oppe hele natta med lille nurket.)

 

f.eks i går så hadde jeg besøk av ei veninde, og vi skulle en tur på butikken.. og da sa han.. du tar vel med deg ungen??? da var klokka 21.00 og jeg hadde badet lilenurket og lagt han!!!!!!!!!! dritt gubbe... jeg dro da på butikken og lillegutt sov, og da vi hadde kommet oss inn i bilen ringte han og sa: ungen griner, hva skla jeg gjøre, tror han har bæsjet oxo.. jeg bar han om og skifte bleie men det ville han ikke så veninden min måtte dra på butikken alene og jeg måtte bli igjenn hjemme...

 

så jeg tør rett og slett ikke og la sambo være alene med han noen gang... da blir jeg heller hjemme hele tiden og blir usosial... ellers så må jeg høre med mamma om hu kan passe han...huff....

 

nå i skrivende stund har jeg blitt stuet inn på pc rommet og han sitter i stua og ser film med kamerater.. huff...lille gutt ligger da i reise sengen sin her inne med meg og sover...

 

er rett og slett alen om ansvaret her jeg.. hva skal jeg gjøre???

 

prøvde og prate med han om det men han vil IKKE forstå.. mener jeg er en bitch... oxo skjønner han ikke hvorfor jeg ikke vil ha sex.. gidder ikke det med en som er sånn..

 

huff.. mega deppa jeg jenter...

 

er feig her og er anonym.. føler meg såååå dum

[Hanne og jentungen]

Åh, jeg hadde blitt så sinna. Det hadde vært en slik situasjon jeg ville hatt problemer med å kontrollere sinnet mitt:/ Det er vanskelig å si hva du skal gjøre, men NOE må du gjøre. Du blir jo helt utslitt av det der.

[Anonym bruker]

har sagt at jeg ikke orker dette i lengden.. men da sa han at hvis jeg ville flytte så var det opp til meg men da skulle vi ha delt foreldre rett og ungen annenhver uke... åssen i helvete(unskyld ordbruken) skal han klare og ha en unge alene i en uke da som ikke en gang klarer og ha han imens jeg er på butikken???????? vil jo ikke flytte fra han er jo glad i han. og når jeg tenker tilbake på når jeg gikk gravid så sa han at han skulle ta pappa perm og hjelpe meg masse.. han tok ikke en gang de 14 dagene.. han har ikke hatt perm... og hjelp er det ikke og få..

 

gråter som en unge her*snuffs*

[Mjøsa og prinsessa]

Uff, stakkars deg. Du må gjøre noe før du knekker sammen. Han virker ganske egoitisk synes jeg. Men har dere pratet ut ordentlig om det? Kan det være være at han er litt redd? At han ikke har vært borti små barn og føler han ikke mestrer det? Da går det evt an å ta det litt gradvis. Du trenger å slappe av litt du også. Du klarer ikke dette i lengden.

 

Sender deg en stor trøsteklem

[Hanne og jentungen]

Uff. Kanskje du rett og slett må tvinge han til å ta seg av babyen sin. Hva med å dra på kafè med jentene og la han være alene med babyen. Da må han roe, skifte bleie og mate uten at du er rett i nærheten? Ikke gi han mulighet til å si at han ikke vil, kan eller gidder, bare gjør alt klart og dra.

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

klarer ikke og dra fra lillegutt på den måten.. får dårlig samvittighet ovenfor ungen... huff... så får bare ta han med meg da... huff... skulle egentlig være med på besøk til ei veninde i kveld men da sambo (sa du tar vel med ungen) så avlyste jeg hele greia... blir så lei meg.... kan ikke engang ta meg en lang dusj uten at han kommer løpende inn og sier at lille gutt gråter, lillegutt gråter når han er alene med pappan sin.. er jo ikke rart det når han aldrig er med han.. huf..

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

ja.. *ler* der avslørte jeg meg selv gitt.. jaja samma det...

 

har det ihvertfall ikke godt akkuratt nå..

[*Lucia*]

Syns skikkelig skikkelig synd på deg!!! Hvor gammel er han? Virker som om han er litt umoden... Dere MÅ jo prate sammen om dette eller så blir det helt uholdbart for deg!!

 

STOOOOOOOOOOOOOOOOOR TRØSTEKLEM

[Hanne og jentungen]

Uffda tess24, dette høres ikke kjekt ut i det hele tatt:/ Min samboer var littt motvillig til å mate og skifte bleie så jeg dro på jentekveld, men ble bare borte i 3 timer altså. Da måtte han jo gjøre jobben. Han her hjelper derimot til ellers altså. Han blander flasker og går med henne når hun har vondt i magen.

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

han er 22år... 2 år yngre en meg .. men har altid hvert voksen og moden for alderen... helt til nå.. huff..

 

vet ikek hva jeg skal si jeg... føler meg ensom... hadde det ikke hvert for lille gutt så vet jeg ikk hva jeg hadde gjort.. usj..

[Hemmeline]

Stakkars deg...

Noe må du ihvertfall gjøre, sånn som dette kan du ikke ha det.

Litt vanskelig å gi råd hva du egentlig bør gjøre... hadde det ikke vært for lillegutten deres så hadde jeg vel sagt at han der ikke er noe å samle på når han behandler deg sånn...men når man har barn så er det jo litt mer komplisert.

Sender ihvertfall en stoooooor trøsteklem...

 

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

takk for det:) utrolig godt og vite at jeg kan prate med dere her inne.. det er en stoor trøst:)

 

jeg får vel bare holde ut og prøve og få snakket med han..orker ikke og gråte om kapp med lille gutt om nettene mere bare pga jeg er trøtt.. for sambo våkner jo ikke av at han gråter...

 

ordener deg vel får jeg håpe.. jeg er så godtroende...

[Hemmeline]

Hadde jeg vært deg tess24 så hadde jeg ihvertfall droppet endel av husarbeidet, og heller ikke hatt middagen klar når han kommer fra jobb. Du burde sove endel på dagen når lillegutt sover og prøve å slappe av og hvile deg når du kan. Så kan samboeren din bare bli sur og grinete fordi huset ikke ser helt bra ut... Middagen bør du jo også lage når det passer deg og lillegutt.

Det er jo viktig også får lillegutt sin del at du får hvile mest mulig slik at du kan være mest mulig opplagt når han er våken.

 

Har du ikke en mamma du kan dra hjem til noen dager sånn at hun kan avlaste deg litt ihvertfall? Når man er helt utslitt så er det ikke alltid så veldig mye som skal til før man henter seg litt inn igjen.

Hvis ikke, har du ikke en venninne som du kan prate med og som kan komme å avlaste deg litt? Ei som kan ta lillegutt sånn at du ihvertfall kunne fått sovet litt skikkelig...

[*Lucia*]

Tror du må "true" han til å gjøre det jeg. Altså, mate og skifte bleier. Er det noen du kan prate med som kan prate med han igjen? Moren hans eller lignende. Uten at han vet at det kommer fra deg? Det tar som regel litt lenger tid før gutta modnes (typisk ;-) enn oss jentene, men det kommer nok skal du se. Sikkert en kjempe overgang for han å bli pappa. Vi har jo tross alt forbredt oss og fått livene våres forandret siden vi fant ut at vi var gravide så vi har jo hatt lenger tid på oss (eh... tung setning)

 

Håper dere får pratet ut og at det ordner seg!!

 

Du har jo ikke klart å lage gullgutten alene! ;-)

[vips-77]

Tror jeg hadde følt meg skikkelig lurt hvis sambo hadde lovt at han skulle det ene og det andre og når det kom til stykket så gadd han ikke - hadde blitt så forbanna!!!! Kan ikke forestille meg at noen kan være sånn, samboeren min tar virkelig vare på hvert eneste øyeblikk han får med jenta vår, og vil ha så mye permisjon som mulig...

Du er jo nødt til å gjøre noe, hvis ikke så kommer han sikkert ikke til å forandre seg heller!! Han oppførern seg jo helt idiotisk og har jo null respekt for deg sånn som han holder på..... Lykke til uansett!!!

[Praelia]

Du får ta en alvorsprat med ham. Håper det ordner seg. I helgene tar vi Marion en dag hver. Slik vi jaffal får sove lenge en dag hver:)

Samboer er ellers veldig flink til å hjelpe til på hverdagene, og tar ofte første flaske på natta når han skal på jobb dagen etter.

 

Det ordner seg nok for dere.

Lykke til!!!)

[AMINE]

Jeg må inrømme at jeg kjenner meg litt igjen i dette du skriver altså. Hadde en vanskelig start med nr 2 her vi, som hadde kolikk, og skrek masse. Følte at jeg var helt alene da, og merker det litt nå. MEN.. nå har jeg begynt å "tvinge" han mer. Når Emre skriker venter jeg til han tar han opp. (På dagen) (Han tåler ikke å høre barneskrik så lenge) Hvis han sier til meg at han skriker, så sier jeg bare at da får han ta han opp hvis det plager han. (Uff, nå høres det ut som han får skrike utrolig lenge altså, men han gjør ikke det nei...)

 

Ellers så anbefaler jeg deg til å reise bort en uke eller to, til en venninne eller foreldre eller noe. Så sier du til samboeren din at du reiser bort, for du trenger litt avlastning.

Når han sitter der hjemme alene, så kommer nok tankene skal du se...

 

Syns skikkelig synd på deg:)

 

LYKKE TIL!!!

[Anonym bruker]

yes...kjenner meg igjen i det der..

 

vi tror at mannfolkan vill forandre seg når ungen kommer,men det er sjelden de gjør det.

 

jeg står også alene med 2 små unger og huset.

føler at min samboer er en stor unge.... å det irriterer meg.

 

hvis jeg trenger hjelp til skift eller noe annet,så må jeg stå å kjefte og brøle til han.

å jeg kjenner at jeg blir mer sur og sint som person.

vill ikke være slik.

 

føler at det ville ha blitt så mye lettere å være alenemor.

vet at da kommer det andre bekymringer, men jeg ville trolig blitt gladere....sliten,men glad.

for så skulle jeg ikke gått rundt å vært unødvenig sur hele tiden.

 

men nå skal jeg reise bort noen uker med ungene,å tenke igjennom hele forholdet.

 

 

----

 

hvis jeg ikke tar feil,så sier "loven" at hvis foreldrene går fra hverandre,så har farn ikke krav på overnatting av barnet før det er 1 år (eller var det 2)

det er noe med at barnet vill være avhening av ammingen.

 

 

jaja...

 

signerer også som anonym.....

[Anonym bruker]

oj, dette høres veldig trist ut! For meg høres det ut som om han er veldig usikker og sikkert redd for å gjøre noe galt. Mulig han aldri har stelt eller hatt ansvar for et lite barn før. Det kan jo skremme noen og en hver... Så hvordan få ham til å ta mer ansvar, her er noen tanker:

 

Mulig dere kunne ha godt av å snakke med noen utenforstående, kanskje helsesøster eller noen andre på helsestasjonen? Eller familierådgiver? Kanskje du kan snakke med helsesøster og få henne til å ta opp tema "tilfeldig" på en kontroll hvor samboeren er til stede? Kanskje helsesøster kan sette opp en slags arbeidsfordeling sammen med dere, for å få samboeren din til å skjønne hva som forventes av ham. Kan han en gang bli nødt til å ta med seg baby alene på helsestasjonen (du blir akutt syk;-)) sånn at helsesøster kan drive litt opplæring uten at du er der...

 

Min erfaring er at helsestasjonen hjelper til med det meste, de er jo der for å hjelpe dere å finne gode løsninger i hverdagen med deres barn! Lykke til:-)