Føler meg så mislykka ...

[Atomina]

Hei, jeg har vært mest inne på egg/sæd donor, fordi vi er to gifte kvinner som prøver å få bare ved hjalp av Storklinikken i Købenavh. Nå har vi prøvd 4 ganger uten hell, og denne siste gangen er en voldsom nedtur - alt lå så godt til rette, vi hadde scannet egget som så stort og fint ut, og satt eggløsningssprøyte for å treffe egget. Det gjorde vi da også, men mensen kom likevel ... Jeg har sånne vonde tanker som går på at jeg er helt udugelig og mislykket som ikke får dette til, at jeg kan ha ødelagt kroppen min med sovetabletter som jeg har måttet bruke over mange år for å få sove, at jeg - som har vært mislykket hele mitt liv - naturligvis ikke kommer til å få til dette heller - det sier seg jo egentlig selv! Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet altså, jeg må bare få sagt det et sted. Og dere er jo ikke så skumle, for dere vet jo ikke hvem jeg er.

Jeg har nesten gitt helt opp troen nå. Tror ikke at kroppen min vil unne meg det jeg ønsker meg mest, for jeg fortjener det ikke.

[Litenspire *150711*høygravid]

Slike nedturer er tøffe for alle. Dette er et vanskelig og følsomt tema og setter oss helt ut. Jeg har barn, men jeg kjenner jo følelsen av det å ikke lykkes, i den siste tiden også med det. Det er jo mye tøffere når man ikke har barn, og når ting tar tid. Så mange flere spørsmål som forblir ubesvarte og drømmer som ikke realiseres.

Det jeg vet helt sikkert er at du ikke er mislykket, du har en verdi i deg selv, og selv om jeg ikke kjenner deg, vet jeg at du har lykkes i flere ting i livet ditt. Du har en kjæreste, du har tatt det viktige valget å få barn, og helt sikkert mange andre ting som nå forsvinner litt i bakgrunnen. Ikke gi opp drømmene dine.

Jeg vet at dette er fattig trøst akkurat nå, men jeg sender deg gode tanker og positive vibber, og håper du snart klarer å se litt lysere på livet.

Trøsteklem fra

[Dolly Duck]

Stakkars lille deg atomina!!

Det er så trist å lese at du føler deg så mislykket. Jeg kjenner godt den følelsen. Har selv vært gravid 3 ganger og mistet hver gang (uke 10, 8 og 9), og for hver gang tenker jeg at det ikke er meningen at jeg og min mann skal få oppleve dette. Vi aner ikke hvorfor det går galt. Jeg er heldig og har en stor sønn, men min mann har ingen, og hans høyeste ønske er å bli far. Jeg føler meg udugelig, gammel, og mislykket innimellom.

Du skal iallefall ikke bebreide deg for at du har spist sovetabletter. De forsvinner ut av systemet ditt etter en tid uansett. Så de kan ikke ha gjort noen skade. Men les om dem inne på www.felleskatalogen.no så får du kanskje et konkret svar på om akkurat de innvirker på fertiliteten, i stedet for at du går og grubler og sliter.

 

Vi har alle oppturer og nedturer i denne prosessen. For min del har jeg så smått begynt å akseptere at dersom jeg får et barn til, er det flaks. Jeg tar det ikke som en selvfølge som jeg gjorde da jeg ble gravid for ett år siden. Kanskje jeg kan bli mor igjen, kanskje ikke. Denne erkjennelsen har iallefall hjupet meg til å slappe litt mer av og ikke føle meg så heidundrane mislykket som jeg har gjort i perioder..

 

Jeg håper ting ordner seg for deg og din kjære! Ta godt vare på hverandre iallefall. Det er tross alt det viktigste!!

Stor klem fra meg! =)

[maritmora]

Uff, så leit at du har så dårlig bilde av deg selv. Så håpløst er det vel ikke?

Det er ikke alle forunt å kunne bære fram et barn, men hvem som får barn, og hvem som ikke får, har ikke noe med om man er et godt menneske eller ikke.

Kjenner damer som er såkaldte "vellykkede", men som alikevel ikke har lykkes med å få barn. Dette på tross av at de har levd i heterofile parforhold i mange år.

Har ikke hørt om sovepiller som gjør at man mister sin fertilitet, så det tror jeg ikke du skal tenke på.

Ikke gi opp, vær så snill!

Sett pris på at du har en spesiell i livet ditt, og ta vare på hverandre.

Støttende klem fra

[gull-ønske]

Kjære Atomina!

 

Sender deg en trøste-klem og ønsker deg alt godt!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære Atomnia !

Følelsen av å være mislykket er tung å bære,savnet av barn er tungt nok i seg selv...

Jeg vet ikke hva jeg skal si,har jo ingen erfaring med den behandlingen dere holder på med på stork.Skal selv i gang med prøverør nå.

Men jeg håper du og din kjære lykkes,at dere ikke gir opp.Det er noe med det å vite at en har prøvd det som prøves kan.

Lykke til på veien fra meg.C";)

[Anonym bruker]

Det er desverre sånn at selv om man treffer EL enten på den måten dere gjør det,eller ved prøving på "gamlemåten" så har man uansett ingen garanti.

 

Du er ikke noe mer mislykket enn noen andre alikevel,men jeg må innrømme at jeg kjenner følsen.

Vi har truffet el 14 ganger og jeg er enda ikke gravid.

[skifer]

Den følsen har vi nok alle iblandt,vi som har prøvd en god stund uten å lykkes,men gir ikke opp da:)

 

Lykke til videre.

[nungo]

Følelesen av å være mislykket kjenner de fleste av oss nok igjen, dessverre. Det er vondt og smertefult å føle seg mislykke tpå et så essentielt område som det å få barn. Det er sikkert naturlig at mange oss går i oss sel vfor å lete etter forklaringer og (delvis) legge skylden på oss selv. Men noen ganger er det bare slik at naturen er uforklarlig; det føles meningsløst bare å måtte akseptere det uten å kunne gjøre noe med det.

 

Jeg tror for din del at det er viktig å gjrøe et forsøk på å legge fra deg skylden. Har ingen tro på at langvarigt bruk av sovetabletter på noen måte har virket inn på det dere opplever nå. Tnek på at det er mange russmissbrukere (både narkotika, alkohol osv) som både blir gravide og føde til dels friske barn. Men jeg tror der i mot at psyken til dels kan virke inn - om du føler deg veldig mislykket og ikke har tro på at dere skal lykkes, så er jeg red det kan virke negativt inn. Har du snakket med din partner om dette, eller er det bare noe du går med inn i deg selv?