Hvordan "tar" folk det?

[Anonym bruker]

Hvordan blir dere møtt av omverdenen i forhold til dette med donorbarn med to mødre?

Av familie,venner,nabolaget,barnehager,skolen,arbeidsplass? Og er det noen forskjell på det å bo i storby kontra litt på "landet"?

[callmebecka]

Vi bor i Oslo, og har aldri møtt negative holdninger. Hva folk snakker om når vi ikke er tilstede, det får være deres sak og kan selvfølgelig være litt av hvert... Men som sagt, bare positive, til tider veldig positive møter, og noen "oj-hva-sa-du-?-to-mammaer-?-dette-må-jeg-tenke-litt-på-...-neimen-så-bra-!"møter.

 

Har også et hus i hjerte av Hedemarken, knøtt lite sted hvor alle kjenner alle i mange slektsledd bakover, vi er "innflyttere" men selv der har møtene bare vært positive. Vi sier klart og tydelig ifra hvordan jenta vår er blitt til, og ber folk spørre om alt de skulle lure på. Og spørsmålene kommer, men ikke de negative holdningene vi kanskje hadde fryktet.

 

Så for oss har det ikke vært noen forskjell, og heldigvis ikke noe kjipt!

[Regnbuemor til 2]

Heisann. Dette spørsmålet har vært oppe tidligere også, i et annet fora vel og merke. Allers var i sin tid nyskjerrig på dette med å bo litt på "landet", så de lagde en repotasje om det. Om vår lille familie. Vi var med på en femsiders repotasje, hvor hovedtema var hvordan andre mennesker oppfattet oss. Når man ikke bor i Oslo eller en annen storby. Og jeg må si som den gangen, jeg tror ikke det spiller så stor rolle. Vi bor i en "forstad" til en litt større by. Ikke noe storby det heller. Begge har bodd her hele livet. Min partner har vær åpen lesbisk siden ungdomsskolen, jeg "kom ut" litt senere. Vi var sammboere, og partnere lenge før vi fikk barn. Det vi opplevde var heller at folk lurte på når i all verden vi skulle få barn?

 

Da vi ble gravide, endret jo noe seg. Man skulle bevege seg i et miljø der kanskje ikke alle visste om oss. Så som jordmor og helsestasjon. De tok dette med stoisk ro. Ingen leet engang på et øyelokk. JM hadde til og med forberedt seg, med noen gode spørsmål. For sin egen del tror jeg. Sette seg mer inn i dette liksom. Veldig bra syntes vi. Arbeidsplassen ventet dette, akurat som så mange i vår omgangskrets. Barnehagen har aldri lagd noe nummer ut av dette heller.

 

Jeg føler i allefall selv at vi i hverdagen er som en helt "vanlig" hetrofil familie. Det at vi er to mammaer har i seg selv aldri bydd på noen ekstra utfordringer (med unntak av NAV da, som ikke har regler som alltid passer inn).

[Proline]

Vi er bare i gravid i uke 5 så har ingen direkte erfaring med å ha donorbarn ennå, men vi snakket en del med familie, venner og på arbeidsplassen før vi satte i gang. Og jeg må si jeg bare har blitt veldig positivt overrasket. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Selv da folk mer åpent kunne si hva de mener fordi vi enda var i tenkeboksen. Mange har lurt på ting rundt det praktiske, rundt dette med åpen vs anonymdonor etc, men bare konstruktive og ikke intolerante samtaler.