Miraculix Skrevet 25. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 25. januar 2007 Haaallllååå!!!!! Hvordan er tilstanden...?
proud mama Skrevet 25. januar 2007 #4 Skrevet 25. januar 2007 tjaa. sliten etter en lang dag på jobb.. men ellers bra min bedre halvdel sitter på sin data med skytespill.. yaaayy! Å jeg sitter å suger til meg all info om babyer! må jo være klar til tiden er inne for å bli gravid vettu! men det er nok enda 1 år å 9 mnd til.. Enn med deg?
Miraculix Skrevet 25. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 25. januar 2007 Joda, sambo hadde egentlig friuka nå; MEN NEIDA! Han tok på seg masse overtid selføgelig ("for deg, baby..") så jeg sitter her jeg.. Alene og frustrert.. Hehe, neida, men alikevel, kunne tenkt meg en go sengekos idag, men med en sambo som jobber til kl 0600 ser det dårlig ut.... Menmen; deilig å ikke ha det stresset på seg at det er el-tid o.s.v... :-)
proud mama Skrevet 25. januar 2007 #7 Skrevet 25. januar 2007 he he! kjenner det der igjen jeg! min samboer jobber ofte fra 3 om dagen til 12 om natten.. men vi kunne ha hatt det verre.. samboer er iallefall ikke på havet hmm.. ja, el-tid.. det er ting som surrer i mitt hode selv om vi ikke er prøvere.. men med min ustabile syklus vet man ikke helt for sikkert når jeg har el uansett.. jaja.. vi får holde hverandre med selskap en stund da
Miraculix Skrevet 25. januar 2007 Forfatter #9 Skrevet 25. januar 2007 Hehe, ja det er vel kanskje noe alle kjenner seg igjen i...? Iallefall jeg føler at sambo er helt ekstrem på overtid, hehe, han jobber jo hele tiden...!!!"!! Men men... Alle må jobbe...! Det er jo litt deilig å, så slipper jeg å ha han over skulderen på bim... Hehe, er veeeldig skjelden på bim når han er i nærheten å da... Kanskje en sammenheng...? :-) Bruker dere prev å sånn ? Det gjør ikke vi, men jeg har fått STRENG BESKJED OM AT JEG IKKE BØR PLANLEGGE BARN, det bør komme naturlig.....!!! Haha, morsom han å vetu....
proud mama Skrevet 25. januar 2007 #10 Skrevet 25. januar 2007 he he! min samboer jobber sjeldent bare 150 timer i mnd (dvs full stilling).. han håper alltid på å komme iallefall på rundt 170 timer.. tja.. min samboer vet at jeg er inne på bim.. han vil til og med høre hva det sto på dette forummet da det nettopp ble lagd.. han var nok nyssgjerrig på om det var andre "ventende menn" der ute som han.. nei.. jeg har brukt å gått på p-piller, men ville finne ut hvordan syklus jeg har å sånt så stoppa på dem i september, å har siden da brukt den supersikre "hopp-av-i-svingen" metoden her er det greit å planlegge barn.. bare ikke enda.. han vil helst ha økonomien klar, sikker jobb (som han ser en fremtid i ) å helst hus.. men jeg er ikke sånn.. sliter å med koselige svigerforeldre som synes det er aaalt for tidlig for oss å få barn (hans foreldre) å deres mening teller mye i hans hode
*Mila* Skrevet 25. januar 2007 #11 Skrevet 25. januar 2007 jeg hadde min tilkommende med meg på både bryllup og baby til sommeren, men plutselig utsatte han begge deler og vil ikke si hvorfor.. frusterende
proud mama Skrevet 25. januar 2007 #12 Skrevet 25. januar 2007 hmm.. svarte deg på andre tråden jeg.. det skal ikke være enkelt å vente på disse mannfolkene! de skulle ha kommet med personlig fjernkontroll *knis*
Miraculix Skrevet 25. januar 2007 Forfatter #13 Skrevet 25. januar 2007 Uff ... Men hopp-av-i-svingen-metoden er jo ganske sikker...? Hehehehehe, han er nok AKURATT som min han der... Han vet også at jeg er inne på bim; men han syntes det er veldig .... usexy... av meg... eller noe...? Jeg vet ikke. El-testing er usexy, bim er usexy, han vil at ALT SKAL SKJE NATURLIG. Noe som kan være vanskelig...! Her er det greit å få barn, bare ikke planlagt. Noe som gjør det vanskelig å si ifra om en evt graviditet i og med at jeg vet at han ikke syntes det er det beste som kunne skjedd OG at jeg tnker på at han kunne visst at jeg visste at det var en usikker periode hvis du skjønner. Ahhhh, masse hue-skjør perspektiver fra meg ;-) som vanlig;-))))) Gutter kan være vanskelige!!!!!!
proud mama Skrevet 25. januar 2007 #14 Skrevet 25. januar 2007 hi hi! ja, min samboer tror nå iallefall at den er en ganske sikker metode.. hmm.. tja.. naturlig.. hva skjer hvis det ikke skjer naturlig da? har kjennskap til flere som må ha hjelp til å få barn, så jeg er forberedt på at vi kan plages å har sagt dette til min samboer.. men han vil likevel ikke prøve nå.. må ha vært sammen i 4 år før man kan tenke på barn her i huset.. han blir nok ganske lei all mitt mas, men er ikke bare bare å la vær å prate om barn når det er så mange søte små rundt om i vennegjengen! jeg har å sånne tanker som du.. vet at min ikke er klar enda, å vet at en evt graviditet kommer nok som et lite sjokk på han. men har likevel så kjempelyst på en positiv test! jeg vet at han ommer til å bli en så god pappa! jupp! de kan ikke, de ER vanskelige!
Miraculix Skrevet 25. januar 2007 Forfatter #15 Skrevet 25. januar 2007 Hehe :-) Ja, det er så rart; for her var det JEG som ikke ville ha barn i førsten. Det var han som maste og ønsket og jeg som fortsatte på pilla mi... Men så en dag glemte jeg pilla da vettu... Og fire uker senere kom resultatet... :-) En nydelig liten spire.. :-) Etter det har sambo vært vill!!!!!!! Og jeg å.. Vi mistet da, hvis du ikke visste det, i uke 13 :-( Etter det har jeg vært DESPERAT hehe, han å, men han begynner å gå lei tror jeg. Orker ikke det "jeg er gravid neste mnd igjen" styret for det er jeg jo ikke....!!!! Selv om jeg trodde det i førsten. Så jeg tror alle barn er vekommne, men han klarer ikke en skuffelse igjen. Så hva skal jeg gjøre...? Vente til uke 15? Uke 20? Åååååhjhhhh... Eller kanskje fortelle han at jeg har vanskeligheter for å bli gravid? Jeg vet ikke hva som skjer. Må ta ting som det kommer. Livet er tøft!!!!
proud mama Skrevet 26. januar 2007 #16 Skrevet 26. januar 2007 oi! så du var faktisk tregere enn han.. morsom vri! uff.. beklager at du mistet! ja, han er kanskje redd for at det samme skal skje igjen.. men dere må bare holde håpet oppe å ta ting som det kommer. selvfølgelig mye lettere å si enn å gjøre... jeg ville ha sagt en evt graviditet med en gang til samboeren, men at begge holdt seg litt nøytrale den første stunden pga tidligere erfaring.. eller kanskje få legetime å sjekke at alt er ok. (vet ikke helt hva en lege kan gjøre da men.) livet er nok tøft ja, men mitt motto er at alt man går igjennom i livet er en grunn til, å at det som ikkje knekker deg, gjør deg bare sterkere! Hvis du skjønner hva jeg mener.. *å vi er sterke kvinner!*
Miraculix Skrevet 26. januar 2007 Forfatter #17 Skrevet 26. januar 2007 Åååå :-) Du er lite nydelig å da :-) Ja, vi må bare stå på...! Jeg tror at det er bra for oss å la ting skje litt av seg selv. Man stresser ikke, tenker ikke for mye på DET og lar andre ting skje som naturlige ting i livet. Ja, er ganske sikker på at det viktig. Hnan er 26 og jeg er snaart 21 for min del, men troe alikevel at vi er på samme stadiet. Jeg er klar om det går noe galt, han er ikke det. Hvor gamle er dere? Jewg vil så gjerne være ung mor jeg skjønner du... :-) Han vl gjerne at hus og hytte skal være klart hvis vi planlegger... Men hvis vi ikke planlegger........... Så skjer jo det som skulle skje...! Hehe... Litt utspekulert men...!
proud mama Skrevet 26. januar 2007 #18 Skrevet 26. januar 2007 ja, livet skjer, enten man planlegger det eller ikke.. det er sikkert å visst! her er jeg 22 å han 23.. vi er ganske unge begge to, å jeg vil så gjerne å være ung mor! helst ha første unge før jeg er 25.. Hva er dine grunner for å bli ung mor? din fordel er at du har en samboer som er litt eldre enn deg å dermed omtrent like moden som deg.. jeg "sliter" litt med en jevngammel en.. men så absolutt ikke like moden når det kommer til barn å giftemål.. hi hi! joda, litt utspekulert! men det går vel ikke ann å planlegge hele livet til punkt å prikke.. uansett hvor mye man har lyst til det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå