søker trøstende ord, og GJERNE råd!!!

[K-mor m to barn i hus]

Jeg hadde termin igår, og igår halv ni så begynte det noen rier.. hver 10minutt, som etterhver ble hver 7... sånn i tolv tiden ringte jeg føden for å si at det var godt mulig jeg kom en tur, men eventuelle råd jeg kunne få for å dabbe de ned ellerno... jeg fikk beskjed om at jeg kunne ta meg en varm dusj for å se om de ble verre eller de rett og slett roet seg ned.. da tok jeg meg en dusj..........................

.......to timer etter den dusjen våknet jeg igjen av bare masse mensmurringer... hele tiden, ikke no behagelig i det hele tatt, prøvde å holde meg så lenge jeg kunne til klokka fem, og ringte føden igjen, for å si at jeg hadde ringt tidligere og nå hadde jeg så vondt men hadde ingen regelmessige.. da fikk jeg beskjed om å ha varme håndklær og legge dem på magen eller ryggen der jeg hadde vondt og ta en paracet, og ringe igjen på morgenen.. jeg gjorde det da......................

.... to timer etter våknet jeg igjen av en kraftig rie, nå varierte de fra 5-7 minutter, og nå begynte jeg å få masse slim med blod, ringte og de spurte meg hvordan første fødselen hadde vært. om jeg hadde født fort osv... Da fikk jeg beskjed om å komme opp for å se om jeg hadde åpning og sånt. For de hadde mistanke om at når tiden var inne så kunne det gå som ei kule..

Sønnen min ble henta, og vi kjørte da til sykehuset. Der hadde jeg litt over 1cm, så vi måtte gå rundt på sykehuset for å drøye tiden litt slik at jeg kunne få mer effektive rier.. to og en halv time senere, dro vi opp igjen og da hadde jeg åpnet meg til "to fingrer"... (?) og det var veldig modent og jeg så veldig klar, men foreløpig kunne det ta en stund, Fikk valget med å gå rundt på sykehuset eller gå hjem og eventuell komme tilbake for å sjekke. Nå har jeg altså gått med rier som kommer og går, er regelmessige i noen timer og så blir det plutselig så mye som 15minutter mellom. Kjenner de er kraftigere, men samtidig så kan det fort gå over ti minutter.. Vi tenkte oss en tur opp for siste gang og hadde det ikke forandret seg noe, så går vi hjem og prøver å sove litt.... Men jeg ORKER IKKE MER NÅ! er såå klar for å ha det vondt , og jeg savner sønnen min sånn. Har snakket med han på tlf fire ganger, og han er bare to......

 

beklager at dette ble veldig furtete, og utrolig nok må jeg takke noen for å gidde å lese dette.. måååå bare legge ut frustrasjonen min! trodde til nå at jeg skulle ha jentebabyen min i armene og sønnen min skulle få se lillesøstra si.. men foreløpig sitter ei stakkars høygravid og gomler i seg isbiter ,og savner sønnen sin.....*snufs*

[Gjest]

Dakkar deg, høres veldig kjedelig ut. Håper riene tar seg opp snart så det blir litt "action" Jeg er førstegangsfødende, så jeg har desverre ikke råd å komme med, men kan jo sende deg gode ønsker og håpe at du snart er klar til å få ut prinsessa da!

[Anonym bruker]

Huff det høres IKKE noe særlig ut, men du skal trøste deg med at det er NOE som skjer

Du kan jo foreslå at De (jordmor) kan ta vannet ditt, det fikk ihvertfall min fødsel til å sette inn skikkelig sist gang, lisje prinessa var ute 1, 5 time etter....

 

Lykke lykke til...

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik sist. Riene kom og gikk. Da jeg hadde 4 cm åpning ble jeg tilbudt drypp og epidural. Sa jatakk til begge deler. 3 timer senere - smertefrie timer- kom pressriene og med dem verdens herligste unge.

[fiona71*2pp]

Huff å huff. Det hørtes ikke særlig bra ut.. Skjønne godt at du blir frustrert å lei..

Men som sagt før, lenger oppe, det SKJER iallefall nåkka.

Du e no nærmere jenta di enn du nånsinne har vært, sjøl om det drøye.

E førstegangs æ og, så æ har nok ingen "gode" råd å komme me..

Ønske dæ bare lykke til, å håpe at du snart får babyen din ut å opp i arman.