Jeg lurer, keisersnitt

[Anonym bruker]

Er nysgjerrig, dere som har tatt keisersnitt. Hvilke erfaringer har dere og hva tenker dere om det?

[Anonym bruker]

jeg henger meg på her, lurer også på dette da jeg uheldigvis må ta keisersnitt ved neste fødsel

[Mersa og gutta <3]

Jeg hadde akkutt keisersnitt. Skulle selvsagt ønske at det ble vanlig fødsel, føler litt at kroppen på en måte svikta meg. Men når det er sagt var det igrunn veldig fint. Var helt rolig, og opplevde det ikke dramatisk. Synes det var veldig trist å ikke få han opp på brystet med en gang! Hadde keisersnittet vært planlagt ville det vært noe jeg ville sagt veldig klart fra om at jeg ønsket!!

 

Hadde selvsagt vondt i såret noen dager etterpå, men fikk veileding av fysioterapaut om hvordan det var lurt å bevege seg og sånt. Fikk og smertestillende. Fikk og familierom hele tiden jeg var der, og dermed kunne min kjære være der hele tiden!

 

Håper neste gang blir vanlig fødsel, men får ikke hetta hvis det blir ks da og...

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg måtte ta haste-keiserenitt, men har bare positive ting å si!! Var våken hele tiden og noen timer etterpå var jeg oppe og tok en dusj. Man er litt redusert de første 48 timene og må få hjelp til å løfte babyen opp og ned fra kurven, men da jeg helst bare ville ligge i senga med skatten min i armene så gikk det veldig fint. Jeg tok kun smertestillende i 2 dager og etter å ha reist hjem etter 3 netter på sykehuset tok det bare noen få dager før jeg følte meg helt "fin" igjen. Men man hopper ikke rett inn i en bukse som er trang i livet da, man er liksom litt øm rundt såret og joggebukse er liksom det som frister mest de første 2 ukene.

Men jeg tar gjerne ks i igjen og har hørt at det er enda bedre når det er planlagt, så da må det jo bli rene himmelen da

 

 

[Anonym bruker]

jeg har vært i gjennom 2 keiser snitt. 1 gangen var det planlagt pga seteleie. 2 gangen ble det bestemt hastekeisersnitt etter x antall timer i fødsel. babyen kom ikke ordentlig ned i bekkenet, så fikk ikke press rier. Skikkelig dritt etter mange vonde timer.

Det som er det dumme er at du mister de første timene med babyen og pappaen etterpå. Må ligge på oppvåkningen i 5-6 timer og være ganske dårlig. Ingen god erfaring. Men når ting ikke går naturlig så er jo dette løsningen. Ett tips spør etter all smertelindring du kan få. Er ingen god følelse når følelsen kommer igjen i beina.

[rødhette*]

Jeg hadde hasteks, og hadde en kjempefin opplevelse av det. Fikk god info og vi ble tatt godt vare på hele tiden alle sammen. Ikke var det noe vondt, men har selvfølgelig gjort noe vondt i såret etterpå. Gjorde vondt når jeg stod lenge de første dagene, men jeg var oppe og gikk allerede dagen etterpå.

Var våken under ks, og sambo fikk være til stede. Vi fikk dermed oppleve babyens første skrik, og se han med en gang. Jeg fikk også hudkontakt med han så fort han kom ut.

Jeg måtte være på oppvåkninga fram til 3 timer etter de var ferdige å sy, men fikk babyen og sambo ned til meg så fort jeg ville etter de var ferdige å sy meg igjen og babyen var veid og målt.

Så jeg har ingenting negativt å si. Personalet på ahus var helt fantastiske!

[Anonym bruker]

den erfaringen har ikke jeg. Var våken under k.s og fikk se babyen men fikk ikke holde den. ble etter jeg hadde sydd ferdig trillet opp på oppvåkningen. Lå der til 5 på morgenen, hadde da bare ett lite besøk av far og baby. men det var ikke lov og ha babyer på oppvåkningen så de måtte gå ned igjen nesten med en gang. Fikk bare gitt en liten dråpe med pupp.

[Anonym bruker]

hadde haste snitt etter 3,5 døgn med rier.. og etter å ha vært gjennom aktiv fødsel som endte opp i pressrier-og hastesnitt. det var helt forferdelig etterpå for min del. jeg var hadde vondt i mange uker etterpå. mannen min måtte ta ekstra velferdspermisjon fordi jeg rett og slett ikke klarte meg alene. brukte innimellom 5 min på å komme meg ut av senga alene. kanskje vil jeg få panikk ved tanke på å gå i fødsel igjen siden det ble så dramatisk som det ble. og "kreve" ks igjen. tror nok at man er kvikkere etterpå hvis det har vært planlagt eller man får litt tid på forberedelse. er sykepleier og jobber også på ei gyn avd og er vant til pas med slike operasjonssnitt. så jeg visse jo mye om hva jeg ikke kunne og kunne gjøre etterpå...

helt forferdelig ydmykende å ikke klare å ta på seg sokkene selv etter fødsel.

[Anonym bruker]

jeg var faktisk i bedre form ved haste k.s etter 15 timer med rier, enn ved det planlagte k.s .

[Anonym bruker]

det er nok veldig individuelt akkurat det der. hadde hatt masrier i 3,5 døgn. pressrier i 1 time... var lagt inn for neddoping siste natta fordi jeg var helt utslått.. hadde vondt i hver eneste muskel i kroppen etter pressriene.. og så ble det et hastesnitt PLUTSELIG. skulle få spinal. men den virka ikke fort nok,så det ble narkose. det ble litt for tøft for hodet også kanskje!!!! men det er langt fra sikkert at jeg "tør " å føde igjen...vi får se!!!

[Anonym bruker]

det er nok veldig individuelt hvordan en opplever det. Syntes det var tøft fysisk men også psykisk. Følte at jeg ikke hadde født, ble liksom snytt

for noe som alle sier skal være så vindunderlig, få barnet opp på brystet. har fått beskjed fra jordmor at jeg må forsone meg med at det ble slik men greier det ikke helt alikevel. Går og tenker på om det var noe jeg kunne ha gjort for at fødselen skulle ha gått normalt. Hun sier at det ikke var det men...... Huff det er godt en ikke levde langt tilbake i tid hvordan hadde det gått med babyene og oss da???

[Anonym bruker]

jeg som skrev det som står rett over her..

vet du.. jeg klarte ikke å fortelle folk at jeg hadde tatt ks. syntes det var så grusomt at jeg ikke klarte å føde han selv. han satt fast i bekkenet. hadde den mest erfarne jordmora under fødsel. hun sa det helt klart, jeg hadde aLDRI fått han ut alene... det var skikkeli nedtur altså. kanskej det faktisk var verst psykisk.

 

jeg vil ikke gjnom et ks en gang til. men, jeg har vel ikke bearbeidet hele forløpet. har vel en mistanke om at jeg vil få panikk hvis jeg blir gravid igjen. jeg vil ikke ta ks en gang til, men klarer heller ikke tanken på å skulle gå igjennom det her en gang til.

[Tonje og Litjklompen <3]

Jeg kom til sykehuset etter jeg hadde oppdaget brunlig utflod ca 5 uker før termin. De fant ut etterhvert at de kanskje skulle ta ultralyd for å skjekke ekstra nøye. ikke alt var som det skulle. Plutselig falt fosterlyden ned på 60. Jeg måtte ta katastrofe keisersnitt. Jeg rakk ikke å tenke så mye egentlig. Og fikk heller ikke være våken under keisersnittet. Fikk narkose. Selv om alt skjedde litt brått så viste jeg likevel med en gang at jeg hadde fått guten min med en gang jeg våknet. Jeg spurte om han med en gang og fikk vite at han hadde det bra, å lå bare å ventet på mamman sin oppe på kuvøsen. Pappan var også underveis til sykehuset, så jeg ventet på han før vi dro opp til Martin. Etter alt dette så har jeg egentlig ikke tenkt så mye over det som skjedde, jeg er bare gla at alt gikk bra og at jeg fikk verdens nydeligste sønn. Synes vi fikk god hjelp og støtte på sykehuset iallefall.

[Anonym bruker]

det var det jeg også syntes det var skikkelig nedtur. egentlig er det jo dumt å tenke slik når det ikke det gikk. men tanken kommer likevel. men en har jo født men bare ikke vaginalt.

jeg har nå hatt 2 keisersnitt og fått beskjed om at hvis vi velger å få nr 3 blir det et planlagt k.s. Så da blir det ikke flere på oss.

 

[Gjest]

Det er veldig individuelt hvordan man opplever, og ikke minst kommer seg etter ks. Noen synes det er topp, og kommer seg på beina etter noen timer, andre synes det er noe dritt -som meg. Jeg lå rett ut uten å egentlig røre meg i nesten to døgn etterpå, måtte fysisk dras opp fra senga i to uker etterpå fordi det var så vondt, og hadde relativt vondt i såret i iallefall en måned. Hører med til historien at det var hasteks og at kroppen allerede var nede for telling oga. svangerskapsforgiftning. Men poenget er at man aldri kan vite hvordan kroppen reagerer på ks før man har prøvd det(og da er det jo litt for sent å snu

[Gjest]

Hei dere Jeg tok ks, seleletivt og det var SÅ bra ! Jeg fikk se datteren min med en gang hun kom ut, så vasket de henne, tok på henne klær og kom inn, jeg fikk da være med henne i 20 min, så sydde de meg igjen, og trillet meg til observasjon, dit kom pappan med baby igjen, jeg var da sammen med de en time, så gikk de ned, og jeg var 45 min uten de ca. Føltes som 15 min - gikk fort og greit ! Jeg har ikke hatt vondt, jeg merket det klart, var øm, men jeg vil si at en hodepine er verre. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt smerter ! Det var som sagt litt ømt, men ikke vondt. Jeg tok bare paracet fra dagen etter ks. Var oppe å gikk samme dag. Har ingen vonder i ettertid og skal DEFINITIVT ta ks igjen ! Noe så fantastisk for min del ! Var våken hele tiden og oppe å gikk samme dag, hadde besøk samme dag og alt gikk fint

[Gjest]

Jeg har samme erfaring som EnJente m EnJente!!!

Var en kjempefin opplevelse for meg også, og gjør det gjerne (helst) igjen!! Denne gang var det planlagt ks pga seteleie og fødselsangst!!

 

Hadde ikke noe spesielt vondt, var ømt! Var akkurat som om du skulle ha trent magemusklene veldig mye og blitt veldig støl! Var oppe å gikk noen få timer etter inngrepet. Fikk også et par paracet men kunne også få morfin, men takket nei til det...

 

så Noah med en gang han ble født så vasket de han og jeg fikk se han igjen, deretter tok pappaen med han ut mens jeg ble sydd. Lå ca 2 1/2 time på oppvåkninga før Noah og pappaen kom tilbake.. Da fikk jeg holde han og kose med han.. (begynner mesten å gråte bare jeg tenker på den følelsen som veltet opp i meg da) De var hos meg i 20 minutter kanskje før de gikk igjen. Og en halvtime tre kvarter etter det ble jeg trillet opp på rommet hvor Noah og pappen (samboeren min var)...

 

Jeg hadde i hvertfall en kjempefin opplevelse og gjør det gjerne igjen!!!

[Nemi24]

Det endte med haste keisersnitt etter x antall timer i fødsel og ein time med pressrier og etter tre forsøk med sugekopp. Han var ikkje komt skikkelig ned i bekkenet fordi det var ikkje plass.

Eg fekk være våken under keisersnittet fekk så vidt sjå han før dei for avgårde med han. Eg kom på overvåkning og blei liggande der, mitt lille gull måtte i kuvøse så det gjekk maaaaange timer før eg fekk sjå han. Det synst eg var utrulig trist, hadde gleda meg sånn til få han på magen og prøve å amme.

Når det gjelder såret så grodde det fint, men så sprakk det opp eit lite stykke og det sliter eg med enda går opp på legekontoret annakvar dag og skifter på bandasje og eg fekk gullet 5 desember.

KS er ikkje å anbefale spør du meg!!

Ein må være så forsiktig etterpå ikkje løfte noke og sånt, blir så avhenging av andre. Og når ein har ein sjømann til mann så blir alt veldig tungvint!!

Desverre må eg kanskje ta KS neste gong og visst ungen er stor p.g.a bekkenet er litt smalt.

Håper inderlig at eg kan få føde neste naturlig!!!!!

[Gjest]

Jeg tok keisersnitt denne gangen her.jeg var ganske uheldig,ble dårlig under keisersnittet og anestesi sjukepleieren følgte ikke med på meg,gikk ut og mobba mannen min som ville besvime..Ble så kvalm at jeg kasta opp under keisersnittet med åpen mage,ubehagelig opplevelse så derfor fikk jeg bare se gutten min bittelitt.Etter første dagen var jeg i kjempe form og spiste middag sammen med de andre og stor kosa meg.men dag nr 2 våkna jeg av at jeg frøs slik.Fikk 40 i feber og de stappa meg full av antibiotika.det viste seg i ettertid at jeg hadde fått blodforgiftning.

Men det gikk bra,eneste jeg virkelig vil klage på var at de gav med for lite smertestillende,legen sa jeg skulle få ,men jordmødrene nekta meg.Så jeg fikk smugla inn pinex forte som jeg bytta ut med pinex (paracetene ).snakka med legen i ettertid og han var rasende for at det ikke hadde gitt meg nok.

Stå på krava og jeg vil bare si at jeg var kjempe uheldig.MEN skulle gjerne ha visst litt mer enn det jeg gjorde før jeg tok ks.men når det er sagt så hadde jeg tatt det igjen for grunnen til at jeg fikk blodforgiftning var den streptokokken som noen babyer har dødd av.Pga ks så ble ikke gutten min smitta :0)

[Gjest]

Glemte å si at med en gang jeg kom på oppvåkningen fikk jeg pappaen og babyen ned og de var sammen med meg hele tiden mens jeg låg der :0)

[jente06OGgutt09]

jeg hadde keisersnitt i desember og jeg har bare positive ting å si om det... alt gikk helt fint,... ble trilla ned på operasjonssalen kl 11.00 og kl 11.38 var lille Amalie ute, da fikk jeg henne på brystet mitt litt, før pappaen ble med jordmoren ut med hun for å veie og sånn.. etter at jeg var sydd, ble jeg trilla på overvåkinga, der lå jeg litt før sambo og amalie kom ned, de var der litt, men så sa jordmoren, nei du er så sprek så vi tar deg med opp på barsel nå vi.... en kjempe fin opplevelse... var oppe og gikk nesten med engang.. og hadde besøk samme kvelden... jeg skal ta keisersnitt neste gang oxo....

[Anonym bruker]

Hei,

tok planlagt KS pga tverrleie. Var nervøs på forhånd (hadde lest skrekkhistoriene i bl.a Nylanderboka) - men ble raskt beroliget da jeg så teamet som skulle ta hånd om oss. Snittet gikk kjempegreit, var våken, og fikk se babyen litt før hun forsvant ut for klipping av navlestreng osv. Fikk så se henne en gang til, før de gikk for å veie osv.

 

Jeg var ganske pigg så pappa'n og babyen kom ned så fort de kunne til meg på oppvåkningen - tror jeg lå der alene bare 20 - 30 minutter.

 

Selve snittet har jeg bare positive opplevelser med - ingen komplikasjoner, ingen "valk" rundt snittet - kun en rød strek som ser ut som et smil. Den har blitt blekere på de månedene det har gått siden snittet også.

Det skal ikke stikkes under en stol at KS er en relativt stor operasjon, og du merker godt at "noen har rota i magen din" en god stund etterpå. Føles som du har tatt 1000000000000 situps. Men jeg hadde psyket meg opp til noe mye verre, så jeg syntes det ikke var noe å snakke om. Når jeg ser venninner som revner og syr og må sitte på ring i ukesvis etter en "normalfødsel" så vet jeg jammen ikke hva som er verst jeg....

 

Det kjipe jeg opplevde var å få luft inn i kroppen som satte seg i skulderen - gjorde sinnsykt vondt - jeg merket "ingenting" til snittet, hadde bare vondt i skulderen. På et stappfullt sykehus så hadde de ikke tid til verken å høre på meg eller hjelpe meg, så jeg opplevde oppholdet på barsel som utrolig kjipt. Og da vi ikke fikk til amminga var det jo komplett da. Men det er en annen historie.....

 

Alt i alt, jeg har ingen betenkeligheter med å ta KS neste gang hvis det blir nødvendig. Vi er jo en familie med tradisjoner for KS også - min mor er tatt med KS, både søsteren min og jeg er tatt med KS - kusinene mine har tatt KS -alle KS av medisinske grunner. Så vi kan vel konkludere med at hvis vi hadde levd i steinalderen så hadde ikke vårt slektsledd gått videre..... Takk og lov for moderne legevitenskap!

 

Denne historien vil være veldig kjent for flere av mine venninner som er inne her av og til og da trykker jeg på anonymknappen for ikke å avsløre nicket mitt....