hvordan arter svangerskapsdepresjon seg?

[Bærta å babyn]

noen som vet?

[Anonym bruker]

Veldig forskjell på folk.

 

Men for meg så kom det veldig gradevis. Jeg kan sitte i dag og se tilbake, og liksom skjønne hvorfor ting var sånn og sånn.

Jeg merket det ikke før dattera mi var 8 mnd ca. Da sa mamma "det er noe som ikke stemmer". Jeg gråt hver gang jeg diskuterte med noen. Og "på slutten" gråt jeg så lenge, og var helt fra meg. De siste dagene før jeg dro til legen/startet med cipralex, gråt jeg sånn helt plutselig. Måtte liksom konsentrere meg på å ikke tenke på "at samboeren min ikke har sagt glad i deg i dag", eller bare det at jeg er usikker på skolevalg. Alt ble liksom ett problem som jeg så helt håpløst å løse.

Mamma og jeg mistet helt det fine mor-datter forholdet vi hadde, bare kranglet. Jeg og kjæresten kranglet og mer.

Men jeg har hørt mye om at svangerskapsdepresjoner i forhold til at man får avsky mot sine barn, men det har ikke jeg merket. Hun er redningen min, jeg har det bra sammen med henne. Men jeg ble fort sliten, og måtte litt vekk noen ganger. Sette meg på dataen, eller dra til en venninne. Alene.

Nå etter 2 uker med cipralex, har jeg ikke grått en eneste gang siden start. Og jeg og kjæresten krangler mindre. Han mener humøret er veldig opp og ned, og det har han kanskje rett i. Jeg svinger veldig.

Ikke kranglet med mamma enda, så vet ikke om tårene og fortvilelsen ligger der enda.

 

Men jeg er optimist, til det motsatte er bevist!