Akkurat tatt testen...

[mynona fødte 290907]

og den er positiv.... Jeg er 4 uker på vei, og samboeren min er ikke klar for et barn til enda. (Sønnen vår er snart 2,5 år.) Huff, jeg gruer meg til å fortelle han det, han kommer til å bli sur. Tror jeg skal vente litt.

[-Mariposa-]

oi oi oi. hva slags prev bruker dere? Hva er det som gjør at han ikke er klar for enda et barn? Høres ut som det blir en fin alder på ungene:)

[♥Tullerusk♥]

Heldiggrisen... hehe...

 

Ja skjønner du er nervøs med å fortelle sambo om det ja...Men skulle han bli sur så kommer han nok over det etterhvert...

 

Jeg vil også...

 

Hva slags prev brukte dere?? Brukte dere noe i det hele tatt?? Nysgjerrig=o) hihi...

 

klem

 

[mynona fødte 290907]

Hei hei...

 

Jeg har brukt minipillen siden vi fikk sønnen vår (tåler ikke vanlige p-piller), og de må tas til samme tid hver dag. Jeg har sikkert bomma med en time/halvannen enkelte ganger, jeg tar dem nemlig om morgenen, og jeg har forsovet meg flere ganger den siste måneden. Typisk at jeg skulle bli gravid da, når vi bare har hatt sex to ganger denne måneden også. Altså, jeg er happy, jeg vil gjerne ha flere barn nå. Men det legger en demper på det hele når jeg vet han ikke er like happy..

Han går på skole, er ferdig til sommeren og skal ha masse eksamener pluss to studieturer fra nå og frem til juni. Det er vel hovedgrunnen til at han ikke vil enda, samt at vi må stresse med å få oss større leilighet/hus. Han har også nevnt at han ikke vil ha flere barn fordi han ikke tror han kan bli like glad i et barn til som han er i sønnen vår. Jeg skjønner hva han mener, men jeg tror det bare er tull.

 

Er ganske frustrert, jeg sitter rett ved siden av han og skriver dette, og jeg føler meg litt "usnill". )

 

Huff.. Dette ble rotete... )

 

Jeg må vel bare spytte ut og fortelle snart... men det blir ikke i dag...

[♥Tullerusk♥]

Hehe... Hadde jeg gått på mini pilla så ville jeg nok hatt 3 barn til..hihi... Ikke flink til å ta pillene til rett tid...=o)

 

Men kanskje det hjelper å tenke at det kanskje er en grunn til at du ble gravid nå... Bortsett fra litt kluss med pillene... Men at det er meningen...

 

Jeg tenker også på hvordan det vil bli med et barn til... Vil jeg elske det like mye som gutten min nå, eller?? Jeg vet jeg vil det men en kan ikke la være å tenke på det... Og jeg vil tro at sambo din blir like glad i dette som den første...

 

Fikk gutten min når sambo forsatt var i utdanning og med masse eksmaner og sånt og det gikk kjempe greit... Når det gjelder leilighet så er det ikke et veldig must før baby nærmer seg 6 mnd...Og trenger sitt eget rom da så dere vil da ha god tid ennå... Hehe kommer jo veldig ann på hva dere har nå da og det vet jo ikke jeg..=o)

 

Du skal se det går bra=o)

 

klem

 

[mynona fødte 290907]

Hei og takk for svar! )

 

Ja, men jeg har litt dårlig samvittighet, for jeg ønsket jo egentlig å bli gravid.. Vi er ikke helt unge heller, begge er 30, jeg syns det er passe å begynne nå. Dessuten vil jeg ikke at det skal være så stor aldersforskjell mellom barna heller (termin er 2 uker før sønnen vår blir 3 år, og 2 dager før jeg fyller 31 ).

Men jeg ble likevel ikke gravid med vilje, og det er vel det jeg er mest redd for at han skal tro...

 

Jeg skjønner hva du mener med det å elske det nye barnet like mye, jeg har tenkt det samme selv. Sønnen vår er VELDIG mamma-gutt, og jeg lurer jo endel på hvordan han vil reagere på å få søsken.. Han liker ikke i det hele tatt at jeg har søskenbarna hans på fanget å sånn.

 

Sønnen vår ble født rett etter han startet det første året i utdanningen sin, og det var ganske hardt for meg, i og med at lillesnill ble født 6 uker for tidlig og at jeg var mye alene med han. Jeg tror ikke jeg kan regne med noe ekstra hjelp fra han før han er ferdig på skolen. Det er kanskje ikke så farlig heller, siden jeg bare er noen uker på vei...

 

Vi bor i en bitteliten leilighet nå, 47 m2, alle tre sover på det ene soverommet. Det er såvidt plass til oss, og det går ikke å presse enda en person inn.. Men vi hadde jo tenkt å flytte snart uansett.

 

Merker at jeg ser litt lysere på ting i dag.. Takk for alle oppmuntrende ord, jeg setter virkelig pris på det!

 

Klem!