En litt bedre samtale denne gangen.

[-Mariposa-]

Vi hadde en liten prat i går kveld, jeg og sambo. Han har jo skjønt såpass at jeg tenker mye på dette for tida. Samtalen var bra, ikke noen tårer eller krangling. Vi ble vel enige om at vi ikke er enige... Han føler seg aaaaalt for ung for å få barn. Han er veldig opptatt av dette med faste rammer (jobb, lønn, hus osv), men snakket mye i går om dette med fritid. Han sier han føler han ikke er klar for å ikke kunne være spontan, gå ut når han vil, dra til Hawaii på impuls og gå på rangelen i 3 dager. Jeg synes han er litt tåpelig for han gjør sjelden sånne ting likevel og vi drar sjelden på byen sammen, så en av oss kunne jo være hjemme uansett. Jeg prøver å få han til å skjønne at livet ikke trenger forandre seg så sinnsykt mye som han tror, men han vil ikke høre.

Problemet er at HAN helst også vil være ca 28 før han får barn, og det er jo 4 år til! Da er jeg 31 før vi i det hele tatt begynner. *sukk*

 

Men, det postitve: han sier han ikke aner hva han føler om et år. at han har forandret seg masse de siste 2 årene så hva han føler om 1-2 år det vet han ikke.

At han faktisk vil ha barn og liker barn. at når vi får unge skal han ta sitt ansvar (ikke sånn som typen til søstra mi). Han har vært redd for å vise interesse for barn fordi han tror at jeg da automatisk vil tro at han er klar... Jeg har begynt å tro at han ikke liker barn. Har aldri sett ham holde en baby og bare i det siste har han fått kontakt med nevøen min. Heldigvis tok jeg feil:)

 

Til slutt sa han at når vi først begynner så vil han gjerne ha flere på rappen. I alle fall to eller 3 så det blir en liten søskenflokk. Ha ha, sa jeg, lett for deg å si, det er ikke du som skal gå gravid mange år i strekk:)

 

Vel, alt i alt en ganske ok samtale. Selv om jeg er redd for at han kommer til å bruke laaang tid på å bli klar så håper jeg det ikke tar så lang tid som han selv tror.Ofte så er han litt sånn at han legger til tid sånn at jeg ikke skal bli skuffa når tiden kommer og han ikke er klar eller har gjort det han skal osv. Han kjenner meg ganske godt ja:)

 

Til slutt ble vi "enige" (jeg foreslo at) han skulle prøve å tenke på postive ting ved å få barn og jeg skulle leve livet og nyte det å være "fri" nå

[*bubbs*]

Dette var jo kjempepositivt!

 

Det hørtes ut som en veldig god samtale!

[-Mariposa-]

Ja, en del positivt var det jo. Han er ikke like på bærtur som jeg var redd for. Nå håper jeg han ser "lyset" om 1 års tid:)

[*bubbs*]

Det gjør han nok... Han trenger bare tid til å fordøye tanken og se for seg livet med barn!

[ellemmelle og bitteliten]

Dette høres mistenkelig likt ut som min samboer :-) Akkurat samme argumentene for ikke å få barn.. Vi har også hatt en lignende samtale hvor vi var enige om at vi ikke var enige.. men sånn utenom det kom vi ikke særlig mye lenger. Han ser fortsatt mest negative ting mens jeg helt klart ser mest positive.. Heretter skal jeg ikke nevne ordet barn en eneste gang og se om det roer ned nervene hans noe.. ;-)

 

lykke til! håper det ordner seg fortere enn du tror :-)