Blir litt lei meg når jeg leser ...

[Tindra38]

... mine gamle innlegg fra ifjor vår. Jeg var så glad, så glad for å bli gravid - i mai 2006. 29. september kom min lille prins så altfor tidlig til verden - og 14. oktober døde han fra oss.

 

I midten av januar var vi tilbake hos en spesialist på Ullevål, for å få vite om det var forsvarlig å prøve å bli gravid uten flere undersøkelser. Han ga oss forsåvidt klarsignal ... selv om det er en litt høyere risiko for meg enn andre i et nytt svangerskap.

 

Vi er ikke offisielle prøvere enda, jeg er fortsatt litt redd for om det faktisk har grodd skikkelig - selv om legen bekreftet. det. Vet heller ikke om jeg er psykisk klar for alle bekymringer og påkjenninger underveis.

 

Men jeg håper at jeg snart er tilbake - selv om det selvsagt er veldig vemodig. Jeg skulle jo sittet her med en skjønn liten gutt i armene mine og ikke tenkt på ny graviditet

[NoBlonde-fått ei prinsesse]

Uff blir trist og lei meg og føler veldig med deg tindra- jeg ar ikke mistet et barn så den følelsen vet jeg ikke hvordan er. men jeg har en viss forståelse og bare det gjør meg sprø. Håper dere bestemmer dere snart til å prøve igjen. Noen der ute venter på og feste seg hos deg vettu stor klem og lykke til videre.

 

[♥ gammel (p)røver ♥ - nå røver]

Å, kjære deg! Jeg husker deg vagt ettersom jeg bare var "smugleser" våren 2006, og jeg håper du tar ssteget inn i varmen vår igjen!!! Jeg har vært prøver siden juli 2006, og det ser dessverre ut til at jeg ikke kommer meg videre... men en skal aldri si aldri :-)! Velkommen tilbake; jeg håper du blir fort gravid og at du kan kose deg med graviditeten og babyen!

 

Klem fra

[gull-ønske]

Kjære Tindra38!

 

Vondt å lese hva dere har måttet gå gjennom. Kan bare tenke meg hvordan dere har hatt det dette året med bekymringer, fortvilelse og sorg. Håper 2007 kan bli et år som gir dere glede og håp igjen.

[nungo]

Kjære deg; dette er noe som ingen skulle oppleve, men som dessverre skjer. Det er umulig å skjønne hvordan man skal klare å komme seg opp igjen etter en slik opplevelse - hvordan skal livet gå videre etter dette? Men på et viss så gjør det jo det. Du vil aldri glemme den fine lille gutten din, men jeg er sikker på at han skal få et eller flere søsken med tiden. Husk at du må ikek negte deg selv sorgen, men det er også lov å være glad og glede seg opp i det hele. Lykke til med ny prøving når dere enn måtte begynne på det!

[Litenspire *150711*høygravid]

Skjønner at det er vondt og vanskelig. Det er viktig å berarbeide sorgen.

Sender deg varme tanker og ønsker deg lykke til...

[*BLÅFUGL*]

Kjære deg Tindra 38-

 

så forferdelig at din store lykke skulle bli en så stor sorg!

Jeg var selv bare smugleser på den tiden, men husker deg som en aktiv og glad innlegger. Utrolig trist å lese at dere mistet den lille gutten deres, at dere bare fikk ha ham hos dere i 2 uker. En så stor sorg er vanskelig å fatte! Den vil nok alltid være en del av deg, selv om du etter hvert forhåpentlig klarer å leve med den på et vis. Føler sånn med deg!

 

Har selv aldri opplevd å miste et barn som har levd, men mine siste 5 (hjelp-ser ille ut) svangerskap har resultert i 1 MA uke11, 2 SA uke7, 1 MA uke 18 og i okt/nov MA uke 22. De siste 2 gangene har vært spesielt tunge å bearbeide, kjenner at jeg ennå på et vis er midt oppe i sorgen, og føler vel at jeg kanskje aldri blir "den samme, gamle".

Vi har likevel kommet til at vi vil være aktive prøvere en aller siste gang- håper ennå at det til slutt skal gå bra.

 

Forstår så godt dine tanker om at alt egentlig skulle vært helt annerledes nå- at du skulle hatt gutten din hos deg.

 

Håper at du etter hvert føler deg moden for å prøve igjen, og at dere får oppleve et svangerskap som ender med en lillebror eller lillesøster til gutten dere mistet.

 

 

Klem fra

 

 

.

[maritmora]

Ufattelig trist at slikt kan skje. Der er så meningsløst!

Føler virkelig med dere.

Håper dere bestemmer dere for å prøve på nytt, selv om det nok kommer til å bli tøffe mnd for dere. Ikke lett å slappe av og kose seg i et svangerskap etter å ha opplevd det dere har gjort, men dere får helt sikkert ekstra oppfølging for å unngå at det skal skje igjen.

Lykke til!