Erfaringer med abort på sykehus

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg jobber på et sykehus der vi utfører med og kir abort. Vil gjerne at dere skriver deres positive og negative erfaringer med deres møte med helsevesenet, slik at vi kan bli bedre i den behandlingen/oppfølgingen vi gir dere.

 

Er selv gravid i 28 uke, og aldri tatt abort, men er for selvbestemt abort.

[Anonym bruker]

hvordan syns du det selv er å jobbe på et slikt sted når du er gravid?

[Anonym bruker]

Hei, skriver gjerne litt jeg, men må bare spørre: Er dette seriøst? At du jobber på sykehus altså? Synes det virker som en litt merkelig måte å foreta en slik undersøkelse på. Særlig det at du undertegner med "anonym"...

[Anonym bruker]

Har jobbet med det i to år før jeg ble gravid så for min del går det helt greit. Tror det hadde vært værre hvis jeg ikke hadde så mye erfaring at jeg ikke hadde vært sikker på mine egne følelser. Husker det var veldig tøft i begynnelsen, mest fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle møte kvinnene som kom. Fant for ut at det ikke finnes fasit svar, man må bare være der for kvinnen på hennes premisser. Har fått tilbakemeldinger fra noen pasienter at jeg gjorde dagen deres litt lettere, men ønsker flere skal dele sine erfaringer slik at jeg kan bli bedre i jobben jeg gjør. Har tatt imot kvinner til abort etter jeg selv ble gravid, og det går helt fint for meg. Nå har jeg sagt til mine kollegaer at jeg vil helst ikke ta imot, ikke på grunn av meg selv, men pga at jeg synes de må slippe å få hjelp av en synlig gravid sykepleier. Tøft nok for kvinnen som det er.

[Anonym bruker]

Er seriøs. Er sykepleier og jobber på et sykehus i helse sør. Tenkte på at det kunne virke litt merkelig å legge det inn her. Har sittet og lest litt på denne siden, og ser at det er mange her med forskjellige erfaringer. Jeg ønsker at møtet med helsevesenet skal bli så bra som mulig, og ønsker derfor å høre om erfaringene deres. Sikker på at det er mye som kan bedres.

[Anonym bruker]

syns ikke det er rart i det hele tatt. et kjempe flott initiativ for å kunne gjøre en bedre jobb;)

 

er du vanlig spl eller spes?

[Anonym bruker]

Vanlig sykepleier. Håper på å få tatt en videreutdanning etter hvert, men er fornøyd med å jobbe der jeg er i dag. Trives godt på jobben min, og har utrolig gode kollegaer.

[Anonym bruker]

Hei,

Aller først må jeg si at det er bra du ikke jobber på den avdelingen når du er synlig gravid. Tror ikke jeg hadde taklet å bli møtt av en gravid sykepleier. Men det skjer vel ganske ofte det?! Har egentlig aldri tenkt over det.

 

Hadde kanskje vært enkelere å skrive til deg dersom jeg hadde vært misfornøyd med behandlingen jeg fikk, men jeg er veldig veldig førnøyd. Jeg ble møtt av en veldig søt sykepleier som fortalte hva som skulle skje, og som hele tiden passet på at jeg hadde det bra. Tross det vanskelig situasjonen jeg var i, så var dette en behagelig situasjon. Nå fikk jeg veldig intense smerter, og fikk da raskt en morfinsprøyte - noe som hjap:)

 

Så egentlig hjelper det kanskje ikke så mye å fortelle dette. Har jo hørt om de som har blitt møtt med null respekt, kanskje de har mer å fortelle deg:)

[Gjest]

Hei du!

 

Flott initiativ forresten... Kan godt fortelle jeg! For ca 2 år siden bestemte jeg meg for å ta abort, jeg var da snart , 9 uker på vei å skulle få utført en kir.abort. Hele opplevelsen var ganske grei syns jeg, følte meg godt ivaretatt! Jeg ble innlagt på morningen, og fikk 1 eller var det 2 tabletter inn i skjeden som visstnok skulle utvide livmorhalsen? Det var akkurat som små murringer man får når man får menstrasjon... ikke noe gale... eneste som var kjipt var ventetiden, jeg fikk ikke slippe til før klokken 5 og ble innlagt i 8 tiden, så der lå jeg kjempe sulten og tørst, og det var det ingen som sa noe på. Resten av prosessen gikk veldig fint, og våknet opp en stund etterpå og var helt fin, og blødde knapt en dag:) men husker godt en pleier som sa når jeg var på vei ut dørene "da ser jeg ikke deg her igjen sant?" Den var ikke så hyggelig.... selv om det ble sagt med et falskt smil! nesten sånn man fikk lyst å møte opp igjen bare på pur... Har hørt så mye grusomt om med.abort så kir. abort var en fin løsning for meg, og ville valgt den metoden igjen visst nødvendig.

 

 

[Anonym bruker]

 

 

Har hatt to aborter, kirurgiske ved Stavanger uniiversitetssykehus! ok ivaretatt, noe kaldt og følte meg vel ensom...og litt lost, men mye pga situsjonen, jeg ønsket jo egentlig ikke snakke om det, og ingen var påtrengende...så alt i alt gikk alt fint, deilig komme ut og være kvitt symptomene...

[Anonym bruker]

Jeg måtte avbryte svangerskapet mitt da jeg var 22 uker på vei. pga feil med barnet. Det som va værst for meg var at jeg ble sent til fødeloftet for å ta aborten og ble plasert i gangen for å vente. Og der gikk jo alle de stolte mødrene rundt å viste fram babyene sine, ikke særlig kjekt for meg..

Men utenom om det var de flinke.

[skjotta]

jeg hadde en kjemisk abort pa sörlandets sykehus.

 

ble positivt overrasket over hvor greit alt gikk egentlig. folkene var flinke til a informere om alt som foregikk, og til a stikke hodet inn a spörre hvordan alt gikk.

 

det eneste jeg syntes var vanskelig var at jeg matte dele rom. synes en kjemisk abort ble en veldig personlig ting a ha pagaende mens ei 16 aring satt a gaulte pa mobilen sin bak ett skjermbrett, oh hvor fælt alt var og hvor dum hun var osv... men man vil liksom ikke klage, sa jeg sa ikke noe. regnet med at de ikke hadde gitt oss rom sammen hvis de hadde hatt plass.....

[Anonym bruker]

Hei.

 

Tok abort ved Ullevål Sykehus, og jeg syns både og om erfaringen. Hadde med meg min søster, men som ikke fikk være hos meg i ventetiden.

 

Jeg kom inn til en kvinnelig sykepleier, som snakket med meg om hva som kom til å skje- og evt. om jeg ville snakke om avgjørelsene omkring aborten. Jeg forklarte ganske greit hvorfor, og hun aksepterte meg veldig.

 

Så kom jeg inn til avdelingen, og fikk sjokk!! Vet ikke hvordan det er i dag, og jeg vet heller ikke noe om alle dem som lå på samme rom hadde eller skulle utføre det samme. Men vi lå på rad og rekke, jeg rakk å telle 5 stykker. Eneste skille var en gardin mellom.

 

Lå der og ventet og fikk sløvingsmiddel. Jeg hørte i det fjerne at gråten kom nærmere, så ble alt svart. Husker bare at jeg ble trillet inn til et rom, og en sykepleier (eller lege) sa at jeg måtte prøve å flytte meg litt til.

 

Når jeg våknet spurte jeg om det virkelig var min tur, og jeg fikk en følelse av panikk. Sykepleieren gav meg noe å drikke og salt kjeks. BESTE TRIKS! Hun snakket rolig til meg, og ba meg om å prøve og sove litt til.

 

Legen og sykepleieren ønsket meg lykke til videre med mitt liv.

 

 

[Anonym bruker]

Må si meg helt enig, det er for lett å få abort.

hadde noen prøvd bare bittelitt å overtale meg, da jeg tok abort hadde nok situasjonen vært en helt annen idag..

 

ikke en eneste en spurte hvorfor, eller om jeg hadde tenkt gjennom dette... det var bare kjør på....

tror nok at kjæresten min er enig i det samme.. så klart ble ikke hn spurt... vi snakket ikke med noe andre om det heller

 

Føler selv at jeg tok like lett på dette valget som om jeg skulle valgt mellom å ta på meg buske eller skjørt nr jeg skal ut...

 

det var nok en del hormoner inni bildet og jeg var redd, redd for alt nytt og uventet, en abort så jeg på som enkel og lett overkommelig...

 

Og selve inngrepet var enkelt og lett å komme gjennom... følelsene etter på er noe helt annet...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok abort for ca. 3år siden,og hadde også en både og opplevelse med det...

 

Husker ikke alt i detaljer da, for livet mitt var rimelig kaotisk på den tiden... men husker veldig hvor dårlig oppfølgning og sånn det var der!

Fikk ikke noe spørsmål på om jeg var sikker på avgjørelsen min osv.(noe jeg absolutt ikke var). Det med at det var flere der samtidig og at vi ville ligge på rekke og rad var jeg klar over, for jeg hadde snakket med andre som hadde tatt abort før.

 

Fikk disse stikkpillende,men fikk aldri beskjed om at det kom til å gjøre vondt!hadde de verste menssmertene noensinne, å lå der og holdt på å spy!!Det var helt forferdelig!!Ingen sykepleier som kom og spurte meg om hvordan det gikk heller...hun kom jo selvfølelig etter smertene hadde gått over, hvor jeg sa hvor vondt jeg hadde hatt..det hun sa da var: `å,det glemte jeg visst å fortelle deg`!!

 

Det at du allerede føler deg ganske ensom og alene der inne,blir ikke akkurat bedre av at ingen snakker med deg for å si det sånn:-)

 

Men selve inngrepet og alt gikk greit! Jeg var nok i min egen lille verden da.. helt enig med at følelsene som kommer i ettertid er noe helt annet!!

 

[Anonym bruker]

Tok selv abort da jeg var 17 år. Var ikke sammens med faren lenger, alt var bare surr.

Kom inn på sykehuset, og inngrepet ble utført fort og greit. Eneste jeg reagerte på, var samlebåndprinsippet! En 5-6 kjerringer som venter på tur.

Dagen etter bgynte jeg å striblø, og hadde store smerter. Men jeg tok selvfølgelig ikke kontakt med lege, daj eg trodde det skulle være sånn.Enden på visa at jeg gikk på toalettet, å der falt den en klump i skåla. Hadde ikke vondt etter det.

Så ringte de fra sykehuset samme dag, og sa de ikke hadde fått alt med seg ut av livmora. Enten var det en til der, eller så var det rester. Jeg måtte inn til ny utskrapning, og da gikk det greit.

 

[Anonym bruker]

hei leste dette først i dag.. vet det er lenge siden, men jeg ville bare si det.. når dere snakker om at det lå flere kvinner på rekke å rad.. jeg var inne for å ta en conisering.. altså fjerning av livmortapp pga celleforandringer.. jeg lå på et rom med 5 andre damer/jenter. skjønte fort at det var noen der som skulle ta abort... så kanskje noen av dem ikke skulle gjøre dette men skulle det som var med meg eller noe annet?

[Canarias]

Jeg er 32år å tok en abort på Ullevåll Sykehus for 1mnd siden. Jeg var usikker og hadde en del følser. Vente tiden på senga med beina dinglende gikk greit og ble etterhvert trillet inn til operasjons salen.

Men der gikk følsene i tverr. Jeg begynte å stri gråte å følte meg ikke klar. Jeg opplevde en svært ubehagelig situasjon på alle måter. Sykepleieren og kirugisk lege så bort i det at jeg ikke var klar! faktisk så overså mine tårer som stri rant og gråt som ble høyet seg av knust hjerte og redsel i det at jeg ikke var klar! Med tårer som stri rant og gråt overså de totalt og satte på oxegenmaske insinerte intravanøs narkose. Uten å bry seg! Jeg følte meg overfalt, på det mest uetiske plan ved det at de abseslut ikke respektert meg! Det er faktisk overgrep da dette skulle være en frivillighandling. De var ikke innetrisert i å prate med meg eller noe.. de kastet seg over meg! Jeg syntes dette er viktig å legge ut om da det er mange som sikkert har møtt samme situasjon, men som ikke har snakket ut ennå siden det å ta en abort er sterk nok i seg selv er det "lett" og legge en situasjonen bak seg. 

Endret 25. august 2018 av Canarias

[Anonym bruker]

På 25.8.2018 den 18.51, Canarias skrev:

Jeg er 32år å tok en abort på Ullevåll Sykehus for 1mnd siden. Jeg var usikker og hadde en del følser. Vente tiden på senga med beina dinglende gikk greit og ble etterhvert trillet inn til operasjons salen.

Men der gikk følsene i tverr. Jeg begynte å stri gråte å følte meg ikke klar. Jeg opplevde en svært ubehagelig situasjon på alle måter. Sykepleieren og kirugisk lege så bort i det at jeg ikke var klar! faktisk så overså mine tårer som stri rant og gråt som ble høyet seg av knust hjerte og redsel i det at jeg ikke var klar! Med tårer som stri rant og gråt overså de totalt og satte på oxegenmaske insinerte intravanøs narkose. Uten å bry seg! Jeg følte meg overfalt, på det mest uetiske plan ved det at de abseslut ikke respektert meg! Det er faktisk overgrep da dette skulle være en frivillighandling. De var ikke innetrisert i å prate med meg eller noe.. de kastet seg over meg! Jeg syntes dette er viktig å legge ut om da det er mange som sikkert har møtt samme situasjon, men som ikke har snakket ut ennå siden det å ta en abort er sterk nok i seg selv er det "lett" og legge en situasjonen bak seg. 

Når man har kommet så langt som til selve inngrepet har de som utfører det ingenting med å spørre eller kommentere noe som helst. De skal kun utføre helt profesjonelt. Du er den som har tatt avgjørelsen og om du likevel ikke ønsker å gjennomføre det er det ditt ansvar å si fra.

Anonymkode: 36514...7f6