Redd for SA

[Anonym bruker]

Heisan alle sammen, jeg er i uke 6 og har termin 21 sept foreløbig.

Noen andre som har det også???

Jeg hadde en SA i begynnelsen av des og nå klarer jeg ikke å tenke på annet . Må sjekke hele tiden at det ikke er noe blod..... skal jo liksom ikke stresse, men gjør det likevel.....

[Lene1982]

Heisann.

Jeg er i dag i uke 9 og har termin 2 september

Jeg var slik du var i begynnelsen, hver gang jeg hadde noe mens-murring var jeg redd for at det kom blod da jeg gikk på toalettet. Kan tenke meg at det ikke er noe lett etter at man har hatt en spontanabort, men det viktigste å huske på er at kroppen støtte det fra seg for en grunn.. du har sikkert hørt det hundre ganger før, men du skal se at det sitter denne gangen

[misscathi]

Hei:)

Se på statistikken som er vist et par hakk opp her inne på forumet, i uke 5-8 er det 89% sikkert at det kommer til å gå bra! ble selv litt mer rolig av å lese det. Prøv å ikke tenk så mye på det, lev som vanlig og gjør hverdagslige ting som før og nyt livet. Sikkert lettere sagt enn gjort, men det hjelper å tenke positivt. si til deg selv at dette går bra:)

Jeg har også termin 21 september:) Hvor er du fra da?

 

[Camha]

Hei!!

Jeg er fra Bergen. Høres litt betryggende ut det dere sier men jeg klarer ikke å tenke på annet , det surrer rundt i hodet mitt hele tiden, blir helt sprø. Skal heldivis til legen på over helgen. Han er veldig grei og forståelses full , så det blir nok bra.

[verso]

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg hadde selv en MA i slutten på oktober, og det førte til at jeg gjorde akkurat som deg helt fram til jeg var på UL og så at alt var i orden. Du kan spørre legen om en tidlig UL, for det er jo ikke bra for noen av dere at du er så urolig hele tiden. Jeg kjenner at jeg klarer å slappe av mye mer etter at jeg fikk se at hjertet slår, og at nurket er så stort som det skal være

[ano`num *17.03.10*]

Vi har hjerte i halsen her også!

 

Er endelig gravid etter flere år med prøving og mer til.

Ble gravide under hormonstart til 5 forsøket!

Ble gravid i mai, etter første ivf men mistet etter bare noen uker. SA.

 

Tanken greier ikke å slippe. Våkner av mareritt om nettene. Går på at vi har oversett noe viktig, at jeg er gravid men mister. Ei natt hadde jeg "falske rier" etter innbilt sv.skap. Når vi ankom føden lo de av meg....

 

Jeg er 5+2 nå.

Har alt vært på ul 2 ganger. Hvor vi fikk se en liten "prikk". Likevell klarer jeg ikke å roe meg og lever på neste kontroll med ul (onsdag).

Hver gang jeg kjenner symptomer blir jeg usikker på om jeg egentlig er kvalm eller øm i brystene, eller om det bare er det at jeg ønsker å være det.

 

Jeg er ikke gravid og gravid, men gravid og i en tilstand.

 

Tror ikke jeg greier å roe helt ned før jeg kommer så langt som at jeg kan kjenne liv hver dag. Men det er jo en hel lang evighet til!

[misscathi]

Jeg ønsker deg masse lykke til! Håper virkelig at alt kommer til å gå bra, så sees vi kanskje på haukeland 21 september:)

[kelebek]

Hei!

Jeg hadde også en sa i oktober og er livredd for å miste denne gangen også... Men jeg er mest redd fordi vi mistet jenta vår to dager etter fødselen i april i fjor, pga. komplisert fødsel. Så jeg er jo helt opphengt i å få barn igjen, slik at vi kan få nytt håp og et nytt barn å glede oss over.

Er 6+1 og tror hele tiden at dette kommer til å gå galt. Har masse vondt i magen og ryggen...Sjekker også ofte på do, blir jo helt tussete. Har vært skikkelig kvalm noen dager, men i dag er jeg bedre. Er det normalt at kvalmen kommer og går litt?

Som de sier, vi har jo oddsen på vår side... Gleder og gruer meg til ul om 8 dager.

Lykke til alle sammen :-)

[kelebek]

Forresten termin ca. 22.september :-)

[Anonym bruker]

Det er godt å høre at dere alle tenker og gjør alle de samme tingene som meg. Det er ikke noe kjekt å ha det slik.

Egentlig bør jo vi bare være kjempe glad for at vi er gravid, men det er jo ikke lett. Har aldri før klart å sette meg inn i denne situasjonen og at det er så vanskelig å ha det slik.

For min del hjelper det jo heller ikke at alle rundt meg maser om at jeg må få et barn til hele tiden.Jeg har jo nesten lyst å si til de at jeg er gravid, men så har jo jeg ikke lyst å si det heller i tilfelle det ikke skulle gå bra.Føler ukene snegler seg avgårde....... men jeg er i alle fall glad for at jeg skal til legen i morgen.

Hva sier dere på jobben hvis dere blir sykemeldt og ikke vil fortelle at dere er gravid???? Jeg har en sjef som alltid spør hva som feiler oss og jeg kan ikke svare at hun ikke har noe med det å gjøre.

 

 

 

[MiniMeAndMe+spire]

Heisann.. (SORRY, LANGT!!!!)

 

Først og fremst, jo du kan si til sjefen fin at det er "personlig" og at du ikke vil snakke om det akkurat nå.. Det har du rett til.

 

Om SA, jeg hadde også en SA i beg av desember og ble gravid igjen med en gang, er nå ca 7-8 uker på vei, TROR jeg, skal på UL i morgen for å få termin..

Men første gangen hadde jeg liksom en "følelse" av at "dette går ikke bra", vanskelig å forklare det, men den var der hele tiden...

(Dette er vårt første barn, så kanskje noe med det og gjøre, vet ikke)

men denne gangen har jeg det MYE bedre, har en GOD følelse om at dette skal gå bra denne gangen!! Er jo faktisk ikke så mange som mister to ganger etter hverandre...

 

Tror man må tenke positivt inntil det motsatte blir bevist.... Det er det jeg gjør nå, selv om tanken ER jo der selvfølgelig, men prøver å skyve den bort og heller se framover....

 

MASSE LYKKE TIL!!!!

Bruk de midlene du KAN om du er veldig redd, UL, lege, jordmor, ta deg sykemelding osv!!

Skal selv ta meg 50% sykemelding tror jeg snart, pga kvalme... Tenker at dette er jo det minste jeg kan gjøre for den lille spiren min, slik at den kan vokse seg STOR og sterk....