Dette var visst ikke så lett likevel...:(

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort for 2 måneder siden, og har egentlig alltid vært bevisst og bestemt på valget mitt, både i forkant og etterkant av aborten. Jeg har tenkt at dette var det riktige å gjøre i min situasjon, og hadde aldri trodd at jeg skulle få problemer senere.

 

Nå er det vel heller ikke problemer jeg har fått, men visste ikke at jeg kom til å reagere på denne måten. Hver gang jeg leser om kjendiser/andre mennesker som er gravide eller har fått barn så kommer tårene frem. Huff, og nå tenker jeg hva som kommer til å skje dersom noen av mine veninner blir gravide i nærmeste fremtid. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle det.

 

Og i familien min (de som vet om aborten, det er kun min nærmeste familie) så føler jeg at det har blitt en tabu-tema, dette med babyer og gravididtet. Er jeg i byen sammen med mamma, så kan vi ikke lenger titte på barnetøy, barnevogner - noe som vi koste oss med tidligere. Alt er liksom blitt så rart.

 

Er det flere som har det på denne måten? Hvordan takler dere det? Må jeg vente til jeg blir gravid på nytt før alt blir bra igjen?

[Anonym bruker]

Vanskelig å vite hva man kan si for at ting skal bli bedre...og du har sikkert hørt denne før...; men tiden leger faktisk alle sår...

tok abort for 6mnd siden, og angret dypt etterpå.Men nå lever jeg i troen på at den sjelen som egentlig skulle komme,får komme en annen gang.Imellomtiden blir han eller henne godt passet på på den andre siden.

-Altså tror jeg at sjelen kun ble sendt tilbake igjen.....Vi ses igjen,kan være en trøstende tanke:)

lykke til!

stor klem fra trondheim:)

[Anonym bruker]

hei. vet ikke om dette hjelper, men kan fortelle min historie.

jeg tok selv abort for noen år siden, var først sikker på at vi skulle beholde, å fikk støtte av foreldre og svigerforeldre. men så begynnte tankene, å vi ble enig om abort med tanke på alder og arbeids situasjon. noe jeg angret veldig på i ettertid (enstund). ingen rundt meg sjønnte va jeg gikk igjennom, å jeg ble veldig deppa. flyttet jeg til min mor igjenn, etter å ha bodd med foreldrene til kjæresten 1år. å forholdet tok seff slutt. han sjønnte ikke va jeg gikk igjennom. men tiden gikk å jeg begynnte å tenke på hvordan livet mitt og situasjonen hadde vært nå om jeg ikke hadde jort det, å livet ble fort anske lysere. kom tilbake til x-en igjenn etter et halvt år, og angrer ikke noe nå. men tenker en del på det.

tror du bør snakke litt med din mor å fortelle hvordan du har det, at du fortsatt vil se på babytøy osv. dette går seg til.

 

lykke til...

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to:)

 

Det med at sjelen ble sendt tilbek og kommer igjen var en koselig tanke:) Har aldri tenkt på den slik før, men tror jeg skal ha den holdningen fremover! Får håpe det går litt bedre da.

 

Føler meg så teit, for har jo hele tiden sagt at "nei, jeg kommer ikke til å angre" "jeg vet hva jeg gjør" ...-bla, bla, bla. Tror nesten alle angrer i en eller annen form. Men nå er jeg så dum at jeg heller ikke klarer å slette opplysningene fra "min side". I dag skulle jeg gått inn i min 17. svangerskapsuke, og det er nå forventet å kjenne små spark. Føler liksom at jeg ikke kan slette den siden før jeg er forbi termindato...Men kanskje jeg burde slette den nå?!

 

Satser på at tiden leger alle sår.

 

klem tilbake:)