apriljente-66

[Anonym bruker]

Hei Apriljente-66,

takk for svar vedr. hevelse i nakkefolden. Du skriver at du har vært i samme situasjon som meg. Hvis ikke du har noe imot det, kunne du fortalt meg litt mer om din historie/opplevelser? (

 

Jeg tror ikke at fosteret jeg bærer er friskt ut fra de funnene legen har gjort så langt. Dersom det blir påvist alvorlig sykdom tenker vi å avbryte svangerskapet... (vi har ett barn fra før som vi ønsker å beskytte, og vi har så godt som ikke noe nettverk til å avlaste oss- noe en vil trenge med et veldig sykt barn...)

 

Jeg er så utrolig redd for at legen ikke kan gi oss et klart svar på hva som er galt/at noe er galt, og at tiden bare går og går og magen blir større, og valget enda vanskeligere....Huff...

 

Er du gravid igjen? Håper det, og at alt går bra denne gangen!

 

[apriljente-66]

Hei kjære anonym

 

For det første så er det veldig forskjellige svar som kan komme ut fra en slik test og øket nakkefold behøver ikke å bety downs s. Håper du leste svarene under det andre innlegget ditt.

 

Men i mitt tilfelle så avbrøt jeg svangerskapet i uke 12. Det ble påvist downs syndrom.

 

Jeg var hos en gyn og fikk påvist 4mm nakkefold, og ble sendt til Riksen, den målingen viste 2,9. Lå lenge på UL-benken (grusomt) der legen målte de nødvendige mål.. Fosteret mitt hadde neseben og jeg tok duotest (blodprøve) og fikk sjansen for downs på 1/10. Så de ringte meg 4 dager etter morkakeprøven og fortalte resultatet. De fortalte at barnet hadde misdannelser og de sa nesten rett ut at de anbefalte abort. Fikk time for dette ganske så raskt.

 

Vil bare si at i tiden etterpå har gått forholdsvis greit. Har hatt tunge dager, men prøver å være optimister og håpe at dette ikke skal skje igjen. Vi sliter med å bli gravide så vi holder på med prøverørsforsøk. Det har ikke lykkes med å bli gravid igjen til nå, men vi håper nå i dette forsøket som forhåpentligvis blir før uke 8.

 

På den annen side så er jeg glad (noen fordeler med å være eldre førstegansprøver) at man blir fulgt opp bra på sykehusene og man har krav på utvidet ultralyder i tidlig fase.

 

Hva var grunnen til at du tok UL så tidlig, da jeg ser du er fortsatt ung?

 

Ønsker deg lykke til fremover. Vil råde dere til å snakke mye sammen om dette, evt. hvis utfallet blir det du frykter mest. Men som sagt det trenger ikke skje.

 

Trenger du å snakke mer om det så bare ta kontakt ;o)

 

klem fra

[Sweet tooth]

Hei apriljente-66, tusen takk for raskt og hyggelig svar!

 

Jeg tok tidlig UL bl.a. fordi hadde en SA tidligere i høst i uke 8, som gjorde at jeg var ekstra spent på om dette fosteret hadde bedre sjanser til å klare seg + at jeg/vi generelt sett ønsket å vite om fosteret var friskt, slik at vi hadde en mulighet til å vurdere hva eventuelle alvorlige avvik betød for fosteret og livet vårt, og om vi eventuelt trodde at det var best å avbryte svangerskapet. Det er jo aldri slik at en har noen garantier for et friskt barn, det kan jo feks bli skadet under fødselen osv, men vi ønsket å få vite om eventuelle avvik på et så tidlig stadium som mulig for i det minste å ha et valg, og kunne sette oss inn i mest mulig i forkant - også dersom vi beholdt barnet.

 

Skjønner veldig godt at du valgte å avbryte svangerskapet, vi har også kommet til samme konklusjon dersom vi får samme beskjed i neste uke. Selvfølgelig er det ikke noe jeg vil gjøre med lett hjerte, det er en grusom situasjon å være i, men samtidig merker jeg at valget egentlig er veldig klart for oss- at det ikke er så stort dilemma som jeg hadde trodd i forkant når vi diskuterte dette på et mer teoretisk grunnlag. Var det slik for deg? Er litt overrasket over dette, over hvor rasjonelt jeg klarer å tenke på dette. Jeg vet hvor utrolig vanskelig fremtiden vil bli for oss og vår nydelige, 2 1/2 år gamle sønn dersom vi skulle ha et sterkt pleietrengende barn, og vi har så godt som ikke noe nettverk rundt oss som kan hjelpe (tvert imot 3 syke familiemedlemmer).

 

Godt at legene støttet deg i beslutningen (ved nærmest å anbefale det) .Jeg opplevde akkurat det samme på Rikshospitalet nå, at legen støttet oss veldig i tanken om å avbryte svangerskapet dersom barnet feks. hadde kromosonavvik. Prøver å tenke at vi på en måte at vi bare "hjelper naturen litt" ettersom de fleste jo har en spontanabort dersom fosteret har kromosonavvik. Hva mente legene med at fosteret du bar hadde misdannelser tror du- var det noe annet i tillegg til downs?

 

Hvor lenge var du sykemeldt etter aborten, og når begynte du å føle at du "var deg selv igjen"? Jeg husker fra SA'n i høst at det tok lang tid før jeg også fysisk følte meg normal igjen, var mye svimmel og sliten etterpå (sikkert pga hormonforandringer og blodtap) Utrolig kjipt å tenke at jeg nå kanskje må gjennom en ny runde..

 

I morgen skal jeg til Riksen og ta morkakeprøve. Var det ubehagelig? Jeg gruer meg til å gå og vente på svar, men det er bare å ta en dag av gangen og prøve å gjøre det beste av det. Vi er som nevnt så heldige å ha en nydelig sønn fra før, og det gjør det hele lettere og bære.

 

Jeg håper inderlig at det klaffer for deg å bli gravid nå, det hadde vært så utrolig velfortjent med tanke på alt du har vært igjennom!! Jeg krysser alt som krysses kan for at alt går bra denne gangen for dere!!! Jeg vet fra bekjente som har vært gjennom prøverørsforsøk at det er en utrolig slitsom prosess å gå igjennom, skikkelig berg og dalbane...

 

Tusen takk for at jeg fikk spørre deg noen spørsmål, godt å disktutere litt med en som har vært i samme situasjon.

 

(Nå skal jeg ikke være anonym lenger, hadde bare behov for det nå de første dagene mens jeg lot dette synke)

 

Beste ønsker fra

[apriljente-66]

Hei igjen sweet tooth.

 

Klart vi må dele erfaringer - vi var flere i samme situasjon i fjor og vi har støttet hverandre gjennom denne "fæle" prosessen. Det hjalp godt. Nå har flere av de blitt gravide igjen, så da kan jeg støtte deg, og evt. andre som opplever det samme.

Dette forumet er fint på den måten at man kan treffe andre i samme situasjon

 

Du skriver så langt og fint. Det er kjempebra dere allerede har bestemt dere, og som du sier; dere har tross alt et barn til som krever oppmerksomhet og oppfølging. Det er ikke bare bare og sette et barn til verden med et handicap. Men er man inneforstått med avgjørelsen så går dette så utrolig mye lettere. Jeg ble nesten litt irritert når mannen min nevnte dette for noen år siden, at hvis vi fikk et barn med ds så var han klar for abort. MEN når det faktisk ble bekreftet, så kom beslutningen min nesten automatisk. Har vært igjennom noen runder fra mødre her på nett (dvs det har kommet kun fra en når jeg tenker meg om), der hun ville prøve å overtale meg til å beholde barnet, sorteringssamfunn osv. Men alle andre jeg har snakket med har støttet min beslutning. Akkurat det har vært utrolig viktig. Det er deg og mannen din som bestemmer dette - ingen andre. Det stod faktisk noe om det i aftenposten i dag, at det er flere og flere som velger bort.

Men i ditt tilfelle så håper jeg du slipper å ta den beslutningen , at det likevel er et friskt barn

 

Jeg begynte å jobbe igjen mandag etter torsdagen jeg hadde aborten. Synes det var viktig å komme til hektene igjen og ha andre ting å tenke på. Jeg drakk floradix jerntilskudd som raskt gjorde sitt mht blodmangel, så jeg var oppegående fysisk ganske tidlig. De nærmeste på jobben visste om det så de støttet meg, det var også fint å kunne dele det med noen.

 

Oftest så har barnet hjertefeil eller andre misdannelser ved downs. Vi fikk aldri helt konkret beskjed om hva som var galt, men når vi hørte om misdannelser så var valget enda enklere. Vi ville jo syntes synd på ungen også om den hadde blitt født! Så jeg har ALDRI vært i tvil om at dette var den rette beslutningen.

 

Morkakeprøven skjedde via underlivet hos meg. Det utføres slik hvis morkaken ligger litt for langt ned. Dr Haugen på Riksen er veldig flink og en av de beste på dette. Jeg tok prøven en tirsdag, og fredag fikk jeg resultat av hurtigtesten (som de sier er identisk med dyrkningstesten). Følte at jeg var i de beste hender og ble sendt til sykehuset som kunne foreta aborten tidligst mulig.

 

Takk for lykkeønskninger mht. ny graviditet. Synes det er på tide at det skjer noe positivt nå ja. Har gått igjennom etpar avbrutte hormonrunder pga at de ikke har virket hos meg. Plutselig er det et år siden vi startet ! Det er ganske så slitsomt ja.

Men som sagt; vi prøver å tenke positivt og prøve å fokusere på andre ting.

 

I såfall - om du må gjennom en abort, så håper jeg du blir raskt gravid igjen. Trist å høre at du har hatt en SA også.

 

Jeg krysser fingrene for at dette går bra

 

XXX fra

[Sweet tooth]

Kjære Apriljente-66,

 

I dag har jeg tat morkakeprøven- via magen! Var innstilt på at de skulle gå gjennom underlivet ut fra hva han andre legen sa på Riksen, så ble temmelig tatt på sengen av at jeg skulle på en sprøyte gjennom magen, men det gikk greit det også, var ikke så smertefullt heldigvis, mer ubehagelig.

 

Legen forespeilte meg at jeg først vil få svar om en uke...synes det er ufattelig lenge å vente på "hurtigtesten", og han andre legen trodde den ville være ferdig på onsdag....hver dag teller, særlig dersom det er dårlige nyheter og en skal søke om å avbryte svangerskapet...er nå ca. 13 uker på vei allerede.

 

Hva gjorde du da du ventet på svar, var du på jobben? Jeg tror jeg må se hvordan formen er til uken, hittil har jeg vært sykemeldt. Er så mange inntrykk å fordøye, og blir veldig sliten av den psykiske påkjenningen og mindre søvn. Er dessuten redd for å få prøveresultatene mens jeg er på jobben, pr. telefon, vil helst være et sted der jeg kan være for meg selv ettersom jeg jo ikke vet hvordan jeg vil reagere.

 

Hvordan sa de fra om prøveresultatet til deg- var det legen selv som ringte? Diskuterte dere hva dere ønsket å gjøre der og da på telefonenen, eller fikk dere komme inn til en samtale samme dag? Fylte dere ut papirene til abortnemnden sammen med legen?

 

Ingen av de mulige utfallene av testene er hyggelig å tenke på. Dersom hurtigtesten ikke viser noe, må vi jo vente et par uker til på den utvidete testen. Dersom den heller ikke sier noe, må vi vente til uke 18 for å ta en ny UL for å sjekke hjertet osv. Og jeg tror at uansett om de ikke skulle finne noe på disse testene, kommer vi til å være bekymret for at det er noe galt med fosteret...det er jo tross alt en økt risiko når en har sett en slik hevelse i nakkefolden, og det er ikke alt legene kan oppdage. Som om ikke det var nok, sier legene at jeg har en ganske høy risiko for spontanabort fordi jeg har fått en blodansamling like ved fosteret...så det kommer til å bli et nervepirrende svangerskap med masse bekymringer uansett hvordan en snur og vender på det.

 

Lurer også på hva legen vil si dersom de ikke finner noe spesifikt feil:, om han vil berolige oss med at dette ser veldig positivt ut, eller la det skinne gjennom at han likevel tror det kan være noe galt..og vil vi i såfall ha anledning til å ta abort- dersom de ikke finner noe konkret annet enn høy abortrisiko og hevelse i nakkefold? (sikkert vanskelig for deg å svare på..) Vet ikke om vi ville klart å gjennomføre det da, for da er jo sjansen mye større for at fosteret er friskt, men er samtidig så redd for alt de ikke kan finne ut og og miste barnet i en SA når jeg er mye lenger på vei.

 

Aaaaarg! Blir gal av alle disse spekulasjonene! Prøver å bare ta en dag av gangen nå, og gjøre det beste ut av det. Men synes det er grusomt å ikke klare å føle seg helt gravid lenger, ettersom en jo ikke vet hvordan dette ender. Det blir så selvmotsigende å fortsatt ta folsyretabletter og bruke gravidbilbelte, samtidig som vi vet at det er en høy risiko for at denne graviditeten ikke blir fullbyrdet. Får dårlig samvittighet overfor den lille inni magen, som hadde fortjent så mye bedre sjanser og bedre "vibber" fra meg....

 

Dette ble et langt innlegg, Apriljente, takk for at du er her for meg, håper at dette ikke ripper opp i vonde minner for deg- da må du si ifra!

 

Beste ønsker fra

 

 

 

[apriljente-66]

Hei igjen, jeg har tenkt på deg i dag.

Så fint at det er overstått nå.

Så var det bare å vente. Siden det er helg tar det vel fort 3-4 arbeidsdager i tillegg... Uff, det er ikke bare-bare.

Og så trist å få beskjed mht blodansamlinger i tillegg - fare for spontanabort....åååhh!!!.. Du må ha det forferdelig akkurat nå. Jeg har nesten ikke ord.

 

Tror det kan nok være lurt å sykmelde seg. Det er en tøff påkjenning det du går gjennom nå. Allikevel lurt å være i aktivitet slik at en kan glemme litt.

 

Det er nok den mest vanlige prøvemåten du tok i dag. Tror ikke det er så ofte de går gjennom underlivet slik som jeg gjorde.

Tok ikke du blodprøve (duotesten)? Etter jeg tok den og fikk resultatet fikk jeg vite at jeg hadde 50% for at barnet hadde ds, så når morkakeprøveresultatet kom så var jeg veldig godt forberedt ( så godt det går an). Jeg var da sykemeldt etter morkakeprøven (tirs) og vi holdt på å pusse opp kjøkkenet så det skjedde ting rundt meg hele tiden.Fredag formiddag ringte legen, -Anne fra Riksen, og vi snakket litt rolig sammen, men hun sa hun anbefalte abort siden det var misdannelser, og torsdag etter fikk jeg time til abort på AHUS. Det var akkurat som jeg ble litt lettet - i det øyeblikket. Jeg visste nå hvordan dette skulle gå! Hadde jo levd i uvisse en stund.

 

2 dager før aborten var jeg innom AHUS og fikk pilla (siden det var en medisinsk abort) og snakket med legen mht nemd og undertegning.

 

Hvis du får beskjed om at hurtigtest er ok, så tror jeg ikke det er noe å frykte på dyrkningstesten. De skal være så og si identiske sa legen.

 

Skjønner deg veldig godt mht at du fikk litt avstand til din egen graviditet.Hvis jeg kan gi noen råd så håper jeg du fortsatt tar folsyretabletter og bruker bilbelte. Husk at alt kan fortsatt gå bra og at den lille kan være frisk. 1/12 så er oddsen på din side. Leste du innlegget til 27. oktober så fikk hun positiv tilbakemelding selv med nakkefold og ungen er nå født og er frisk og rask.

 

Dert kan også hende du får beskjed om sykmelding så lenge den blodposen var der og fare for spontanabort.

 

Ta vare på hverandre i denne tiden, og snakk sammen. Jeg vil holde kontakten hvis du fortsatt trenger meg.

 

Oppmuntringsklem fra meg

[Sweet tooth]

Hei igjen, ville bare takke deg for ditt gode svar...tusen takk! Det er så godt å få "skrive av seg litt" og få støtte fra en som uheldigvis har vært i samme situasjon selv.

 

Jeg tok ikke duotest, tror legen mente oddsene mine var "dårlig nok" ut fra beregningen av nakkefoldens størrelse og min alder mm. til at de hoppet over det leddet- og gikk rett på morkakeprøven.

 

Jeg håper du får en fin helg, Apriljente. Når skal du igang med nytt prøverørsforsøk? Jeg har også tenkt på deg idag, så par på venterommet på sykehuset som jeg regnet med var i samme situasjon som deg....Nå må det være din tur til å lykkes!!

 

En god oppmuntringsklem tilbake fra

 

 

 

 

[Sweet tooth]

PS: skal selvfølgelig fortsette med bilbelte og folsyretabletter..skal passe godt på spiren inntil det eventuelt ikke er noe håp lenger...kan jo ikke miste håpet ennå om at det kan gå bra.

[zoe*]

Kjære Sweet tooth!

 

Tillater meg å blande meg inn i din og Apriljente's tråd bare for å ønske deg ALL MULIG LYKKE TIL!!!

 

Jeg har dessverre vært gjennom det samme som Apriljente, og vet hvor fælt du har det akkurat nå i denne ventetiden som alt føles usikkert og kaotisk.

Men husk at det faktisk er mange som får påvist forstørret nakkefold, uten at fosteret feiler noe som helst, og som får helt friske barn.

 

Håper du får hurtigsvaret snarest mulig og krysser alt som krysses kan for at det skal gå bra for deg!

 

Mange varme klemmer fra

 

[Sweet tooth]

Kjære Zoe*

 

Tusen takk for lykkeønskingene, bare hyggelig å få hilsener fra flere på denne tråden!! Og det varmer at andre som har vært i samme situasjon har overskudd til å dele av sin erfaring.

 

Det er veldig hyggelig at du og Sondre mamma er gravide igjen og at alt ser bra ut denne gangen (har lest litt på gamle innlegg her inne for å finne info) Så, dersom det værste skulle skje, så har jeg håp om at jeg også får en ny, frisk start slik som dere.

 

Lykke til videre i svangerskapet, kos deg med den voksende magen!

 

Beste ønsker for fremtiden fra

[Gjest]

Hei,

 

Jeg også vet dessverre hva du gjennomgår og tenker og føler mye med deg! Men det er håp i hengende snøre, som det heter, og ingen grunn til å gi opp håpet før endelig mld. kommer fra RIksen. Så enn så lenge velger jeg å tro at du har en frisk liten skatt i magen din!

 

Hold håpet oppe kjære deg.

 

De beste lykkeønskninger fra

[Sweet tooth]

Takk, Sondres mamma, det er så godt med lykkeønskinger fra noen som vet hvor grusomt det er å gå og vente...Prøver å forbrede meg på alle mulige utfall, men usikkerheten er utrolig slitsom. Har heldigvis en mann som stiller veldig flott opp og en nydelig sønn fra før, og det hjelper utrolig godt!

 

Så godt at du er gravid igjen og at alt ser bra ut! Lykke til videre i svangerskapet!

 

Beste ønsker fra

[apriljente-66]

Hei igjen sweet tooth

 

Så var det mandag. Har hatt en fin helg med to lange skiturer samt husarbeid. I dag føler jeg meg litt støl, hehe

 

Hvordan har helgen din vært? Håper du/dere har klart å slappe av og tenke positivt. Ser også du har fått svar fra mine hyggelige "venninder" her på nett,. Vi traff hverandre her etter felles "skjebne" som det heter. Håper som sagt ikke du blir en av dem (positivt ment), men at det er et kromosomfriskt barn du venter

 

Synes det var rart de sa at du skulle hoppe over blodprøven, og at legene sa noe om dårlige odds. De sa ikke det til meg selvom det var høyere risiko og jeg har høyere alder.. hmm..

 

Ja det venterommet på riksen har samme venterom som de som føder, har ivf og de som skal til legen for å abortere... Når jeg satt og ventet lurte jeg alltid på hva de andre parene skulle som satt der, noen var triste, andre såg blide ut og flere kom ut med bilder av sitt lille foster... Slik er vel livet.

 

I dag skal jeg til legen igjen. Siden medisinene (nesespray) ikke har virket så skal jeg begynne med en sprøyte som visstnok skal være noe av det samme. Har lurt veldig på hvorfor spray ikke har fungert på meg, når alt skjedde så greit første gang. Leste i et blad at fluorskylling ikke var bra og tok ikke opp 100 enzymer i kroppen. Lurer på om det har noen sammenheng. Begynte med det samtidig som jeg startet spray i høst.. jaja..mye rart.

 

Usj, gruer meg alltid til UL synes jeg har vært gjennom dette "ørten" ganger siste året, men men det er noe man har valgt selv.

 

Tenker på deg sweeth tooth

 

stor klem

[Sweet tooth]

Hei igjen, Apriljente,

 

Så fint at du har gått to skiturer i helgen og nytt det fine vinterværet!

 

Hvordan gikk det hos legen i dag?? Så spennende at du skal begynne å ta sprøyter- uten at jeg har noen medisink bakgrunn av noe slag høres det jo ut som om dette kan være mer effektivt enn spray- så dette har jeg tro på! Regner med at du må ta flere sprøyter-? Isåfall, hvor ofte må du ta de? Det må være litt av en tolmodighetsprøve å gå slik ut og inn av sykehus, har stor forståelse for at du ikke gleder deg til UL osv. (Nå MÅ det bli din tur snart!!!!)

 

Skjønner godt at du lurer på hvorfor sprayen ikke virket når den virket så bra første gang- kan ikke legen gi deg noen mulige forklaringer? Intererssant teori med fluorskylling, du får holde deg unna det for sikkerhets skyld :-)

 

Jeg har hatt en fin helg etter forholdene. Jeg har truffet venner og familie, vært ute og spist, og kost meg med to-åringen min ute i sneen osv.Merker at humøret kan gå litt opp og ned, men er ovverasket over at jeg i det store og hele er i et ganske normalt/godt humør. Føler at på dette stadiet er det ikke noe annet å gjøre enn å vente, og at jeg likegodt kan leve i nuet og kose meg litt med noen ekstra "fridager". Prøver å ha litt hyggelig program hver dag. I dag har mannen min ( som er hjemme med meg) og jeg vært på café i Oslo og bl.a. begynt planleggingen av et lite kjøkkenoppussingsprosjekt. Merkelig sammetreff at dette også var noe du drev med i din "ventetid":-)

 

Veldig hyggelig å bli litt kjent med deg, Apriljente. Da jeg først kom hjem fra sykehuset etter den triste beskjeden om nakkefolden søkte jeg endel på nettet for å finne info, og kom over mange av inlneggene dine da du var i samme vanskelige situasjon. Jeg ble veldig imponert over måten du taklet situasjonen på, du virker som en veldig flott og sterk jente. Det var derfor en ekstra hyggelig ovveraskelse at akkurat du svarte meg på innlegget mitt :-) (men ikke føl det som en forpliktelse "å stille opp for meg", du har nok av ting å tenke på for tiden- ta godt vare på deg selv!)

 

Lykke til i tiden fremover!!! Jeg skal si ifra når jeg hører noe fra legen....

 

Stor klem tilbake fra

 

 

 

 

 

 

 

 

[apriljente-66]

Hei Sweet tooth

 

Takk for hyggelig tilbakemelding. Hyggelig å høre at du har kost deg i helga og tenkt som så at en bare må innstille seg på å vente. Man får ikke gjort stort annet egentlig. Nyte fridagen og ha det hyggelig med de man er glad i

 

Jeg føler det absolutt ikke som en forpliktelse å svare deg, men synes det er hyggelig (hvis man kan si det slik) at du vil dele din erfaring. Det blir som regel bedre av å "snakke ut" med noen som har vært i samme situasjon. Kanskje er det andre her i samme situasjon også.

 

Som regel er jeg bare inne og leser på dette forumet, men er det noe jeg kan bidra med så er det jo bra! Har jo holdt til her noen år *ups!*, og man får ofte skremselspropaganda og mye info som en egentlig ikke trenger å engste seg over. Høres ut som det er veldig mange som aborterer bl.a, men vi er jo bare en liten gjeng her, så det er en liten prosent bare.

 

Legebesøket gikk greit, men kroppen har ikke eggløsning slik som legen såg etter i går. Derfor fikk jeg en sprøyte som jeg tok i går kveld. Kløp meg i mageskinnet og satte den. I løpet av 2 dager skal jeg nå få eggløsning. Så sykepleier sa at nå måtte vi stå på, hehe. Etter 4 års prøving skal det vel mye til om jeg blir gravid, men vi skal gjøre et forsøk ;o)

Så må jeg tilbake neste uke for å sjekke progresteronverdien pr. blodprøve (for å sjekke at eggløsning har funnet sted), så ny UL dagen etter...og SÅ håper jeg at ting er i rute for nye sprøyter..phu.

Men hva gjør man ikke for de bittesmå

 

Så dere skal også pusse opp kjøkkenet? Kan anbefale å ha noe å henge fingrene i. Dvs vi hadde jo snekkere til å ordne men allikevel skjedde det mye i den tiden. Kan også anbefale å komme seg vekk, ta en liten ferie.

 

Håper fortsatt på positiv tilbakemelding fra morkakeprøven din, spennende tider.

 

Klem fra

 

 

[Sweet tooth]

Du kommer ikke til å tro den nyeste utviklingen mht morkakeprøven...ble akkurat oppringt av Ullevål, og de har blandet min prøve med en annen kvinnes ved en feil.....dette er mer en jeg kunne klart å frykt i forkant, og jeg er så fryktelig fryktelig skuffet og stresset over situasjonen. Jeg ringte overlegen på Rikshospitalet og bad om et møte i morgen \emd han og dr. Haugen for at vi sammen kan diskutere svaret på hurtigtesten-som Ullevåll mente at var gjort fra "min" morkake (men jeg stoler ikke helt på dette- så bad de sjekke med min blodprøve og sendte min mann opp for at de også kan sjekke mot hans). Føler det som en ond spøk hele siutajonen jeg har kommet opp i...det er så jævlig å tenke på at jeg kanskje må ta en ny morkakeprøve og vente enda flere uker på endelig svar, eller at jeg i værste fall kan ta abort basert på feil resulatet....Herregud, at vi skulle være så uheldig oppi det hele...

 

Håper du har hatt en bedre dag enn min, og at dere koser dere og får laget et kjærlighetsbarn. Unner deg så veldig det!!!

[apriljente-66]

Åhh neeiiii, er det mulig!!!! Det går da ikke an å blande på den måten der! Herregud, tenker du er stressa nå ja, uff. Dette var svært unødvendig.. Mener de at du må ta ny test nå ..??

Håper du får svar fra Riksen om et møte og jeg håper du står på kravene og at blodprøvene blir sjekket. Ikke lett å stole på noe her nei. Skjønner ikke noe jeg, skriver de virkelig ikke navnet på prøvene etter at de er tatt..*klør seg i hodet*.

 

Hold meg oppdatert kjære deg. Det går sikkert bra til slutt

 

[Sweet tooth]

Hei igjen,

 

Nå har det værste sjokket lagt seg...mannen min dro til Ullevål for å ta en blodprøve og fikk snakke med lederen for laboratoriet som heldigvis var en veldig sympatisk kvinne, som forklarte og beroliget så godt hun kunne mht hva vi kunne stole på og hvordan den videre prosessen kom til å bli. De tror at hun som gjorde feilen på laboratoriet ikke så at et reagensrør allerede var fullt/hadde noe innhold, og at hun helte "mine prøver" over i det samme reagensrøret før hun oppdaget feilen. Hun som gjorde feilen var naturligvis helt knust over feilen hun har gjort, stakkars. Det var ikke gjort en slik feil på 20 år...men det er jo liten trøst for oss som opplever det.

 

Det positive var at de er veldig sikre på at det er "mitt vev" de har analysert på hurtigtesten (denne ble igangsatt før sammeblandingen), og at de tror vi vil få svar i morgen. Det negative er at vi ikke kan vite med sikkerhet hvrodan dyrkningsprøven vil utvikle seg og hva en kan lese sikkert ut av den. Men hun kunne garantere at de ikke kom til å gi oss konklusjoner de ikke var 100% sikre på, at vi da heller måtte ta en ny prøve.

 

Problemet er jo at tiden går, og jeg er nå ca. i 14 uke allerde, og jeg blir superbekymret med tanke på å gå i uvisshet lenge for så at de oppdager at den utvidete morkaketesten ikke kan brukes, og at jeg deretter må ta en fostervannsprøve...(de mener jeg ikke kan ta en ny morkakeprøve ettersom abortrisikoen vil være for stor...) Dersom dette blir tilfellet nærmer jeg meg jo abortgrensen, pluss at det gjør det så mye mer grusomt om jeg skulle komme i en situasjon der vi føler det er riktigst å avbryte svangerskapet...og det er også en bekymring hvordan livet vårt skal bli i den eviglange venteperioden...

 

På en måte tenker jeg at det kanskje kan være like greit å få en dårlig beskjed i morgen om kromosomfeil, og så bli ferdig med dette, enn å måtte få en dårlig beskjed over en til to måneder frem i tid...men på den annen side ønsker jeg jo selvfølgelig inderlig at alt skal gå bra med dette fosteret, og at vi om ett års tid kan se tilbake på denne opplevelsen og (nesten) le av det hele....

 

Jeg skal fortelle deg svaret på prøven så fort jeg får mulighet. Kommer nok til å bli en kaotisk dag i morgen dersom vi får svaret (de trodde det var ferdig i morgen, men en vet jo aldri helt sikkert), for vi skal forsøke få til en møte med legen på Riksen, og vet ikke hvor lenge vi må vente der...(de ville ikke reservere en time til oss i forkant, noe jeg ble veldig skuffet over, for jeg vet at uansett svar kommer jeg til å ha mange spørsmål etter den feilen som er gjort med prøvene...)

 

Takk for din støtte!

[apriljente-66]

Phuu!

 

Lille venn....

her skjer det mye.. Håper du har fått tilbake hvilepulsen i alt kaoset. At sykehuset ikke har gjort en slik feil på 20 år!!?...- så hvorfor akkurat NÅ, og med deg?? Unner deg virkelig ikke denne bekymringen i tillegg til alt annet.... Dr. Haugen sa til meg at dyrkningstest og hurtigtest vil gi nesten 100% likt svar, så da kan man stole på den. Gudsjelov at de ikke feilblandet før hurtigtesten. Jeg ventet ikke engang på svar på dyrkningstest før jeg besluttet og hørte heller aldri noe om den. Jeg ba om å få en "rapport" i posten.

 

Igjen; stå på kravene og be om at ting må skje fort. Her er det ingen tid og miste. Håper de virkelig har forståelse og innrømmer feilen.

 

Jeg heier på deg sweeth tooth. Prøv å senk skuldrene og pust dypt, innimellom "slagene".

 

Oppmuntringsklem

 

 

 

[Sweet tooth]

Tusen takk, Apriljente! Går nå med sommerfugler i magen og venter på telefon...

 

Jeg kommer også til å stole på hurtigtesten. Problemet oppstår dersom den ikke viser kromosomfeil- for dyrkningstesten vil kunne gi svar på andre meget alvorlige avvik som de ikke kan si ut fra dyrkningstesten...men jeg får ta en bekymring av gangen...

 

skal holde deg oppdatert! Og prøver og puste dypt ut...hører på litt glad-musikk, og skal skrive litt på noen jobb-greier for å få tankene over på noe annet....

 

Ha en finfin dag, kjære deg!

[Sweet tooth]

Gode nyheter, babyen vår bestod første test :-) Det var ikke noe utslag på hverken trisomi 21 eller 18, mens for trisomi 13 hadde de gått tom for "kontrastvæske" el. og kunne først svare oss i morgen, men de hadde fått et lite utslag allerede som tydet på at det heller ikke her var noe negativt å finne...kan ikke beskrive hvor lettet jeg/vi er!! men det er jo fortsatt mange tester vi må igjennom for helt å føle oss trygge, men føler at dette var den viktigste testen, ettersom det var downs som vel var den mest sannsynlige forklaringen på nakkefolden.... JippI!!! Endelig noen gode nyheter. Håper du også får litt vind i seilene snart: jeg heier på deg!

 

 

[apriljente-66]

Jippi!!, det var dette jeg ville høre!!!!!!!!!!!!

Phu, for noen dager dere har vært igjennom! Nå ble jeg kjempeglad. Forstørret nakkefold trenger dermed ikke å bety downs..

Hvilke prøver skal dere igjennom nå? Er det ny UL?

Skal dere ta flere blodprøver?? Duotest?

Hmm..

Nå tenker jeg at dere er noen kilo lettere, både du og mannen og så får dere nyte graviditeten fremover. Får håpe det ikke er noe skummelt med den blodansamlingen også.

 

Takk for ønske om vind i seilene. Ja det trenger vi nå..

Går til akupunktur og tar homeopatpiller for å styrke livmor, øke slimhinner og ruste kroppen på best mulig måte

Nå er det så mange som krysser at NÅ bør det skje noe snart, hehe.

 

Jubelklem til deg fra en glad

[Sweet tooth]

Hei Apriljente, takk for at du deler både gleder og bekymringer med meg. Ja, det er virkelig en lettelse å komme et steg videre. Er helt uvirkelig å plutselig tenke på at jeg har termin i august, når jeg inne i hodet mitt den siste uken har forbredt meg på det værste, og i hodet mitt tenkt at det vel blir et barn neste vår i steden...ja, ja, får bare håpe at alt går greit videre nå. Skal ta en grundig UL i uke 17/18 for å se om det er andre alvorlige feil ved fosteret en kan se da, feks. hjertefeil. Legen har sagt at økt nakkefold også kan bety en økt risiko for generell svangerskapskomplikasjoner, noe som desidert ikke høres helt bra ut. men, orker ikke ta alle bekymringene på forhånd. Skal til legen min i morgen, og er spent på hva hun sier om hvordan jeg skal leve fremover med tanke på abortrisikoen. Kunne veldig godt tenke meg en UL før uke 18 for å sjekke hvordan utviklingen går mht blodansamlingen. Håper hun kan henvise meg til Bærum slik at de kan sjekke dette.

 

Så bra at du går til akupunktur og prøver homeopatipiller. En må prøve det en kan, og har tro på å klargjøre seg psykisk og fysisk. Lurt av deg å gå på ski og gjøre andre sunne oppbyggelige ting også, slik du gjør, så du får tankene over på andre ting. Det sies jo at det ofte er når en minst venter det og slapper av at det skjer noe...

 

Vi snakkes!

[Sweet tooth]

Hei Apriljente, hvordan går det med deg?

 

Jeg ringte Ullevål i dag og fikk vite at morkaketesten utviklet seg fint og at de ikke hadde funnet noen feil med kromosomene til hverken mitt eller den andre kvinnens barn. Det var jo utrolig gode nyheter. Vi skulle få endelig svar på fredag sannsyneligvis.

 

Jeg har jo dessverre en lang ventetid på å se om alt ser bra ut mht andre avvik, feks. hjertefeil. Det kan de først vurdere om en måned, og deretter tar de en ny sjekk i uke 22. Så det kommer til å ta en stund før vi kan puste enda lettere, men i mellomtiden får vi glede oss over den fremgangen vi tross alt har hatt så langt. Nå er det jo en veldig mye større sjanse for at barnet er friskt og at dette kan gå bra.

 

Tenker på deg, og håper inderlig at du også får noen gode nyheter snart!!!

 

Klem,

[apriljente-66]

Hei på deg.

 

Hyggelig at du tenker på meg

For det første; gratulerer! Fra å grue seg til svar om downs syndom og evt. abort, til å høre at alt er i orden - ja det må være en meget stor gave! Men håper dere nyter og koser dere med den lille i magen og håper det ikke er noe hjertefeil å se. Hva skjer i såfall om dere får den beskjeden? Det er vel også ytterst sjelden at fosteret har det, eller??

Har det i såfall noe med nakkefold å gjøre?

 

Om meg; vel... kroppen har jo vært i protest på å la seg påvirke av nedreguleringssprayen (først reguleres man ned til å ikke å danne egne egg, til å stimuleres opp med sprøyter slik at eggene skal bli mange og med god kvalitet)...i 2 omganger. Så skulle jeg starte rett på noen sprøyter, men først måtte jeg ta en eggløsningssprøyte for å få ting i gang igjen (da i naturlig syklus). Men neida; blodprøven viste lite progresteron slik at eggløsning ikke har skjedd. ! Hva skjer??

I dag var jeg hos legen igjen, og det er mulig noen cyster å spore. Dvs tomme eggeskall...Så nå må jeg vente til neste mens, så ringe for blodprøve og så en UL på dag 2...phu..

Legen gav meg håp heldigvis. Er så redd for å høre at det ikke er noe håp for meg... Men heldigvis jeg var glad når jeg gikk ut derfra. Bare ha litt ekstra Tålmodighet..(det er jeg ikke spes kjent for..hehe)..

 

Men så lenge det er egg - er det håp pleier jeg å si. Håper overgangsalderen lar lenge vente på seg ;o)

 

Klem