Besøk på sykehuset

[Anita65]

Ser at på andre sider her, er det en del diskusjoner om akkurat dette. Det virker som det er en del ulike meninger om dette temaet. Da jeg fikk min første, hadde jeg ikke tenkt så mye på det på forhånd og tok i mot alle som ville komme. Selv om jeg hadde problemer med amminga og var sliten. Men etter 2. og 3. fødsel var jeg mer bevisst. Etter de fødslene fikk bare mormor / morfar komme, for jeg reiste hjem etter 2 dager. Da kom tanter og onkler med familier samt farmor / farfar i løpet av de første dagene. Syns det var slitsomt, bare dager etter fødselen. Men ville jo ikke ha så mye besøk på føden heller. Ikke enkelt dette.

 

Hva har dere her inne blant de mer modne gravide tenkt å gjøre det ? Interessant å høre. Man vil jo ikke skuffe noen, men det er nå viktig å ta hensyn til seg selv også. Man har tross alt gått gjennom en fødsel, med de ettervirkninger den har.

 

Skriv litt om deres erfaringer og hvordan dere har tenkt å gjøre det.

[Anonym bruker]

Det er mange som begrenser besøk på sykehuset. Man er jo sliten, og har behov for å komme seg. Folk får heller vente med å komme til man er kommet hjem, bortsett fra besteforeldre da.

[Ma-i]

Hmm..

 

Jeg er litt omvent jeg da.

Syns det er greit at mest mulig familie kommer på sykehuset, da slipper jeg oppvask, servering og ha folk sittende i timevis.

På sykehuset blir de jo bedt om å gå etter en stund.

 

Venner og sånt har jeg stort sett gitt beskjed til jeg foretrekker 2 uker hjemme før besøk. Man er jo sliten og vil komme seg.

De som vil møte meg på cafe i den tiden er velkommen til det, men ikke hjemme liksom. Tror jeg vil ha mer enn nok da.

 

Men tar det vel litt ettersom, var ganske sprek sist gang, vi ble der jo i 5 dager fordi jeg fødte i uke 35 da, så fikk jo tid til mere besøk sånn sett.

Syns bare det var greit å slippe ekstra oppvask og sånn jeg da..

 

 

[roru]

Dette kan være litt vanskelig for enkelte. Jeg har hatt problemer med ammingen av de to første og besøket har gått seg til. Var glad for alt besøket jeg fikk på sykehuset første gangen, for det var midt i romjulen og vi var på julebesøk hos mormor og bestefar, så nær slekt fra den siden kom på besøk der. Andre gangen fødte vi her på Lillehammer og det var ikke så altfor mye besøk her heller, da slekten på farsiden er liten og venner av mor hadde over 3 timers reisevei. Vi vil prøve at vi ikke får mer enn ett besøk om dagen her hjemme eller at de venter til helgene, når pappa også er hjemme. Kanskje kommer mormor og hjelper til litt hjemme i begynnelsen nå som ho gjorde når nr. 2 kom. Noen naboer av oss kom hjem til oss med barselgrøt og alt tilbehør ved andre fødselen og det var kjempekoselig (nesten 80 år begge to), de var veldig forsiktige og ville gjerne ha en dag som vi bestemte oss for, for de ville ikke være til belastning. Veldig rørt over en så beskjeden entre. De mest forsiktige venter litt eller sjekker gjerne om det passer og kommer ikke før det er klart. Tror det kanskje ordner seg denne gangen for dere. Bare si ifra på en pen måte, dersom det blir for slitsomt:-)

[nicco]

Vi bor langt unna familien, og de bryr seg heller ikke så mye, så for oss har det ikke vært noe problem. De kommer liksom etter et par måneder....Jeg har også dratt hjem 4 timer etter fødslene, og det er fordi jeg har vært i form til det, er nærmest hyper etter en fødsel, og ungen har hatt det bra og jeg liker meg bedre hjemme på sofaen enn i en sykhusseng. Mitt problem har vært litt at vi bor på et lite sted og folk er nygjerrige. Så hvis de tror jeg har født eller det nærmer seg, så sender de ungene sine til oss for liksom å leike med våre andre barn. Og med 3, 4, 5 unger selv så orker jeg i alle fall ikke unger i huset som ikke er mine egne. Når jeg nevner for foreldrene at det kanskje passet litt dårlig, så stiller de seg helt uforstående. Jeg synes det er greit med besøk de første dagene hjemme, har en mann som varter opp, men folk bør jo kunne ta et nei for et nei, ta en telefon og spørre i alle fall. Her er det også skikk med sengemat, dvs. folk som kommer på besøk har med seg en kake eller noe slikt.

[baffy]

Denne gangen hadde jeg bare besøk av mann & barn + mine forldre første kvelden og ga beskjed via mannen min at jeg helst ikke ønsket besøk den andre kvelden. Og det var deilig!!

 

Gjør det heller sånn at svigers og svogerfamilie kommer hit en tur neste helg (etter nesten 2 uker etter fødsel) + at min mor arrangerer 40-års selskap for meg neste lørdag hvor min nærmeste familie kommer.

 

For meg føles det som en bra løsning nå.

[Anita65]

Det er litt sånn jeg tenker jeg også. Jeg orker ikke å bli nedrent av besøk på sykehuset, kun mann og barn og mine foreldre. Så får heller andre vente litt, til jeg er kommet hjem og har fått slappa av.

 

Men hvordan er det vanlig å gjøre det mht mat / servering ? Vi har alltid varta opp med mat osv og folk har jo en tendens til å sitte noen timer.. Her er det kun mine foreldre som har hatt med seg noe å spise. Min mor har alle gangene laga favorittkaka mi, veldig kjekt. Men det virker ikke som folk tenker på å ha med mat når de kommer på barselbesøk. Hva er dere andre vant med ?

[Anonym bruker]

Hva med at mannen fikser mat og servering? Ellers synes jeg det holder lenge med en kaffekopp og kjøpekaker.

[Sweet tooth]

Da vi fikk en gutt for et par år siden ønsket jeg bare at mine foreldre og bror skulle komme på besøk (min mann er enebarn og hans mor bor for langt unna til at det var aktuelt at hun skulle komme) Jeg ønsket en rolig tid og konsentrere meg om barnet. Var ganske mye som skjedde på barselavdelingen, tester som skulle tas av barnet osv, så dagene gikk fort i tillegg til å streve med ammingen osv siden det var mitt første barn.

 

Jeg ringte og pratet med min beste venninne morgenen etter fødselen, men følte meg ikke klar for besøk av henne før ca. 10 dager etter fødselen tror jeg, fordi det var så mye stress rundt ammingen fra sykehusets side ettersom barnet hadde litt lav fødselsvekt.

 

Vi sendte sms til venner og familie om den gode nyheten, og husker en tante og onkel som jeg ser ca. en gang i året eller sjeldnere, ringte foreldrene mine og hintet om at de ønsket å besøke oss på sykehuset- noe jeg synes var helt unaturlig (og heldigvis min mor avverget)!

 

Jeg har veldig gode minner fra den første barseltiden, selvom det var stress med ammingen, nettopp fordi vi hadde mye ro rundt oss. Etter ca. en måned begynte vi å få flere venner på besøk, og de ble maks et par timer, og foreslo ofte selv å ta med noe å spise på el. Men selv så korte besøk kan være slitsomt, avhengig av hvor lite søvn en får... Men det er jo selvfølgelig veldig koselig å vise frem verdens vakreste baby også, da :-) Mitt råd er: Ikke la deg presse til å ta imot folk du ikke føler for før du er klar for det selv. Og det vet du ikke før du er i situasjonen. Så det kan være greit å si til folk på forhånd at DU tar kontakt når dere er klar for besøk, det gjorde vi - og de fleste tok hintet :-)

[amilde 11.06]

Da jeg fikk mitt første barn kom første besøket 2 timer etter at babyen var kommet!!! (det var samboeren til bestefaren) Det likte jeg ikke. Lå på det rommet hvor man ligger etter fødsel og før man kommer til barselavdelingen.(hva kaller de det rommet??) Den stille tiden jeg skulle ha alene sammen med babyen ble amputert. For å unngå dette sa vi ifra andre gangen at vi ikke ønsket besøk første dagen på sykehuset. man er jo gjerne sliten og sår første dagen og føler meg ikke så opplagt til å være sosial med tanter, onkler og søskenbarn..

[Anonym bruker]

Synes det er fint å vite dette, for jeg har ofte hatt dårlig samvittighet når jeg ikke har besøkt venninner og slektninger første eller andre dag på sykehuset. Innbiller meg liksom at de ligger der og lengter etter at verden skal komme og se vidunderet og gi oppmerksomhet. Husk at det er pent ment fra besøkernes side, men det er greit å sette tydelige grenser, så folk vet hva de skal gjøre og ikke.

[Anonym bruker]

På det sykehuset jeg skal få mitt barn har de en "mor-barn vennlig" fødeavdeling, der det faktisk er kun far, søsken og besteforeldre som får lov til å komme på besøk. Det synes jeg høres kjempefint ut når jeg tenker tilbake på den gangen jeg fikk min første - to dager etter fødselen satt jeg med 13 besøkende på besøksstuen med ei tulle som skrek av hjertens lyst fordi mamma ikke hadde begynt å produsere melk.... alle skulle se og alle skulle dulle og komme med gode råd :-) nei, ser frem til et mere koselig og fredfullt opphold denne gangen ja