Får sikkert endel pepper nå...........

[Anonym bruker]

Det er noe jeg tenker litt på innimellom. Pappaen til babyen min er en utrolig flink pappa. Har er morsom, stor og sterk, han er virkelig helt oppslukt i babyen. Alle barn og voksne blir veldig betatt av han.

 

Jeg elsker babyen min like mye men er kanskje ikke såå morsom og har kanskje ikke så mye energi heeele tiden. Er så redd for at han skal bli altfor pappadalt. Så langt er babyen vår like opptatt av oss begge, men jeg er sikker på at den dagen kommer, at han foretrekker pappa. Og jeg tror jeg kommer til å bli litt lei meg. Babyen er 11 mnd nå.

 

Jeg er selvsagt overrlykkelig fordi barnet mitt har en så flott pappa. Men jeg sliter litt med meg selv og gir alt jeg har av energi til babyen, og er derfor litt bekymret for at jeg skal slite om babyen ikke vil til meg lengre...

 

Jeg vet akkurat hvor dumt dette innlegget virker for mange så jeg trenger ikke sånne svar. Lurer på om det er andre som tenker litt som jeg....?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje du må stålsette deg litt mot at det kanskje kan skje. Uansett hvordan man gjør det, så er det ofte mor som gjør de "kjedelige" tingene som mat og stell, mens far i hovedsak gjør de morsomme tingene som å leke... Det blir vel ofte sånn at babyen da vil vende seg mot far for å "ha det gøy". Men jeg tror at dersom babyen feks slår seg, så er det mamma han vil til...

 

Jeg skjønner litt hva du mener. Fantastisk å ha en flott pappa til babyen, men babyen er jo mest "min"...

 

Var kanskje ingen trøst, men du skal nå vite at du ikke er helt alene!

[Expat]

Jeg hadde det sånn det første året. Jeg var bare business, pappa'n var moro. Det blir bedre etterhvert, nå er mamma allerbest!

[TurboPrinsessen:-)]

Jeg har det ikke som deg, men tenkte jeg ville svare likevel. Pappa`en her i huset er mye vekke grunnet jobb, så jeg unner han alt det han kan få, håper også hun sier pappa først, når han er hjemme da. Han går glipp av så mye ellers stakkar, jeg er så heldig å få være med henne hver dag...

I dag kom jeg til å tenke på at jeg ikke får datteren vår til å le like mye som han gjør osv...

Nå er ikke vår situasjon lik, men kanskje det kan hjelpe deg litt likevel?

Jeg tenker som så at vi kommer til å få forskjellig kontakt med henne, det er vel helt naturlig. Selv om hun skulle bli pappadalt, så er no mamma alltid mamma...

 

Det jeg prøver å si er at dere har begge mye å tilby barnet deres, på hver deres måte:-)

 

Uff, dette kom ikke frem slik jeg håpet, men håper du skjønner litt likevel...

Synes ikke det er et dumt innlegg... vi tenker no på så mangt, godt å få luftet det litt:-)

 

[3 *guttemamma]

Hvem som er mest populær går litt i bølger har jeg funnet ut og det kommer an på situasjon også. Min eldste gutt er 8,5, neste er 5,5 og minsten er 9 mnd. Alle er mammagutter når det passer dem og pappagutter når det passer dem:) Men så er det ofte sånn(ikke alltid da) at mødrene ofte tar mest av diskusjoner og grensesetting og derfor får litt mer konflikter med barna. Jeg har funnet ut at av og til er mamma til for å tynes Men på den andre siden så står vi for veldig mya av kos, nærhet og trygghet også, så da er ofte mamma god å finne til trøst og trygghet. Pappa også selvfølgelig men kansje han er kulere? Tror egentlig barna foretrekker begge foreldrene jeg til hvert sitt "bruk" om du forstår. Jeg har også tenkt som du noen ganger når de store guttene har vært med pappa på tur el vært alene hjemme. Han er superflink med dem og da er de veldig pappagutter en stund etterpå men de er veldig glade for at mamma er der også

[Anonym bruker]

det blir litt likt ja. Jeg ser jo baby mer enn pappaen til daglig fordi jeg er hjemme med han, og selv om pappaen ser han hver morgen/ kveld og i helgene er det litt mer sjeldent med han. Men jeg setter jo også pris på at de har bra forhold. Som sagt har jeg ikke merket at han foretrekker en av oss enda. Han ler masse med meg og ser på meg hele tiden viss pappan holder han.

 

Hmm..jeg får nok bare glede meg over at han har en utrolig flott pappa.

[*toppris*]

skjønner godt hva du mener og det er all din rett til å tenke slik.. men slik er det jo bare, du er og blir mamma, på godt og vondt:) er selv alenemamma til gutten min, så det er eg som er der mest og som kommer til å være den fæle... under skriking osv, irettesetting senere så blir det min opg.. pappan får vanlig samvær og da blir det jo selvsgt gøye ting, alt for at gutten skal ha det konge... så blir nok veldi pappagutt etterhvert ja.. uff, gruer meg... men slik er det jo bare...

[Anonym bruker]

hmmm..har tenkt endel på dette selv. Min baby er bare 4 mnd da..men synes liksom aldri han smiler til meg..bare pappan...

[Anonym bruker]

tenkte jeg skulle prøve å svare her jeg også.. er ikke helt i samme situasjon, men har tatt meg selv i å tenke litt sånn, nå er hun bare 2 1/2mnd da.. men har allerder tenkt sånn...og mammaene er jo ofte de som er "strengest" og som ordner det meste praktiske og pappan er liksom dem som er mest leken- sier ikke at jeg ikke leker med henne-

så vi føler kanskje det litt sånn at de foretrekker pappan da.

 

men en ting- blir ikke helt det samme men barn er barn og etter den erfaringen så stresser jeg ikke sånn med det, men jeg jobber i barnehage. og jeg er ikke redd for å leke med barna og lar dem ofte utfordrelitt, MEN jeg setter grenser og viser når de har gått for langt. er ikke lang sint eller noe sånt, viser tydelig når de har gjort rett og galt. og da har jeg tenkt mange ganger npr barna heller går til den de vet de triller rundt lillefingeren , at jeg kanskje ikke er så populær. men foreldrene forteller meg ofte at de snakker veldig masse om meg hemme og at setter veldig pris på meg, og hvis de er syke, eller lei seg har jeg ofte opplevd at de helst vil være hos meg- selv om vi kanskje akkurar har hatt en diskusjon.

hvertfall- det jeg vil frem til da er at jeg opplever det sånn bare ved å være en voksen i barnehagen, og nå er vi mammaer og tenk så mange sånne situasoner vi kommer opp i, og jeg tror egentlig at det ofte blir litt sånn, pappa er den man leker og har det moro med, og der er det trygt og godt, men his mamma er det tryggest.

grensesetting gir trygghet vet dere!

 

dette ble innmari rotete skrevet, men håper du skjønte litt hva jeg mente- at selv om vi mammaerikke alltid får mest oppmerksom het vil vi alltid være veldig viktige for barna våres. kanskje dem viktigste....og kanskje vi merker det mer når de begynner i bhg, el dagmamma og vi ikke ser dem og de ser oss hele dagen, hver dag!

 

kom jo ikke akkurat ut sånn jeg ville da men...

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg har et par sånne gutter jeg også, Storebror på 4 er helt oppslukt av pappa`n sin. Men jeg er ikke veldig bekymret, for det er meg han kommer til når han vil ha trøst, når han vil lese bok, når han vil kose eller gjøre andre rolige aktiviteter.

 

Så slapp av, det er ikke en foreldrekonkuranse.

Vis barnet ditt at du elsker både det og pappa`n.. det er igrunn alt du behøver å fokusere på.

 

Lykke til.

[♥sjiga♥]

hei hei

ikke noe pepper fra meg.

 

vet du! da datteren min var mindre var hun en ren pappadalt og noen ganger var jeg en smule sjalu jeg ønsket at hun skulle se likke beundrene på meg når jeg kom inn i romet som hun gjorde når pappan kom jeg ønsket at hun skulle løpe mot meg og rope mamma mens hun lo slik hun gjorde når pappan kom. slik var det til hun var tre år og så pluttselig var hun mamma dalt og det var kos men faktisk ganske slitsomt at hun bare ville til meg hele tiden.

 

så da hun endelig ble pappadalt igjennøt jeg det

 

og las merke til at hun nok altid hadde vært glad for å se meg men det var denne gode pappan da.

 

nå er hun både mamma og pappa dalt og det er greit men jeg er bare glad for at jeg har gitt mine barn en så god pappa som elsker å være med barna sine og finne på ting med dem.

 

sjkønner du er redd for det men det er ikke en konkuranse. ikke slit deg ut med å være morsom bare kos deg med barneditt når du kan og finn på ting som du har lyst til å dele med din baby. og la han ha sine gode stunder. skjønner at det ikke altid hjelper men det er det du kan akkurat nå. og du er heldig som har en mann som er engasjert i sitt barns liv.

[glad_jenta]

pepper nei:) vi føler alle forskjellig.Jeg synes det bare er moro att min sønn på 10 mnd. er pappagutt jeg,sier pappa dagen lang å synes det er så stas med pappa:) Men barna er like glade i begge foreldrene,det er jeg overbevist om:) vet ikke om det var svarene du ville ha men...