"Det er bare å slappe av" Setningen bak mange følelser!

[ano`num *17.03.10*]

Når jeg tenker tilbake på de siste årene nå....

Hvor mange ganger har vell ikke akkurat den setningen der kommet til oss. Fra mange kanter, og velmenende fra de alle. Uten at de fleste egentlig aner hva de snakker om.

Setninger som dette har skapt mange følelser, mange gråtetokter. Mye sinne, frustrasjon og oppgitthet.

"Skjønner de virkelig ikke mer en som så?" har vært et spørsmål som har gått igjen. Alle de gangene de har bedt oss tenke på noe annet, reise på ferie eller skaffe oss en hobby.

Skulle det liksom gi oss riktige hormoner til rett tid, bedre sæd? Et klart egg og ei supert sædcelle på en gang? Neppe....

Vi følte det jo slik de første månedene vi prøvde. Kanskje skjer det denne gangen. Så gjekk tiden, og frustrasjonen, ventingen og håpet vokste. Til slutt var det umulig å tenke på noe annet over lengre tid.

 

 

Nå begynner jeg jammen å lure!

Det virker som det faktisk er noe i det....

 

Vi har -som de aller fleste vet. En lang historie bak oss med prøving og hormoner nå.

Håpet svant egentlig ganske mye.

Det surret mange tanker rundt emner som "orker vi egentlig mer nå?".

Vi var satt opp til nytt forsøk. Men vi telte på fingrene, forandret mening flere ganger om dagen. Kansje adopsjon var tingen? Skulle vi gi bort babyleker og klær?

Adopterer vi, har vi jo ikke behov for de aller minste str likevell!

 

"Gi faen" følelsen var stor. Men vi orket ikke gi fra oss plassen til neste forsøk. Fremtiden var satt i dager for fremganger mot et barn! Hva skjedde hvis vi ga fra oss de dagene? Hvordan følte vi oss da? Var det egentlig det vi ville?

 

En midlertidig avgjørelse ble tatt. Vi (jeg!) startet på primolutt. Kjøpte oss litt mer tenketid. Bestemte vi oss for å avslutte, var ikke det noe skade i det. Ville vi gå for det, måtte mensen komme når den skulle.

 

Vi ønsket å gå for det!

Tok det som en selvfølge at mensen kom 2 dager etter kuren var over. Det gjør den alltid. Men vi ventet, og ventet.

Ingen mens kom.

Tanker om en graviditet fantes ikke!

Ei uke etter kurslutt var frustrasjonen stor. "Drittkropp! Var jeg blitt imun?"

Ringte Sankten og fikk en smule tilsnakk. Jeg hadde jo ikke testet.

 

Snakket med mannen selv når han kom hjem fra jobb.

Vi diskuterte test. Skulle vi gidde å teste?

 

Det ble bestemt at vi skulle teste!

Da kunne vi ringe klinikken igjen dagen derpå å få vite hva som skjedde videre.

 

Jeg var dum nok til å teste mens mannen var på butikken!

La fra meg testen på gulvet, og ble irritert da jeg så at det bare kom opp ei linje. (Digital CB) Nå var det vell feil på den igjen!

Tror jeg holdt på å falle av do, eller opp i da jeg leste "Gravid".

Trådde på meg buksa og løp frem & tilbake på stua.

Når jeg endelig hørte mannen i døra løp jeg ned. Rev han ut av en samtale (stakkars uvitende elektriker i andre enden!) snodde han inn på badet og hentet testen fra lomma. Mens tårene trillet.

Gjett om ikke han lo da.... Må ha vært litt av et syn!

Løpe gråtende rundt med en påtisset test i lomma.

 

Nå har vi hatt ei uke med frykt. Tankene viker ikke unna på dagtid, og nettene er fylt med mareritt. Jeg drømmer at vi har oversett noe viktig, at jeg mister. Egentlig om det meste som kan gå galt.

Jeg angrer sykt på all den kunnskapen alle de årene her har gitt meg.

Akkurat nå skulle jeg gjerne vært naiv nok til å ta det som en selvfølge at det ville gå bra!!

 

Jeg tør ikke tenke på meg selv som gravid og vente barn, men gravid og i en tilstand.

Jeg har prøvd å gå over til forumet gravide slitere, men føler meg ikke trygg nok til å være hjemme der. Jeg er enda klar for en ny "mens" og flere runder.

 

Du er helt utrolig om du har lest helt hit!

Takk! Jeg måtte bare lufte alle tankene mine....

 

Kanskje er det noe i ordene om å klare å tenke på noe annet? Ikke være så fokusert?

Men for å være helt ærlig! Jeg tviler på at jeg hadde blitt gravid av å reise til syden, eller skaffe meg en hobby altså!

[mature42]

....skrive bok du!!! :-)

 

Synes du er flink å få ned det sikkert så mange føler...

 

Jeg er "bortskjemt" da jeg for det første har en gutt på 14 år og nå ble jeg jammen gravid på første forsøk også! Skjønner faktisk, etter å ha lest inne på disse sidene, hvor utrolig heldig jeg har vært.

 

Bare innse fakta: Du er gravid! Det er nå du skal ta til deg setningen du hater: ...slapp av.....

 

Hurra for deg!

 

 

 

[ano`num *17.03.10*]

Jeg har faktisk skrevet bok.

Jeg har skrevet to!

 

Men aner ikke noe om forlag.....

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

ÅH!

sitter her med tårer i øynene og en diger klump i halsen*fårikkepuste*hehe....

Dette var rørende å lese..

og jeg kjenner meg igjen i det du skriver og jeg HATER!!!!!DENNE SETNINGEN!!!!!

Skjønner ikke folk at det faktisk er ganske frustrerede å ikke bli gravid etter 3år?

til meg sier de:jamen du har jo vært gravid 2 ganger før da!

HVA FAEN spiller det for noen rolle da????jeg VIL bli gravid NÅ!!!!!

 

Obs!var jo deg jeg skulle skive til,og ikke om meg-sorry litt engasjert her....

 

MEN KJÆRE DEG!

Du MÅ prøve å slappe av og nyte graviditeten,vet at det kan være vanskelig!men det går faktisk som regel bra når man har blitt gravid vet du :-)(tenk på ALLE de som blir gravid og det går bra for!)

Desuten er det jo DIN tur nå!HELDIG GRISEN!!!

prøv å koble ut alt du har lest(hehehe ikke veldig lett det vet jeg for jeg har også vært her inne en stund nå å fått meg meg veldig mye i bagasjen som jeg ikke hadde visst om hvis jeg ikke hadde vært her..)

 

Ønsker deg lykke til!

Masse klemmer

fra

 

[ano`num *17.03.10*]

Bra du ble engasjert!! )

 

Vet du, jeg prøver så godt jeg kan å bare slappe av. Nyte dagene!

Men det funker jo ikke!!

Hver morgen tenker jeg "takk & lov, jeg fikk ikke mensen i natt heller".

Hver gang jeg føler at jeg er sulten får jeg helt panikk. Nå må jeg for all del ikke glemme å spise slik at spiren ikke får den næringen den trenger og drar sin vei. Syke tanker. Men det er ikke jeg som lager dem. Ikke med vilje hvertfall.

 

Snakket med ei venninne her en dag. Det ble seff litt baby-prat da.

Der hun bla nevner at de slet jo så lenge. Så endte det med abort, de måtte slite litt til før de ble gravide. De syntes det var helt grusomt, og håpet jeg blir gravid snart.

De jobbet bare i 5mnd for å bli gravid første gang, og 3 for å bli gravide igjen.

Hva i all verden er vell det?

Pice of kake!

 

For oss så blir det jo bare sann omtent.

Tja, 5måneder var vell det vi måtte vente for å få starte med utredning. 3måneder måtte vi vell vente før vi fikk svar på de første prøvene. Sann ca.

[ano`num *17.03.10*]

Kom på en ting til....

 

Når jeg oppdaget at jeg var gravid, ringte jeg til mamma. Ganske frustrert pga primolutten.

Hun viste ikke noe særlig om det.

Men vet du hva hun sa.

 

"Det skrives jo så mye om emnet. Hadde det vært negativt hadde vi vell hørt det."

 

Eh, øh, hæ??

Synest ikke det skrives noe særlig om emnet jeg! Ikke offentlig. Jeg kan bare huske at det har vært oppe i media da de truet med å legge ned Sankten....

Det er mye vi egentlig kunne tatt tak i og fortelle om.

Men for alle det ikke gjelder, er det vell ikke av intresse.

[Emilia og lille Oliver:-)]

Kjempefint skrevet, fikk litt håp nå;-)

Jeg kjenner med veldig igjen i de kommentarene fra folk. Jeg hater også kommentaren "dere har jo så god tid"...grrrr....MEN tilbake til deg...

Gratulerer så mye med graviditeten...Du skal se at det går bra!! Masse lykke til, bare vent, vips så er du over de 12 skumle ukene:)

 

Klem

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Kjenner meg såå godt igjen... fint skrevet..

[*Lenn* :-))]

Det er som om du skulle ha skrevet mine tanker......

 

Jeg har også fått tusen velmente råd og kommentarer...

Og jeg må også innrømme at jeg har tenkt på dette med stress.

Etter 2 spontanaborter, en exu og fem forsøk, fant vi det best å ta en pause et par måneder før vi begynte på igjen med nytt IVF forsøk nå i januar. Det kunne jo ikk skade å ha sex i pausen.

Jeg ante faktisk IKKE noe om at jeg kunne være gravid etter nyttår (ja helt seriøst....) Skjønte ikke hvorfor jeg var så kvalm i perioder, hadde treg mage etc. Lurte på om det var bivirkninger av sprayen eller noe (men leste jo at det ikke var det da...)

 

Da jeg så testet positivt i januar - TROR du det var mange som kommenterte "Ja men der ser du!! Når du slapper av og gir f*** så blir du gravid!!" Og må ærlig innrømme at jeg begynner å lure selv også.... Er det noe i det? Eller er det oppskrytt? Det får jeg vel egentlig ikke svar på.....

Uansett blir det for enkel løsning....Prøv og slapp av.....

*STØNN* De skulle bare ha visst!

 

Jeg vet også sååå godt hva du gjennomgår nå....Det er akkurat sånn jeg følte meg ved denne graviditeten....Hver gang jeg gikk på do så forventet jeg å se en blødning....Og hver gang den ikke kom så takket jeg nesten Gud......

 

Håper du klarer å slappe av når du ser at hcg stiger fint og klarer å bli rolig når du (snart) ser hjertet slå...)

 

Lykke til gamle venn )

 

Klem

[Gjest]

Nydelig skrevet!! Tenkte på det, kanskje det er noe i det...hadde jo akkurat hatt ett negativt icsi forsøk og hadde gitt opp, ville bare få siste forsøket unnagjort for jeg ble sikkert ikke gravid da heller...og skjønte ingenting da testen jeg tok for sikkerhetskyld slo ut positivt...jeg som hadde gitt opp...haha

[mayla22+gull i magen :o)]

Blir nesten litt rørt av at du klarer å sette ord på det så mange av oss har opplevd... Jeg hatet denne setningen selv, men det var først den mnd jeg ga totalt f*** at jeg ble gravid! Etter mislykket icsi og 5 mnd igjen til bryllupet, var det ingen som skulle fortelle meg at jeg kunne bli gravid. Og enda jeg gikk dårlig i mange uker, var det ikke snakk om å teste. Og når testen var pos ville det ikke gå opp...

Jeg har oxo mange ganger tenkt på om det var fordi vi ga opp, det passet ikke, vi tenkte ikke på det. Nå var det bryllup som gjaldt, og ljeg la inn kjolen min samme dag som jeg testet neg etter icsi.

Når de spurte etter siste mens og el til helsekortet, kunne jeg nesten ikke svare... For jeg visste ikke når el hadde vært eller hvilke dager vi hadde hatt sex på!!! For første gang på over 2,5 år hadde vi gitt opp, og da kom spiren )

 

Alle de følelsene du har nå er helt normale, jeg har det litt sånn enda, og er 15+6 i dag. Helt utrolig at man har kommet så langt... Men jeg har hatt blødninger, kramper, uvi, høyt blodtrykk osv. Likevel går det bra, og om 25 uker skal vi få en velskapt liten baby i armene )

Det samme skal du, og du må bare innstille deg på at dette SKAL gå bra!!!!!!!!!

Ønsker deg masse, masse lykke til!!!

 

Klem

 

 

[mayla22+gull i magen :o)]

Må legge til at vi fikk beskjed om at Maylamannen var nærmest steril, og at vi ALDRI ville klare det på egenhånd. Mirakler kan skje!!!