negative tanker..

[VinterSol+2]

hm.. prøver her inne i håp om at noen vil svare meg..

Har nettopp snakket med en venninne som har.. klarsynte evner. dette tviler jeg ikke på at hun har, ettersom hun feks visste det den dagen jeg ble gravid. Har nettopp snakket med henne, noe som normalt er veldig koselig. Men så fortalte jeg at jeg av og til får så negative tanker.. at jeg tror noe er galt med babyen i magen min..

og i stedenfor å si noe sånt som "tullejenta" eller noe slikt som hun pleier å gjøre, ble hun alvorlig og sa "husk at jeg er her da, om du trenger å snakke om disse tingene, du vet hvordan du får tak i meg, døgnet rundt"

 

Og så rart.. plutselig er jeg full av bekymring, fordi hun ikke avkreftet noenting for meg.. selvom jeg selvfølgelig tar ting med en klype salt, så bekymrer det meg!

Har sånne "vardøger" selv, innimellom, men har liten treffsikkerhet ang meg selv.. derfor blir jeg så forvirret av disse negative vibbene som dukker opp for meg..

 

Er det noen andre som kan føle/se noe i det hele tatt på meg? Uansett avventer jeg til UL den 5februar, og regner med å få vite mer om knøttet da, men inntil da,,

både gode og dårlige nyheter mottaes med takk, er det noe galt, er det bare å takle det, da kommer det jo uansett. jeg trenger bare hjelp til å sortere noen tanker/følelser/vibber her..

 

Er i dag, 24 januar, 17+6 ELLER 17+2

 

utover det er jeg født 230484

[shayan_jente_04.04.]

Kjære vintersol....

jeg er ikke synsk, og har ikke noen evner, men kan trøste deg med å si at vi alle gravide har sånne tanker, det bare er sånn, vi kvinner prøver å tenke begge veier selvom vi egentlig ikke vil det.... så det er bare morsinnstinktet ditt som titter frem ;o) kos deg masse med bebin i magen, gled deg til UL som du ska på neste torsdag, fyll magen med kjærlighet og nyt hver eneste dag av svangerskapet!!!

Jeg selv venter barn i april, har hatt masse negative tanker, men en dag sa jeg til meg selv, hvis at det er noe gærtn med bebin min så må jeg elske henne like høyt uansett, for det er trossalt barnet mitt og bare mitt!

Ikke tenk for mye på ho venninna di, hvis du ser at det hun sa til deg har gått veldig innpå deg og du ikke klarer å forbipassere det så råder jeg deg å ta det opp med henne og spærre hva ho egentlig mente med det ho sa.

Ønsker deg masse lykke videre i svangerskapet og håper at du snart bare er fylt med glede og positive tanker, selvom det er sunt med negative tanker og! Du er helt normal!!!!!!!!

 

klem

[VinterSol+2]

takk for svar:)

Ja, jeg vet at jeg kan virke hysterisk nå. og at å bekymre seg er en mors forbannelse..

Og jeg vet også at uansett hvordan det er med barnet mitt, elsker jeg det. Jeg er aller mest redd for at det ikke lever mer. Senest i dag var det en som er omtrent like langt på vei som meg som opplevde at barnetshjerte hadde sluttet å slå..

vanligvis er jeg ikke hysterisk for sånne ting, for "de skjer jo ikke meg" men akkurat denne gangen.. så gjør det så vondt inni sjela..

jeg vil bare at barnet mitt skal ha det bra. Om det mangler ben og armer, eller har en sykdom.. det er ikke så farlig for meg, så lenge ikke barnet lider,, men jeg er redd for å miste den lille som betyr så mye for meg allerede..

 

Er nok fordi vi har hatt noe problemer i første trimester at jeg er så bekymret.. men jeg skal prøve å ikke tenke på det. Følte meg positiv til jeg plutselig fikk sånne negative tanker igjen..

håper det gir seg snart, og at bittelille i magen sparker til så hardt at jeg vet h*n lever...

 

men det hadde vært godt å vite noe mer frem til det.. selvom en jo ikke får vite noe med sikkerhet før en har sett med egne øyne.

Kanskje er barnet mitt helt i orden.

Kanskje venninna mi bare ville si at "jeg er der for deg om du har negative tanker, så jeg kan hjelpe deg å gi slipp på dem"

-for det kan jo være meg som overreagerer!

 

huff..

 

*bli hønemor*

 

 

[shayan_jente_04.04.]

Hei!

Skjønner veldig godt hva du mener, jeg har hatt samme tanker jeg oxo, om at tenk om bebin min ikke " overlever ", så i begynnelsen før jeg begynte å kjenne spark var jeg urolig hver eneste dag, løsningen ble til at jeg bestilte meg en BABYWATCHER. Med denne kan du trgt lytte til barnets hjerte og berolige deg selv semtidig!

Det var så slit å ringe til JM å spørre hele tiden om jeg bare kunne stikke ned så hun viff lytta på bebin, og når helga kom, da var det ikke noe kosing på meg.....lever barnet mitt tru?

 

Så jeg anbefaler at du bestiller deg en babywatcher! www.babywatcher.no

jeg bestilte extra gele også, det kom på litt ovetr 1000 kr, men var verdt pengene!

Dette et mitt 3. barn, så jeg begynte å kjenne spark tidlig, men den dan i dag pleier jeg å lytte til hjerte for å se åssen barnet mitt ligger!!!!!

Håper det ordner seg for deg!

Må bare si det her før jeg slutter å skrive..i begynnelsen av svangerskapet så hadde jeg oxo problemer, jeg blødde og hadde smeter og slikt....,skkurat når jeg begynte å bli bedre og jeg fant ut at bim fins, så møtte jeg en jente på chatten .

Jegspurte om hun var gravid, da var jeg sånn ca i 10. uke. Til svar fikk jeg ; jeg var fet for 3 uker siden..... så spurte jeg med hva hun mente...og da sa hun at hun hadde en sein abort i uke 28 ( , og at de hadde begravelse for den lille og at han var så livlig og greier,men plutselig så var han så stille....

Siden den dagen har jeg gått og bekymra meg, trodde liksom alltid at det var uke 12 en sku passere også ville resten av veien gå bra...., i dag er jeg i min 29. uke, jeg har gått med den redseln i meg frem til nå, klarer fortsatt ikke å gi slipp på`n, men alikevel så prøver jeg å fylle huet mitt med masse positive tanker.

Så jeg skjønner godt hva du mener, men bit deg i leppa og og smil ;o)

 

 

klem

[VinterSol+2]

vet du, i går natt kjente vi hjerteslagene!

helt absurd, men det var definitivt ikke min puls, for den gikk alt for fort:)

 

Og jeg tror kanskje jeg har kjent litt bevegelse.. så liv er det jo:)

 

Får bare vente på UL nå da, og håpe at alt er i orden, eller i det minste at babyen ikke lider av noe som vil gi den plager.

Uansett om det er noe galt eller ikke er det jo V^ÅR baby, og den skal vi elske så mye som noen foreldre kan elske barnet sitt.