Hva kommer det av at så mange sliter med søvn når det kommer til barn i dag?

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at søvn problemer er det foreldre sliter mest med i dag når det kommer til barn? Jeg virkelig lurer på akkurat dette.

Jeg har min teori men lurer på om noen vil dele det med meg.

[Frk. Hattifnatt]

Jeg tror ikke det bare er i dag... Min kjære tante, kunne fortelle meg at min fetter ikke sov en hel natt før han var nesten 1 år (29 år siden), og min manns bestemor kunne fortelle om at det var vanlig at babyene ikke sov hele netter det første året da hun hadde små også, og (50 år siden)

 

Det som er forskjell i dag er at alle de desperate søvnløse mødrene (meg inkludert) kan snakke sammen om det på sånne forum som dette

[Anonym bruker]

Kanskje fordi i dag vier moren seg 100% til barnet og barnet får bestemme mens før måtte barnet innrette seg etter en travel mor og far. Sånn var det, bang!

Vet ikke. Hva er din teori?

[Anonym bruker]

Jeg tviler ikke på at de slet før vår tid .Men det er fortsatt det vi snakker mest om og alle har så mange teorier. kan vi ikke alle høre på søvn teraputene og følle dette . Så kanskje det hadde vært lettere for oss. Genrasjoner før hadde kanskje mere rutiner over dagene sine og levde med mere ro rundt seg. Bare lurer?

[Anonym bruker]

Tror på trygghet i oss selv . Faste rutiner når barnet er mellom 3-4 mnd og alltid et skritt foran . Jeg tror de 3 første mnd er utrolig viktig for den videre relasjonen mellom foreldre og deres små. Når det kommer til tryggheten i det lille barnet og søvn. Dette er litt av hva jeg føler litt på.

[Aga:-)]

Hm. Jeg tror på tryggheten i meg selv, og tenker at mine babyer ikke trenger faste rutiner før de er eldre enn bare noen få måneder. Hvis jeg følger mine barn og ser deres behov helt fra dag én, vil jeg og barna mine knytte seg til hverandre på en sunn, solid og trygg måte. De første leveårene er helt avgjørende for videre utvikling av kontakt- og relasjonsevne, og derfor tenker jeg at det å bli sett og møtt på sine behov er det aller viktigste for babyen. Jeg tror absolutt ikke på skrikekur og strikte rutiner på en 3 mnd baby.

 

Alle aldre har sine utfordringer, og alle barn er ulike. Det er jo bare sånn det er. En må også tenke på og virkelig anerkjenne at ingen sitter med fasiten til den rette måten å håndtere et barn på.

[Anonym bruker]

Forstår det du skriver . Men dette jeg skriver om de første 3 mnd har ingen ting med rutiner å gjøre eller skriking. Det er akkurat dette som kanskje er noe av det vesntlige at den ny fødte skal trygges med mat , kjærlihet og ro. Jeg har bare mine tanker om hvor viktig de første leve årene er for de minste og det er godt vi har en fokus. Barn er helt klart forskjelige og vi alle gjør det beste vi kan. Jeg ønsket å dele at ut i fra min erfaring har det vært godt med forutsigbarhet og rutiner. Spesielt når det kommer til det som har med søvn å gjøre. Takk for ditt innlegg.

[Anonym bruker]

Jeg er også en stor tilhenger av rutiner og forutsigbarhet for babyen. Jeg tror dette, sammen med mye ro, kroppskontakt og trygge rammer, skaper harminiske barn som sover godt både dag og natt. Mye flying og flaksing hit og dit er kanskje ikke det beste for små kropper? Livet må jo endres når man får barn, men det virker ikke som om alle vil innse dette... mange inntrykk (stadige besøk, kafe, kjøpesentre osv) tror jeg skaper urolige barn - og mulige søvn-/innsovningsvansker.

 

Vil bare bemerke at jeg IKKE er for skrikekur, og har heller aldri måttet benytte meg av det.

 

Får sikkert mye pepper nå

[Anonym bruker]

Jeg er enig i mye av det anonym over her skriver. Allikevel mener jeg at det må vœre en mellomting mellom mye flaksing og fullstendig ro. Tror det er bra for babyene og bli vant med lyder og lett støy. Mener og ha lest et sted at babyer som hadde aktive mødre i svangerskapet ble mye mer harmoniske enn de som hadde mødre som bare satt og tok det fullstendig med ro.

 

Tror mange mødre gjør barna sine en bjørnetjeneste ved og ile til med en gang de kommer med en liten misfornøyd lyd.

 

Generelt sett mener jeg (kanskje ikke til bittesmå babyer) at man ikke skal overlate til barn og gjøre valg de ikke klarer. Det er foreldrene som må sette rammer og regler, ellers blir det kaotisk og uforutsigbart for barnet.

 

Selv om dette selvsagt gjelder større barn, synes jeg man kan ha det i bakhodet helt fra starten.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror også vi lever i en verden i dag hvor alt går fort og vi skal være med på alt. Dette har ingen ting med at vi ikke skal nyte livet. Men vi må ikke glemme at den lille alltid kommer først når de er så små. Tror på at klarer vi å være litt stille mellom slagene og vise at vi er til stede for din lille uten å prate over hodet på dem mens vi sitter på kafe eller ammer dem. Viser vi litt av det jeg mener med rom for ro. Det er mange som sier i dag "barnet tar den søvnen det trenger" er vel ikke enig i det heller. Vi er der for dem . Vi viser vei og vi gir dem den tiden av ro vile og søvn som de skal ha. Ny fødte barn har på ingen måte et filter som oss og det må vi ikke glemme når vi lever som hektiskt. Håper vi kan tenke litt på det.

[Hoppetussa]

Det er nok en større åpenhet rundt ulike problem i dag, sikkert derfor en får inntrykk av at problemet er så mye større enn før.